Helge Hagerup

Forfatter. Foreldre: Lektor Anders Hagerup (1904–79) og forfatter Inger Johanne Halsør (1905–85; se Inger Hagerup). Gift 1) 1956 med bibliotekar og barnebokforfatter Sissel Skonnum (24.1.1934–), datter av brevsjef Sigurd Skonnum (1896–1980) og hustru Ingrid (1899–1986), ekteskapet oppløst 1972; 2) 21.8.1973 med lærer Aina Helena Børresen (29.9.1943–), datter av interiørarkitekt, rektor Carl Runar Børresen (1912–83) og keramiker Eva Elisabeth Hecker (1920–), ekteskapet oppløst 1986; 3) 1987 med forfatter og dramatiker Kristin Bielenberg Søhoel (23.11.1955–), datter av forretningsdrivende Gunnar Magnus Søhol (1927–) og salgssjef Reidun Bielenberg (1927–), ekteskapet oppløst 1991. Dattersønns sønn av Anders Askevold (1834–1900); bror av Klaus Hagerup (1946–).

Som forfatter arbeidet Helge Hagerup innenfor de fleste sjangere. Sitt beste viste han som dramatiker. Som forfatter av nyskrevet norsk dramatikk spilte han en viktig rolle i Fjernsynsteatrets barndom, og med så vel fjernsynsspill som stykker for scenen stod han sentralt i oppbruddet fra den naturalistiske teatertradisjonen i slutten av 1960-årene. Uansett sjanger er Hagerups forfatterskap preget av humor, engasjement og vilje til å gå nye veier.

Som sin yngre bror Klaus fulgte Helge Hagerup tidlig i sin mor, forfatteren Inger Hagerups fotspor. Han vokste opp i Oslo og fulgte med foreldrene da de måtte flykte til Sverige under den annen verdenskrig på grunn av illegal virksomhet. Bare 16 år gammel debuterte han med en samling humoristiske skisser med stoff fra egen oppvekst. Som forfatter spredte han seg senere over et stort område: romaner, noveller, krimbøker, dikt og sangtekster, skue-, høre- og fjernsynsspill. I tillegg var han aktiv som oversetter.

Etter diktsamlingen Reise i tiden (1957) og kriminalromanen Et stikk i hjertet (1958) gikk Hagerup over til den dramatiske sjanger, og det er her vi finner de beste og mest omtalte av hans senere verker. Løfter om kjærlighet (1960) og Mannen fra igår (1962) er psykologisk-realistisk illusjonsteater, der omgangsformene i et urbant middelklassemiljø blir tatt på kornet i en kvikk og talemålsnær dialog. I det sistnevnte konfronteres en radikaler fra mellomkrigstiden med etterkrigstidens ungdom. Her som i flere senere tekster utleverer Hagerup selvopptatte salongradikalere, som er mer opptatt av å diskutere sitt eget engasjement enn av å gjøre noe med det.

Senere i 1960-årene var Hagerup en viktig medspiller i tidens oppbrudd fra den naturalistiske teatertradisjonen. Blant norske dramatikere var han også en av de flittigste leverandørene til Fjernsynsteatret, først med Den avskyelige snødamen (spilt høsten 1966), et absurdistisk stykke om en eldre dame som blir utsatt for en svindler. Mer eksperimentell i formen er Katteslottet som ble satt opp samme år. Det er en satirisk fabel om et seksualmord, der aktørene fremtrer som personifikasjoner av typiske holdninger i samtiden. Med sine mange burleske og groteske virkemidler bærer den preg av Brechts “Verfremdungs”-teater. Under fellestittelen Katteslottet, kom de to skuespillene året etter ut i bokform sammen med hørespillene Hans og Grete og Agenten, som er parodier på henholdsvis eventyr- og thrillersjangeren.

Med Superboy (1968), som ble satt opp på Nationaltheatret, fikk Hagerup sitt gjennombrudd som dramatiker. Med velkjente tegneseriefigurer som hovedpersoner viser han vår avhengighet av kulturindustriens fantasiformer. Både her og i en rekke senere stykker tar Hagerup opp tidens voldsproblemer – både i hjemlig og globalt perspektiv. Flere av dem er skrevet for Fjernsynsteatret, bl.a. Ansiktene, Rivalen og Miranda. Stor oppmerksomhet vakte Camp, som ble spilt på Nationaltheatrets amfiscene våren 1977. Her tar forfatteren et på samme tid innfølt og kritisk-utleverende oppgjør med den nye ungdomskulturen.

Av Hagerups prosaverker kan særlig nevnes de to romanene Turistene (1968) og En fortelling fra virkeligheten (1977). I den første, som handler om et kjærestepar på en middelhavsøy, tematiseres sjalusi og seksuell mindreverdighetsfølelse på en intens måte i grenselandet mellom fabel og realistisk fortelling. Privat idyll og brutal samfunnsmessig virkelighet settes opp mot hverandre, og idyllen blir definitivt brutt i løpet av handlingen. Den andre er en bohem- og sammenbruddsroman med en fordrukken og mislykket kunstner i hovedrollen, der hangen til å dikte om på eget liv er et hovedtema.

Utover i 1980-årene utfoldet Hagerup en hektisk aktivitet som dramatiker og prosaforfatter, men den litterære kvaliteten var dalende og publikumsinteressen likeledes. Til de bedre skuespillene hører Der froskene flyr og Kristine Olsdatter, som utkom samlet under tittelen Drømmeverden (1981). Hans siste stykke, Uspesifisert reise, ble oppført på Riksteatret 1992.

Verker

    Romaner m.m.

  • Vi fem i annen etasje, skisser 1949
  • Et stikk i hjertet, kriminalroman, 1958
  • Turistene, roman, 1968
  • En fortelling fra virkeligheten, roman, 1977
  • Hvorfor skrek morderen?, kriminalnoveller, 1982
  • Miguels verden, barnebok, 1988
  • Snømannen som ikke ville smelte (sm.m. K. B. Søhoel), barnebok, 1991

    Dramatikk

  • Havefesten, 1955
  • Løfter om kjærlighet, skuespill, 1960
  • Mannen fra igår, skuespill, 1961
  • Katteslottet (inneholder fjernsynsspillene Den avskyelige snødamen og Katteslottet og hørespillene Hans og Grete og Agenten), 1967
  • Superboy, skuespill, 1968
  • Ansiktene, fjernsynsspill, 1969
  • Goddag, min herre, hørespill (sendt under tittelen Gi meg en halv pils, mester), 1972
  • Den dagen du aldri skal glemme, hørespill, 1973
  • Hvem har det verst?, hørespill, 1973
  • Hvorfor er alt så lenge siden?, skuespill, 1973
  • Miranda, fjernsynsspill, 1973
  • Vi stoler på Harris, hørespill, 1974
  • Hvem fortalte mitt mord?, kriminalhørespill, 1975
  • Camp, skuespill, 1976
  • Vennlig hilsen Lucifer, kriminalhørespill i seks episoder, 1976
  • Bankmannen som gikk i hundene, hørespill, 1977
  • Sånn er det (om kunsten å sjekke), hørespill, 1978
  • En verden full av Moses, hørespill, 1979
  • Hevnens engler og Kaptein Død, hørespill, 1983
  • Drømmeverden (inneholder skuespillet Kristine Olsdatter og hørespillet Der froskene flyr), 1981
  • Faren er betydelig overdrevet, hørespill, 1981
  • Drømmen om Bari-Bari, hørespill, 1982
  • Hvorfor smilte ikke Gunder Pedersen?, hørespill, 1982
  • Meget velsituert herre, hørespill, 1982
  • Siste tog til Påfuglland, fjernsynsspill, 1984
  • I Bilbaria, barnekomedie, 1985
  • Vennlig hilsen Lucifer, hørespill, 1985
  • Insektjegeren, hørespill, 1986
  • Før finalen, skuespill, 1986
  • Napoleons død, skuespill, 1987
  • Selvportrett i feber, skuespill, 1987
  • Døden gir ingen ro, fire hørespill, 1989
  • Uspesifisert reise, skuespill, 1992
  • Rivalene, fjernsynsspill

    Lyrikk

  • Reise i tiden, 1957
  • Til stjerner skal vi bli, 1989

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.