Jan Vincents Johannessen

Lege. Foreldre: Vaktmann Alf Johannes Johannessen (1920–84) og Asta Jeppestøl (1920–). Gift 1967 med sykepleier Johanne Reisæter (1.1.1944–), datter av Vigleik Reisæter og Elisabeth Bleie, ekteskapet oppløst.

Jan Vincents Johannessen er internasjonalt kjent som kreftforsker, og hans bindsterke verk om diagnostisk elektronmikroskopi, som ble utgitt i begynnelsen av 1980-årene, benyttes stadig. Ved siden av sitt virke som direktør ved Det Norske Radiumhospital har han utmerket seg som en meget allsidig kunstner.

Johannessen vokste opp i Kristiansand og tok examen artium 1960. Deretter studerte han medisin og ble cand.med. 1966. Han fattet tidlig interesse for patologi, og etter godkjent spesialistutdannelse ved Universitetet i Bergen 1972 ble han ansatt som patolog ved Det Norske Radiumhospital. 1983 ble han direktør samme sted.

I 1980-årene ble bruk av elektronmikroskopet i undersøkelse av svulster utviklet til en viktig diagnostisk metode, noe som ikke minst skyldtes Johannessen. Hans pedagogiske evner og spesielle kombinasjon av formuleringsevne og uhøytidelighet har gjort ham til en internasjonalt ettertraktet foreleser. Hans forskning, som bl.a. har resultert i omkring 250 bøker og andre publikasjoner, og etableringen av fagtidsskriftet Ultrastructural Pathology bidrog også til at han fikk et internasjonalt renommé allerede før han ble direktør ved Radiumhospitalet. 1979 ble han utnevnt til professor ved Columbia University College of Physicians and Surgeons i New York. Han var president for Den europeiske patologforening 1983–85 og bidrog til en viktig modernisering av foreningen, som senere utnevnte ham til æresmedlem. 1986–94 var han med i styret til Verdens kreftunion (UICC), og han ledet styret for foreningens publikasjonsvirksomhet 1988–91.

Som formann i Landsforeningen mot kreft 1987–88 var Johannessen en sentral aktør da foreningen 1988 ble slått sammen med Norsk Forening til Kreftens Bekjempelse til Den norske kreftforening. I hele sin virketid har han bidratt med informasjonsmateriell for kreftpasienter og materiell til innsamlingsaksjoner, opplysningsfilmer og fjernsynsprogrammer. Flere av programmene er prisbelønte, f.eks. A Yearly Dose om sigarettrøyking (Cannes 1978) og The Cigarette Pack (Helsinki 1985).

Johannessen har ført Radiumhospitalet frem til en enestående posisjon nasjonalt og internasjonalt. I 1990-årene, som for øvrig var vanskelige år for norsk sykehusvesen, styrket Radiumhospitalet sin faglige profil, samtidig som det ble fokusert kraftig på omsorgen for den enkelte pasient. Sammen med Institutt for kreftforskning og (fra 2001) Kreftregisteret utgjør den kliniske delen av Radiumhospitalet en internasjonal enhet av høy klasse, og 1990 ble Montebello-senteret i Mesnali, Ringsaker etablert, et rehabiliteringssenter for kreftpasienter og deres pårørende som er enestående i sitt slag.

Jan Vincents Johannessen har mottatt en lang rekke nasjonale og internasjonale priser, æresmedlemskap og ordener. Han er kommandør av St. Olavs Orden (1994) og av bl.a. den nederlandske Oranje-Nassau Orden, den svenske Nordstjärneorden og den tyske Verdienstkreuz. Han har også hatt diverse ikke-medisinske verv av meget varierende karakter, bl.a. som medlem av Pressens faglige utvalg (1992–), formann i Polyteknisk Forening (1999–) og styreleder ved Nationaltheatret (2001–).

Ved siden av sin medisinske karriere har Johannessen også en omfattende produksjon av malerier, glasskunst og smykker, med bl.a. separatutstilling i Det italienske kulturinstitutt i Oslo. Han har stått for utsmykking av hoteller, kapeller, sykehus og andre institusjoner og designet logo for diverse foreninger og institusjoner, bl.a. Den norske pasientforening, Den norske kreftforening og Montebello-senteret. Han har også laget tekst og design til en rekke presentasjoner fra Verdens kreftunion og tegnet bokomslag. Dessuten har han skrevet musikk og tekster for flere plateartister; bl.a. skrev han OL-sangen til de olympiske leker på Lillehammer 1994.

Jan Vincents Johannessens skarpe tunge og raske tankegang er kjent og til dels fryktet. Men blir man vant til hans utradisjonelle vesen, finner man en meget generøs personlighet.

Verker

    Bøker (et utvalg)

  • Autopsi, 1972
  • Diagnostic Electron Microscopy, bd. 1–2, 1977–78
  • red.: Electron Microscopy in Human Medicine, bd. 1–12, 1978–85
  • Liver Carcinogenesis (sm.m. K. Lapis), 1979
  • Boken om kreft (overs. og omskrevet for norske forhold), 1979
  • Diagnostic Electron Microscopy (sm.m. M. Sobrinho-Simoes), 1982
  • A Modern Cancer Center (sm.m. A. Pihl), 1982
  • A Norwegian Hospital Building and Planning System (sm.m. H. Longva og E. Alvik), 1983
  • Well Differentiated Thyroid Tumors. A Pathobiological Study, dr.avh., 1983
  • Electron Microscopy in Diagnostic Pathology (sm.m. fl.) 1984
  • Kreft i allmennpraksis (sm.m. M. Nylenna og S. Gundersen), 1985
  • Exercises in Ultrastructural Pathology (sm.m. M. Sobrinho-Simoes og J. M. Nesland). 1990
  • Bak skjermbrettet, 1992
  • Kunsten å leve (sm.m. J. Weidemann), 1993

    Filmer (et utvalg)

  • Det hender ikke meg (medforf. og rådgiver), 1979
  • Mot alle odds
  • Kreft i allmennmedisin
  • Kamp for livet

Kilder og litteratur

  • Biografi i NL,bd. 3, 1996
  • diverse intervjuer i Aftenp.,VG,Dagbl.
  • Johannessens egne verker (se ovenfor, avsnittet Verker)

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.