Herman Backer

Arkitekt. Foreldre: Korpslege Lars Thalian Backer (1812–84) og Else Margrethe Backer (1832–1904). Gift 1889 med Elisabeth Christiane Boeck (27.10.1868–26.8.1958), datter av kgl. fullmektig Thorvald Olaf Boeck (1835–1901; se NBL1, bd. 1) og Julie Pauline Louise Maschmann (1841–1923). Far til Julie Elisabeth Backer (1890–1977) og Lars Thalian Backer (1892–1930).

Herman Backer var en av de førende arkitekter i Norge i tiårene rundt 1900. Han behersket de fleste stilarter, og markerte seg særlig som opphavsmann til en rekke herskapsvillaer.

Herman Backer tilhørte den kjente kunstnerfamilien Backer. Han hadde anlegg for både musikk og tegning, men valgte å bli arkitekt. Etter examen artium fulgte han i tre semestre undervisningen på arkitekt Wilhelm von Hannos tegneskole for arkitekter i Christiania, samtidig som han arbeidet som murhåndverker. 1875 var han assistent hos stadskonduktør G. A. Bull i Christiania. Deretter studerte han 1876–79 ved høyskolen i Dresden og foretok dessuten studiereiser i Tyskland, Østerrike og Danmark. Fra 1879 var han konstituert bygningsinspektør i Kristiania til han 1882 åpnet egen arkitektpraksis, som han drev frem til sin død. 1904 var han på en lengre studiereise i Danmark, Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia.

Backer vant premier i en rekke arkitektkonkurranser. Hans hovedvirksomhet som arkitekt falt mellom 1890 og 1910 og omfatter forretningsgårder, leiegårder, landsteder, hoteller og kursteder, samt kirker og kapeller. I dag er han best kjent som arkitekt for herskapelige villaer, særlig i Drammensveien i Oslo, oppført for tidens mest fremstående industri- og forretningsmenn.

Blant hans hovedverk er Johanneskirken i Bergen (1894), en nygotisk korskirke med dominerende tårn og fasader forblendet med glassert teglstein. Av de øvrige kirkene og kapeller han tegnet, kan nevnes Landsmarka kapell i Lunde i Telemark (1895), en panelt trekirke inspirert av stavkirker. Av hoteller og kursteder er blant de viktigste Victoria Hotel på Lillehammer og det senere revne Bolkesjø turisthotell i Gransherad, i sen sveitserstil og dragestil.

Som eksempel på bygninger i Kristiana kan trekkes frem Olympen (“Lompa”) fra 1882, en bygning med restaurant og revyteater, som er utført i rikt dekorert nord-europeisk/nordisk nyrenessanse i en blanding av upusset teglstein, huggensteinsdetaljer og pussornamentikk i lavt relieff. Backer-gården i Kongens gate 31 (1895) er en av de første amerikansk-inspirerte 5-etasjes forretningsgårder, men med store speilglassruter satt mellom gjennomgående bærende jernsøyler innmurt i tegl; fasaden, som er forblendet med polert hvit marmor, har dekorative elementer i nybarokk. Alfheim-komplekset på hjørnet av Pilestredet og St. Olavs gate er likeledes en forretningsgård med jernkonstruksjoner og store speilglassruter, her forblendet med gul tegl, i første etasje med huggenstein. Av leiegårder kan nevnes Arbiens gate 1 (1895) i rød tegl med kraftig barokkinspirerte detaljer, hvor Ibsen-museet i dag holder til, og Grev Wedels plass 4, som også er i nybarokk med teglsteinsfasade med plastisk pussornamentikk.

Av de mange villaene han tegnet, kan fremheves villaen Koh i Noor for kammerherre D. Cappelen på Holden i Nome (1886), en rikt utformet teglsteinsbygning i nygotikk med trappegavler, og villaen for statsråd H. R. Astrup på Drammensveien i Oslo (1886–87), som er en pusset murbygning i rikt utformet tysk-inspirert italiensk nyrenessanse. Den rommer nå Det Norske Videnskaps-Akademi. Andre viktige arbeider er hovedbygningen på Atlungstad i Stange, likeledes en italiensk-inspirert murvilla, mens Fridheim på Bjørøya i Krøderen er en trevilla med usedvanlige dimensjoner i rikt utformet, sen sveiterstil med sammensatt bygningskropp, tårn, høye bratte tak og bjelkedekor i gavlene. Det gamle Skaugum i Asker, som han tegnet for minister Fritz Wedel Jarlsberg 1891 (brent 1930), var likeledes i sen sveitserstil med sammensatte bygningsformer og gavler med forskjellige takvinkler, verandaer, tårn og rikt dekorert bygningsdetaljer.

Backer var blant de første norske arkitekter som brukte nyrenessansens former. Allerede i det første kjente arbeidet hans, et konkurranseutkast til “Udstillings- og Foreningslokaler for Christiania Kunstforening” fra 1875, er formspråket tysk nyrenessanse Han videreutviklet dette i den herskapelige villaarkitekturen i mur, som i Drammensveien 88 b for bryggerieier Wetlesen og Drammensveien 88c for vingrosserer Larsen ( villaene ble på folkemunne kalt “Øl og Dram”). I den førstnevnte ble det tilføyd nybarokke stilelementer, i den andre stiltrekk fra østerriksk jugend. Av de øvrige herskapsvillaene han tegnet i dette strøket, kan fremheves Drammensveien 106, en klassisistisk bygning med en representativ søylebåren tempelfront.

Da Herman Backer var 65 år, skrev han: “I min bedre Tid, maatte en Arkitekt kunde arbeide i enhver Stilart som Byggherren maatte ønske, og dog skape Harmoni — altsaa det en moderne Arkitekt kalder 'en Guttaperkamand'.” Hans sønn Lars Thalian Backer ble en av Norges dyktigste funksjonalistiske arkitekter.

Verker

  • Fullstendig verkfortegnelse i Backers biografi i NKL, bd. 1, 1982

    Villaer

  • Koh i Noor for kammerherre D. Cappelen, Nome, Telemark, 1886
  • Drammensveien 78, Oslo, for statsråd H. R. Astrup, 1886–87, nå Det Norske Videnskaps-Akademi
  • Atlungstad, Stange, hovedbygning for godseier C. Wedel Jarlsberg, 1887
  • Fridheim, Krødsherad, for grosserer S. Haug, 1890–92
  • Skaugum, Asker, for minister F. Wedel Jarlsberg, 1891 (brent 1930)
  • Caspa (Kasbæk), nå “Bergehus”, Drammensveien 106, Oslo, for ingeniør A. Stabell, 1895
  • Skarpsno, Drammensveien 88 b, Oslo, for bryggerieier H. Wetlesen, 1900
  • Drammensveien 88c, Oslo, for grosserer Alfred W. G. Larsen, 1901

    Kirker, hoteller, forretningsgårder o.a.

  • Olympen (“Lompa”), Grønlandsleiret 15, Oslo, 1882
  • Centralteatret (Alhambra), Akersgata 38, Oslo, 1890
  • Victoria Hotel, Lillehammer, 1890
  • Bolkesjø turisthotell, Gransherad, Notodden, 1891–92 (revet)
  • Johanneskirken, Bergen, 1894 (etter 1. premie i konkurranse 1888)
  • Backer-gården, Kongens gate 31, Oslo, 1895
  • Alfheim-komplekset, Pilestredet 27/St. Olavs gate 22–24, Oslo, 1898–1900
  • Arbiens gate 1, Oslo, 1895
  • Grev Wedels plass 4, Oslo, 1897

Kilder og litteratur

  • Biografiske opplysninger fra Herman Backer (1907 og 1922) i Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren
  • C. W. Schnitler: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • S. Tschudi-Madsen: Statsråd Astrups villa på Drammensveien. Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, 1969
  • d.s.: “Veien hjem. Norsk arkitektur 1870–1914”, i Norges kunsthistorie, bd. 5, 1981
  • O. P. Bjerkek: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • P. H. Engh og A. Gunnarsjaa: Oslo. En arkitekturguide, 1984
  • div. artikler i Fortidsvern nr. 2/1988
  • M. Krogstad (red.): Kristiania i sentrum, 1996
  • J. C. Eldal: Historisme i tre. “Sveitserstil”, romantikk, byggeskikks-renessanse og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet (dr.avh.), 1997

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.