Som ung lege var Scharffenberg flere ganger assistent hos sin bror Herman Scharffenberg, som var lege i Eidsberg. Tuberkulosen var utbredt, og Johan Scharffenberg engasjerte seg i spørsmålene omkring en eventuell slektsdisposisjon for sykdommen, dens mikrobiologiske årsaksforhold og utbyggingen av folkesanatorier.
Hans virke som lege var likevel i hovedsak innenfor psykiatrien og som fengselslege. Han var blant annet bestyrer av Kriminalasylet i Trondheim, av Trondhjems sindssygeasyl fra 1903 til 1904 og av Kristiania sindssygeasyl for kvinner fra 1905 til 1908. Fra 1905 til 1914 var han lege ved Kristiania tvangsarbeidsanstalt og hadde legepraksis ved siden av. Fra 1914 til 1919 var han reservelege ved Gaustad asyl. Fra 1919 til 1940 arbeidet han som lege ved Botsfengselet i Oslo. Fra 1922 til 1941 og noen måneder i 1945 var han dessuten overlege ved Oslo Hospitals sinnssykeasyl.
Scharffenbergs var særlig opptatt av arvelighet, herunder slektskapsforhold og psykisk sykdom. Han ivret for en bedre registrering av psykisk syke som grunnlag for forskning og helsetjeneste. Som rettspsykiater og fengselslege kom han i nær kontakt med spørsmålet om forbindelse mellom forbrytelser og psykisk sykdom. Særlig opptok psykopatibegrepet ham. Han mente at det var viktig å avsløre psykopatiske trekk hos ledere i samfunnet, og kom med sterke advarsler mot Adolf Hitler, som han allerede i 1933 karakteriserte som en psykopat, og mot nazismen.
Han var skeptisk til enkelte behandlingsmessige retninger og til sekterisme innen psykiatrien. Han var kritisk overfor psykoanalysen da den fikk tilhengerer i Norge i 1930-årene, og han slo hardt til overfor Wilhelm Reich da denne oppholdt seg i Norge i 1930-årene. Med det pådro Scharffenberg seg vrede fra blant andre forfatteren Sigurd Hoel og psykiateren Trygve Braatøy. Gjennom sin offentlige kritikk av Reich var Scharffenberg delaktig i at Reich ikke fikk fornyet sin oppholdstillatelse i Norge og måtte forlate landet i 1939.
Scharffenberg var også sterkt opptatt av medisinsk historie. Med stipend studerte han kilder i København i 1901 og 1906, og gav ut solide publikasjoner med historiske emner. I 1908 søkte han et universitetsstipend i medisinalhistorie og medisinalstatistikk. Det av ham meget utskjelte medisinske fakultet innstilte ham, men Det akademiske kollegium sa nei.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.