Guttorm Sigurdsson

Norsk konge. Foreldre: Sigurd Sverresson Lavard (før 1181–1202); morens navn er ukjent. Sønnesønn av kong Sverre Sigurdsson (ca. 1150–1202).

Guttorm Sigurdsson ble tatt til konge av birkebeinerne 1204, bare fire år gammel, og døde samme år.

Guttorm var uektefødt sønn av Sigurd Lavard. Faren var selv uektefødt sønn av kong Sverre og døde samme år som kongen. Da Sverres kongelige etterfølger, sønnen Håkon, døde i Bergen 1. januar 1204, tok birkebeinerne Guttorm Sigurdsson til ny konge på hirdstevne dagen etter, i samråd med biskop Martin i Bergen. Sverres søstersønn på farssiden, Håkon Galen, ble utnevnt til jarl og leder av hird og hær, mens en søstersønn på morssiden, Peter Støyper, fikk i oppdrag å fostre barnekongen sammen med den prestlærde Einar Kongsmåg, gift med Sverres datter Cecilia.

Kong Håkon Sverresson hadde i sin korte regjeringstid maktet å sprenge alliansen mellom kirken og baglerne og var på vei til å legge hele landet under seg. Da han brått gikk bort og ærgjerrige birkebeinerhøvdinger med den krigerske Håkon Galen kom til makten i hirdkretsen omkring Guttorm Sigurdsson, samlet baglerne seg om Erling Steinvegg, angivelig sønn til kong Magnus Erlingsson, som ble tatt til konge i Viken med dansk støtte sommeren 1204.

Birkebeinerne fikk på sin side tatt Guttorm Sigurdsson til enekonge på Øyratinget i Trondheim om våren eller på forsommeren. Her var Håkon Galen i ferd med å samle hærfolk mot baglerne da barnekongen brått ble syk og døde 11. august. Han ble gravlagt i Kristkirken i Trondheim.

Den lengre versjonen av Bǫglunga sǫgur (Soga om birkebeinar og baglar) insinuerer at det var den svenskfødte fru Kristin Nilsdotter, kort etter gift med Håkon Galen, som voldte Guttorms sykdom og død. Dette må sees i sammenheng med beskyldningen i samme saga om at Margrete, Sverres enkedronning og Kristins moster, hadde latt kong Håkon Sverresson forgifte. Dette var åpenbart rykter som gikk blant birkebeinerne etter to plutselige kongelige dødsfall med bare måneder imellom. De må tas med en klype salt.

Kilder og litteratur

  • Soga om birkebeinar og baglar (Bǫglunga sǫgur), del 1–2, utg. av H. Magerøy, Norrøne tekster 5, 1988
  • Håkon Håkonssons saga
  • Isl.Ann.
  • Íslenzkar ártiðaskrár, utg. av J. Þorkelsson, København 1893–96
  • NFH, del 3, 1857
  • K. Helle: Under kirke og kongemakt 1130–1350, bd. 3 av ANH, 1995

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.