Ingerid Ragnvaldsdatter

Dronning. Foreldre: Den svenske kongen Ragnvald Ingesson “Knaphövde” (trolig død 1130); morens navn er ikke kjent. Gift 1) med Henrik Svendsen Skadelår (død 4.6.1134), sønn av kongssønnen Svend Svendsen (død 1104); 2) ca. 1134 med kong Harald 4Gille (ca. 1102–1136); 3) med OttarBirting (død ca. 1146); 4) med Arne kongsmåg på Ståreim. Brordatter av dronning Margrete Fredkolla (død 1130); mor til kong Inge 1 Haraldsson Krokrygg (ca. 1135–1161), Orm Ivarsson kongsbror (død 1184) og biskop Nikolaus Arnesson (ca. 1150–1225); svigermor til Brigida Haraldsdatter (nevnt 1130–1202); mormor til kong Filippus Simonsson (død 1217).

Ingerid Ragnvaldsdatter har av mange historikere vært ansett som en løsaktig kvinne som nærmest gikk på omgang blant stormenn; hun skal ha vært vakker og utadvendt. Hun hadde evne til å handle raskt og viste politisk teft.

Den svenskfødte Ingerid var ennå ikke voksen da hun ble gift med den danske prins Henrik Skadelår, og ekteskapet, som varte 10–15 år, skal ikke ha vært lykkelig. En gang prøvde hun å rømme med en ung mann ved å kle seg i gutteklær, men den forelskede Ingerid ble avslørt og ble ikke fri før Henrik døde 1134. Hun fikk fire barn med Henrik, blant dem Magnus Henriksson (død 1161), som senere for en kort tid var svensk konge.

Harald Gille, som hadde fått dansk hjelp til å komme på tronen, brakte samme høst Ingerid til Norge og giftet seg med henne. Også ekteskapet med Harald ble vanskelig. Før jul 1135 fødte Ingerid sønnen Inge (Krokrygg). Kong Harald hadde mange friller, og året etter Inges fødsel ble han drept av Sigurd Slembes menn mens han var i seng med en frille i kongsgården i Bergen, der dronning Ingerid også oppholdt seg. Samme natt som Harald ble myrdet, rådslo Ingerid med lendmennene, og fra kongsgården gikk det ut bud om at den avdøde kongens frillesønn Sigurd 2 Munn skulle kongehylles. Så drog Ingerid til Østfold, der Inge befant seg, og fikk ham hyllet til konge på Borgarting.

Noen år etter Haralds død fødte Ingerid enda en sønn (utenfor ekteskap), Orm Ivarsson, som frukt av et forhold med en Ivar Sneis, som vi ellers ikke vet noe om. Hun giftet seg også for tredje gang, nå med Ottar Birting, lendmannen som var formynder for Sigurd Munn. Ottar ble snikmyrdet 1146/47, og Ingerid ble deretter gift med lendmannen Arne på Ståreim. I dette fjerde og siste ekteskapet hadde hun flere barn, blant dem den senere så berømte biskop Nikolaus Arnesson. I disse årene opplevde hun også at Magnus Henriksson, hennes eldste sønn med Henrik Skadelår, gjorde krav på den svenske tronen med utgangspunkt i morens arvekrav; han skal ha stått bak drapet på kong Sverker d.e., og i slaget ved Östra Aros 1160 beseiret han kong Erik, som etter sin død ble dyrket som Sveriges skytshelgen. Magnus var gift med Harald Gilles frilledatter Brigida.

Ingerids sønn kong Inge ble drept i slaget på isen ved Oslo 1161. Orm kongsbror flyktet til sin halvbror Magnus i Sverige, men i innbyrdeskrigen etter Erik den helliges død ble også Magnus drept. Ingerid selv fulgte med Erling Skakke til Danmark, hvor hun skulle bidra til å skaffe støtte til kongsemnet Magnus Erlingsson, noe de også oppnådde. Etter dette vet vi ikke mer om Ingerids skjebne. Hun døde trolig omkring 1170.

Kilder og litteratur

  • HKr.
  • H. Koht: “Norske dronningar,” i SogS 1926
  • E. Bull d.e.: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • S. Imsen: Våre dronninger, 1991
  • N. P. Thuesen: Norges dronninger gjennom tusen år, 1991

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.