Hallvard Gunnarssøn

Skolemann og forfatter. Foreldre: Ukjente. Gift før 23.9.1583 med Anne Rasmusdatter Hjort (død etter 1616), datter av rektor, senere sogneprest Rasmus Hjort (død 1604) og Gidse Frantsdatter Berg.

Hallvard Gunnarssøn var lektor ved Oslo (katedral)skole i 30 år. Han tilhørte den lærde kretsen som kalles Oslo-humanistene, og han regnes som den mest produktive norske nylatinforfatteren; han var også blant de første som skrev dikt på norsk. Det er bevart 13 verker av ham: historiekrøniker, teologi og underholdning.

Hallvard var født 1550 eller litt før. Etter skolegang i Sarpsborg og Oslo studerte han i København og Rostock, hvor han tok magistergraden 1572. Senere studerte han også i Wittenberg. Gjennom sitt giftermål kom han inn i familien til de sentrale Oslo-humanistene. Svigerfaren Rasmus Hjort var rektor ved den lærde skolen i Oslo mens Hallvard var elev der, og Hjorts søster var gift med biskop Jens Nilssøn. Denne var svigerfar til Jacob Jacobsen Wolf, som senere også var rektor og Hallvards kollega ved skolen.

Fra ca. 1577 til sin død var Hallvard Gunnarssøn lektor ved Oslo skole, med plikt til å undervise (på latin) elevene i de høyeste klassene i teologi. Han var også kannik og deltok dermed i møtene i Oslo domkapittel, dømte i rettssaker om skilsmisse, voldtekt osv. og hadde plikt til å holde både ottesang og aftensang. Han hadde mye å gjøre, men fant tid til å skrive innimellom. Utgivelsene kom sent, fra 1596 av. De teologiske verkene formidler Bibelen og den kristne læren for elevene, blivende prester. Isagoge ('innføring') er en kortversjon av Bibelen. Innholdet i hvert kapittel gjengis i et latinsk heksameter. Capita doctrinæ Christianæ præcipua ('hovedpunktene i den kristne lære') tar for seg temaer som Gud, “Diefflene” og “Ecteskab”, på dansk, latin, gresk og hebraisk.

De øvrige teologiske verkene er bearbeidelser av kirkeårets tekster. Hallvard skriver at disse tekstene bør gjennomgås systematisk i kirken, slik at folk kan få større innsikt i den kristne læren. Flores Sapientiæ Divinæ ('blomster av guddommelig visdom') presenterer tekstene med vers på latin, gresk, hebraisk og dansk. Et dikt for 1. juledag lyder: “I Dauids stad wor Frelser kier/ Christus er fød som Lucas lær./ Som alle tro monne hielpe fast / Aff sørrig, soet, kiød, synd oc last.” Evangeliorum Dominicalium ... paraphrasis ('parafrase over evangelienes søndagstekster') er mer omfattende. Ifølge fortalen er dette en fortolkning på latin av greske dikt av Johannes Posselius. I Parabolæ sive similia sacra ('hellige parabler eller lignelser') har Hallvard forklart kirkeårets tekster ved sammenligninger. Kristi seier over djevelen sammenlignes f.eks. med Akhillevs' seier over Hektor. Piæ Precatiunculæ (“Kaarte oc gudelige Bøner”) utkom 1606.

De historiske verkene er skrevet på latinske vers. Første del av Chronicon Carionis ('Carions krønike') behandler verdens historie fra dens tilblivelse til Kristi fødsel, og annen del tar for seg perioden frem til Hallvards samtid. Det ble lenge antatt at hovedkilden for dette verket var tyskeren Johannes Carions historiekrønike, men latinforskeren Inger Ekrem har påvist at det meste er avskrift etter 1500-tallshistorikeren Sebastian Pichselius. Chronicon Regum Norvegiæ ('Norges kongekrønike') ser ut til å være Hallvards eget verk. Hallvard har skapt navneformer som kunne gå inn i det latinske versemålet: Crogbagus (Inge Krokrygg) og Birchebenérus (birkebeiner). Antikke forhold overføres på norsk historie: erkebiskop Øystein taler om Olympen, ikke himmelen. Opprøreren Sverre har fått langt mer plass enn helgenkongen Olav den hellige – 712 vers mot 182.

Det udaterte Physica in tabulas ... methodice digesta ('fysikk metodisk oppført i tabeller') gir et inntrykk av Hallvards interesse for naturvitenskapen. Gjennom tidstypiske tabeller formidler han lærestoff om bl.a. stjernene, metallene, ville dyr og mennesket.

Akrostikhis er en samling latinske dikt til Christian 4s kongehylling i Oslo 1591. Tittelen viser til at i et av diktene har versene begynnelsesbokstaver som på latin gir meningen “Christian 4, konge over Danmark, Norge og nordens fjerneste folk, og sannelig både frommest og mektigst i våpenmakt”. Diktet knytter an til hyrdediktningen og Vergils Ekloger: to gjetere snakker sammen ved Akerselva om den forestående kroningen. I det følgende diktet begynner samtlige ord på c.

Hallvard utgav to gåtebøker. Den ene, En liden Aandelig Spørsmaals Bog, er en oversettelse av Michael Saxes tyske gåtebok fra 1593. Boken ble trykt opp en rekke ganger og fikk tilnavnet “Prestepina”, fordi gåtene med bibelstoff var laget slik at de var vanskelige å gjette også for prestene. Ænigmata ('gåter') består av ca. 400 gåter organisert i kapitler om forskjellige emner. Minst en av gåtene i Ænigmata, nemlig gåten Vin, er tatt fra Hadrianus Junius' gåtebok fra 1565; en annen er hentet fra Conradus Bachmannus' gåtebok. Men man kan neppe klandre Hallvard Gunnarssøn for manglende originalitet: i en undertittel skriver han selv at gåtene er satt sammen av forskjellige forfattere, så vel hellige som profane.

Verker

  • For fullstendige verktitler, se Ehrencron-Müller
  • Chronicon Carionis, 2 bd., Rostock 1596–1601
  • Flores Sapientiæ Divinæ, Rostock 1597
  • Isagoge, Rostock 1598
  • Capita doctrinæ Christianæ præcipua, Rostock 1599
  • Parabolæ sive similia sacra, Rostock 1602
  • Evangeliorum Dominicalium et festivalium anniversariorum paraphrasis, Rostock 1603
  • Chronicon Regum Norvegiæ, Rostock 1606 (ny utg. med norsk oversettelse ved I. Ekrem: H. Gunnarssøn: Norges Kongekrønike (Chronicon Regum Norvegiæ), Oslo 1992)
  • Akrostikhis de inauguratione Christiani Quarti, Rostock 1606 (ny utg. i E. Kraggerud (red.): Kongehyllest. Skrifter av J. J. Wolf og H. Gunnarssøn, Oslo 1991)
  • Piæ Precatiunculæ, Rostock 1606
  • Ænigmata, Rostock 1606
  • Physica in tabulas juxta analysin logicam methodice digesta, antakelig trykt i Rostock 1606/1607
  • overs. M. Saxe: En liden Aandelig Spørsmaals Bog sammendragen aff den H. Scrifft/udi huilcken ere forfattede de allerlystigste Spørsmaal med der til beskickede Giensvar [...] Enfaaldige Folck oc Ungdommen gantske fornøden/nyttig oc lystig at læse (“Prestepina”), Rostock 1602

Kilder og litteratur

  • Hallvard Gunnarssøns egne bøker (se ovenfor)
  • F. Bull: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • E. Skard: “Hallvard Gunnarssons Chronicon Regum Norvegiae”, i Helsing til Olav Midttun på 50-årsdagen 8. april 1933, 1933, s. 44–59
  • I. Welle: Prestepina og Hallvard Gunnarson, særtrykk av Bokvennen, 1937
  • NLH/Bull, bd. 2, 1958, s. 69
  • E. Kraggerud (utg.): Kongehyllest. Skrifter av J. J. Wolf og H. Gunnarssøn, 1991
  • I. Ekrem: “Halvard Gunnarssøn (Halvardus Gunarius) c. 1550–1608”, i M. Skafte Jensen (red.): A History of Nordic Neo-Latin Literature, Odense 1995, s. 229–239
  • d.s.: “Melanchthon – Chytræus – Gunarius. Der Einfluss des Geschichtsunterrichts und der Geschichtsschreibung in den deutschen Ländern und in Dänemark-Norwegen auf einen norwegischen Lektor (ca. 1550–1608)”, i I. Ekrem, M. Skafte Jensen og E. Kraggerud: Reformation and Latin Literature in Northern Europe, Oslo/Stockholm/København/Oxford/Boston 1996
  • d.s.: Historieskrivning og -undervisning på latin i Oslo omkring år 1600. Halvard Gunnarssøns Philippiske Carionkrønike Rostock 1596, dr.avh., Acta Humaniora 31, 1998
  • V. Roggen: Intellectual play – word and picture. A study of Nils Thomassøn's Latin rebus book Cestus sapphicus. With edition, translation and a corpus of sources, dr.avh. UiO 2000

Portretter m.m.

  • Portrett i NLH/Bull, bd. 2, 1958, s. 71–72

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.