Faktaboks

Hans Gaas
Hans Hanssøn Gaas
Død
17. september 1578, Trondheim, begr. på Domkirkegården
Levetid - kommentar
Født ca. 1500 i Svendborg på Fyn, Danmark
Virke
Biskop
Familie
Foreldre: Lavadelsmannen Hans (el. Oluf) Gaas og Christine Hansdatter Baad (død tidligst 1539). Gift 1) ca. 1530 med Marine Berildsdatter (død ca. 1556), datter av borgermester i Assens Berild Pedersen (død senest 1515); 2) 1558 med Benedicte Mortensdatter (død tidligst 1589).

Hans Gaas var superintendent (biskop) i Trondheim i nesten 30 år og arbeidet ivrig for å gjennomføre reformasjonen i stiftet. Han gjorde også en stor innsats for gjenreisning av domkirken og for å modernisere den forsømte latinskolen i byen, men hans embetstid ble preget av bitter strid med flere av de skiftende lensherrene.

Gaas hadde studert i Wittenberg i noen år fra 1521. Han hadde kjempet på Christian 3s side under Grevefeiden og var overbevist protestant. Før han tok magistergraden i teologi 1548, hadde han hatt flere års prestetjeneste i hjembyen Svendborg.

Gaas kom til Trondheim senhøstes 1549. Hans underhold skulle være dekanatets innkomster og i tillegg Elgeseter klostergård. Han bosatte seg straks på Elgeseter og forvandlet den forfalne “Bugården” til en tjenlig bispegård. Helt ukjent som han var med norsk kirkelig tradisjon, må oppgaven som ventet ham, ha virket overveldende. Med den nye danske kirkeordinans som mønster skulle han gjennomføre den evangeliske kirkeordning i Norges største stift, hvor alt kirkelig liv var i ulage.

Det første han tok fatt på, var en redningsaksjon for domkirken. Den stod fortsatt som en ruin etter bybrannen 1531. Hvor skulle ressursene tas fra? Kapitlet hevdet at kirken hadde jordegods, men at det urettmessig var blitt beslaglagt sammen med bispegodset. Det juridiske grunnlaget for denne påstanden var tvilsom, og noe gods ble aldri gitt tilbake.

Etter ett år i stiftet var problemene blitt så mange at Gaas følte behov for å drøfte dem med kongen. Han tok veien om Bergen for å samrå seg med sin eldre og mer erfarne kollega, Gjeble Pederssøn. De utarbeidet en liste på mer enn 20 punkter, som Gaas skulle ta opp med kongen. Biskop Gaas oppnådde faktisk å bli hørt. 1552 utstedte kongen 7 forordninger, som alle hadde sammenheng med saker Gaas hadde tatt opp.

Den første gjaldt domkirken. Biskopen hadde foreslått at innkomstene til de andre kirkene i stiftet, som var i noenlunde stand, skulle brukes til gjenreising av domkirken, og dette forslaget ble fulgt.

Kirkeordinansen påbød at det skulle være en sognedegn ved hver kirke, en ordning som var ukjent i Trondheim. Biskopen fikk fullmakt til å rekvirere en eiendom av kirkegodset i hvert sogn til bolig for degnene. De “storligen forfalne prestegårder” fikk han også råd om. Under visitasene skulle han holde åbotstakst (fastsette bot for manglende vedlikehold) på gårdene, og prest og allmue skulle pålegges å utføre sin vedlikeholdsplikt. Gaas fikk bekreftet sin rett til fri skyss på visitasreiser, og allmuen fikk strengt pålegg om å møte i kirken når biskopen kom på visitas. Han fikk også vite hvordan nye kanniker til kapitlet skulle velges. Derimot oppnådde han ikke å få råderett over erkebiskopens gård i Bergen.

Gaas hadde også antydet behovet for egen kirkelov for Norge, men det fikk han ikke noe løfte om. Han fikk heller ikke noe råd om hva man skulle gjøre med St. Olavs lik, som fremdeles befant seg på Steinvikholm, og ikke ble han lovet økonomisk hjelp til å få latinskolen på fote. Kongen mente tydeligvis at det var domkapitlets ansvar.

Skolespørsmålet måtte imidlertid løses om man skulle få rekruttert evangeliske prester i stiftet. Det ble inngått en avtale mellom biskop og domkapittel om at kanniken Kornelius Klaussen skulle overta stillingen som teologisk lektor, med underhold fra kapitlet. Først 1559 fikk rektor og hørerne sikret sin økonomi. Biskopens sønn, magister Kjell, ble utnevnt til rektor 1560.

1556 flyttet lensherren Evert Bild sin residens fra Steinvikholm til Erkebispegården i Trondheim. Kirkeordinansen forutsatte et intimt samarbeid mellom lensherre, biskop og domkapittel, men samarbeidet fungerte dårlig. Både Bild og Gaas var begge fynboer, men Bild tilhørte et edlere adelssjikt, og en slik rangsforskjell burde også praktiseres mellom kirkeleder og lensherre, har Bild tydeligvis ment. Under et opphold i København fikk Bild utvirket et kongebrev rettet til biskop og domkapittel. Kongen har fått høre, heter det i brevet, at det er “en stor forsømmelse i Trondhjems stift på religionen”, og at geistligheten ikke retter seg etter ordinansen. Gaas får strengt pålegg om å skjøtte sine plikter bedre, om han ikke vil bli gjort ansvarlig overfor Gud og kongen. Domkapitlet får også en streng irettesettelse, og brevet presenterer også geistligheten for en rekke pålegg.

For Gaas var dette en krenkende og uberettiget reprimande, som han ikke ville la stå uimotsagt. Høsten 1558 drog han sammen med to kanniker til Danmark for å forsvare seg. Men Christian 3 lå for døden i Kolding, og tronfølgeren var utilgjengelig. Gaas utarbeidet da et memorandum over de sakene han hadde håpet å få drøfte med kongen, men fikk lite utrettet.

Gaas ble vinteren over i København. Hans første hustru var død et par år i forveien, og han benyttet anledningen til å gifte seg på nytt med en ung adelsjomfru, Benedicte Mortensdatter. Den mottakelsen biskopen og hans nye hustru fikk da de kom tilbake, var alt annet enn hjertelig.

Sommeren 1559 var Bild innkalt til Frederik 2s kroning. Han benyttet anledningen til å overbevise kongen om at hans residens ikke kunne unnvære Elgeseter som avlsgård, og biskopen ble pålagt å flytte til Degnegården. Gaas mottok pålegget 4. november, og han fikk en frist på tre dager til å komme seg ut fra Elgeseter med folk og fe.

I et nødrop til den nye kongen bønnfalt Gaas ham om å vende sitt blikk mot Trondhjems stift: “Gud give Eders kgl. Majestet visste noget hvorledes her går til.” Dersom Gaas skal bli i stiftet, må han få beskjermelsesbrev for seg og sine folk. Han vedla også en sterk attest fra domkapitlet om sin embetsførsel.

Nødropet gjorde inntrykk. Biskop og lensherre ble innkalt til kongelig megling i Odense i juni 1560. Gaas var på visitas i Nord-Norge og mottok innkallingen 11 dager etter at møtet i Odense skulle holdes. Bild var på plass i rett tid og “gjorde sin unnskyldning”, og han fikk beholde Elgeseter.

Gaas ble vinteren over på Trondenes, som var hans kannikgjeld. Her benyttet han tiden til å få oversatt Jon Raudes kristenrett fra norrønt til dansk, med hjelp fra visepastoren, lektor Anders. Overalt støtte han på at presteskapet rettet seg etter den, i påvente av en egen norsk kirkelov, skrev Gaas i forordet. Kristenretten kan ikke i alle deler gjelde i den evangeliske kirke, sier han. Men forholdene i Norge er så annerledes at deler av den fortsatt bør gjelde, og han gir en rekke eksempler på det. Biskopens fravær skapte fortvilelse i domkapitlet. De underligste rykter spredte seg, og de tryglet ham om å komme tilbake.

1563 brøt den nordiske sjuårskrig ut. Svenske tropper under Claude Collart trengte inn i Trøndelag og møtte liten motstand. I februar 1564 måtte Evert Bild oppgi Steinvikholm og dra til Bergen etter hjelp. Svenskene ble mottatt som befriere. Domkapitlet og borgerskapet i Trondheim sendte delegasjoner til Steinvikholm, som erklærte at “de gjerne ville undergå Sveriges krone” og sverge troskap til Erik 14. Biskop Gaas og hans sønn, magister Kjell, nektet å avlegge ed til svenskekongen. De ble ført som fanger til Steinvikholm og slapp først ut etter å ha betalt 2000 daler i løsepenger.

Tropper fra Bergen tok Collart til fange 22. mai, og invasjonen ble et intermesso. Men de svenske troppene hadde rasert Degnegården og ribbet biskopen til skinnet. Han hadde holdt sin sti ren, men domkapitlet fikk svi for sin utroskap. Et lyspunkt var at Bild ble avløst av Herluf Skave som lensherre, og med ham hadde Gaas et godt samarbeid.

1568 kom tre riksråder fra Danmark for å holde herredag i Trondheim, den første etter reformasjonen. Her ble det ryddet opp i en del saker Gaas hadde hatt problemer med, bl.a. allmuens rett til å velge sin sogneprest. Herredagen fastsatte også tariffer for prestenes inntekter i forbindelse med ulike seremonier, og for det årlige offer, som skulle være 1 skjeppe korn eller 1 pund tørrfisk.

Ved freden i Stettin 1570 kom Jämtland inn under Norge også på det kirkelige område, som om ikke Trondhjems stift var stort nok fra før, der det strakte seg fra og med Sunnmøre til grensen mot Kola! Gaas fikk ordre om å følge den nye lensherren, Ludvig Munk, inn i det nye distriktet og kreve ed av alle geistlige personer.

Embetspliktene begynte nå å overstige den gamle biskops krefter. Etter en inspeksjonsreise som stattholder Povel Huitfeldt foretok i stiftet 1575, rapporterte han at biskopens alderdom og skrøpelighet fører til “forsømmelser med prestemenn og andre religionens saker”. Huitfeldt foreslo at han skulle få en medhjelper; Gaas søkte også selv om det, men oppnådde det ikke.

Til en herredag 1578 kom det mange klager fra allmuen over grådige prester. En sak som hadde skapt vondt blod mellom Gaas og Munk, kom også opp: Noen bønder fra Gauldal, med Rolf på Lyne i spissen, hadde reist til kongen for å klage over Bilds og Munks skatteflåeri. Munk lot dem fange da de kom tilbake og fikk dem dødsdømt og henrettet, men herredagen gav bøndene full oppreisning.

I det anonyme skriftet “Den norske so” fra 1584 heter det: “Da den gamle, fromme biskop, som i lang tid hadde ligget syk, hørte kirkeklokkene ringe, spurte han hva det var. Og da de sa at det var for de bønder som for to år siden uskyldig ble hengt, takket han Gud og sa: 'Herre! nu lader du din tjener fare i fred, nu er mitt hjertes begjæring oppfyldt', hvorpå han døde under sine tjeneres hender medens klokkene endnu ringte.”

Verker

  • En Bog om Ægteskabet (tapt)
  • Den gamle norske Christenret af gammel Norsk paa Dansk udsat (oversettelse av erkebiskop Jon Raudes kristenrett), 1561, trykt i H. Paus: Samling af gamle norske Love, bd. 2, København 1752, s. 271–310

    Etterlatte papirer

  • En del brev o.l. fra Hans Gaas' hånd finnes i RA, København (Danske Kanselli skap 14, pk. 157 H), og i Det kgl. Bibliotek sst. (Gammel kgl. Saml. 2828 4° nr. 6–7, Ny kgl. Saml. 355 fol., og Thott 1272 fol., blad 219f.)

Kilder og litteratur

  • DN, bd. 12 nr. 628–629, 636–637, 643–647, 650, 654, 670–671, 673, 682 og 685
  • NRR, bd. 1
  • L. Daae: Krigen Nordenfjelds 1564, 1872
  • S. H. Finne-Grønn: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • B. Kornerup: biografi i DBL3, bd. 5, 1980
  • T. Lysaker: biografi i d.s.: Reformasjon og enevelde 1537–1804, bd. 2 i Nidaros erkebispestol og bispesete 1153–1953, Trondheim 1987, s. 39–77

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter m.m.

  • Epitafium med Hans Gaas' portrett og levnetsbeskrivelse på latin, av ukjent kunstner; i Nidaros domkirke frem til det ble ødelagt av brann 1708
  • Minnestøtte av Johannes Wiedewelt, 1783; Jægerspris slottspark, Danmark