Gunnar Nygaard

Kringkastingsmann. Foreldre: Politikonstabel Martin Nygaard (1876–1940) og Anna Marie Johnsen (1866–1951). Gift 24.7.1930 med pianolærer Ellen Kjos (20.1.1905–14.9.1990), datter av verksmester Olaf Kjos (1876–1933) og lærer Fredrikke Johnsen (1875–1960).

Gunnar Nygaard var teknisk pioner i utviklingen av kringkastingen i Norge. Under den annen verdenskrig spilte han en særlig viktig rolle for opprettholdelsen av en fri, norsk programtjeneste. Etter krigen fikk han ansvaret for oppbyggingen av NRKs utenlandssendinger, “Kortbølgen”.

Nygaard var telegrafutdannet fra 1917 og kom etter noen år som bestyrer for Flekkerøy Radio til Telegrafstyret i Kristiania 1922, tidsnok til være med på de første eksperimenter med broadcasting i Norge. Nygaard deltok i Telegrafstyrets prøvesendinger 1923–24, først fra Tryvannshøgda, så fra Telegrafbygningen i sentrum. Han medvirket både på teknisk side og i programavviklingen; han hadde en utmerket sangstemme, debuterte som sanger og var i tillegg litt av en visedikter. Da Telegrafverket 1925 satte i gang faste sendinger på vegne av Kringkastingselskapet AS, ble han fullmektig i kontrollen, og 1933 fulgte han med over i NRK, der han avanserte til sjeftekniker.

Da den annen verdenskrig brøt ut, ble Nygaard på dramatisk vis trukket inn i krigsbegivenhetene. I Jøssingfjord overvåket han i februar 1940 de tyske sendingene etter Altmark-episoden, da Reichsrundfunk utnyttet britenes overfall til harmdirrende – og for det nøytrale Norge farlig utfordrende – propaganda over sine internasjonale sendinger. 9. april var Nygaard leder for en av de evakuerende enheter som NRK sendte ut på invasjonsdagen, og han havnet i ildlinjen ved Midtskogen. Han kom seg til Hamar, hvor han ble teknikeren bak “den frie norske regjeringssenderen” 11.–18. april, den eneste effektive kanal regjeringen under sin flukt i disse dager rådde over. Nygaard pakket ned senderen og drog nordover da tyskerne inntok det indre Østlandet. Planer om å etablere en fri kringkaster i Ålesund måtte imidlertid oppgis; snart ble også sendingene fra Tromsø og Nord-Norge ellers bombet til taushet.

7. juni 1940 satte ishavsskuta Gimsøy over Nordsjøen med Nygaard og hans kollega Karl K. Larsen om bord, på vei til Amerika for etter oppdrag av det frie NRK å skaffe mulighet for norske sendinger fra det nøytrale USA. I Boston ble Nygaard hallomann og sendeleder for de norske programmene som ute-NRK fikk etablert via kortbølgenettet til det private selskapet World Wide Broadcasting. Sendingene, som åpnet 20. september 1940, var formelt ledet av sendemann Morgenstierne i Washington, men ble reelt utformet av Nygaard. Etter hvert kom også Finn Moe til som programansvarlig.

Den daglige halvtimen over 25- og 49-meterbåndet fikk snart et publikum blant norske sjøfolk over hele verden. Foredrag, nyheter (meget forsiktige, av hensyn til USA) og musikkinnslag vekslet med meldinger. Hver eneste dag leste Nygaard, som nå av hensyn til familien hjemme opererte under navnet Gunnar Martin, rundt ett hundre meldinger fra navngitte sjøfolk til slekt og kjære i Norge, en kommunikasjon av enestående betydning for kontakten mellom “ute” og “hjemme” i krigsårene. Da USA kom med i krigen desember 1941, overtok Office of War Information ansvaret for all utenlandskringkasting og begynte selv sendinger på norsk. April 1944 ble NRKs avdeling i USA nedlagt, og Nygaard flyttet over som medarbeider i OWIs norske sendinger.

Høsten 1945 var Nygaard tilbake i Oslo og ble teknisk altmuligmann på Marienlyst, med ansvar bl.a. for å bedre programavviklingen i samsvar med hva han hadde lært av amerikanerne, samt å lede teknikken i Radioteatret. Tilfeldig fikk han av amerikanske kolleger høre at det lå en ubrukt 100 kW kortbølgesender nedpakket på New York havn; NRK fikk tak i den og monterte den i løpet av 1947 i Fredrikstad. Nygaard fikk ansvaret for de nye kortbølgesendingene “til nordmenn og norskættede i utlandet” som ble åpnet av kong Haakon 3. januar 1948.

Sendingene ble strålt i fem ulike retninger i løpet av døgnet og bestod av en nyhetsbulletin etterfulgt av distriktsstoff fordelt over faste ukedager, i tillegg til serieforedrag av særlig interesse for nordmenn ute. Plateønskeprogrammet “Postkassa” hver lørdag var en forløper for riksprogrammets Ønskekonserten. Tekniske begrensninger gjorde imidlertid at sendingene bare delvis nådde nordmenn ute. Først da NRK i 1960-årene begynte å sende sjømannsprogrammet parallelt over FM fra Tryvann, fikk “Kortbølgen” et større publikum. I denne funksjon banet det veien for flerkanalsystemet i NRK.

Nygaards stilling ble 1952 oppgradert til redaksjonssekretær, begrunnet i hans helt usedvanlige innsats for kringkastingen i Norge. 1964 fikk han St. Olavsmedaljen for 40 års tjeneste for radioen. “Kortbølgen” var en rekrutteringskanal der mange nye radiomedarbeidere fikk sin ilddåp ved mikrofonen. Med sitt sikre uttrykk, sin humor og sin mikrofonsjarm ble Gunnar Nygaard en karakterdannende skikkelse på Marienlyst.

Kilder og litteratur

  • T. Nygaard: Stamtavle for slekten Nygaard, upubl.
  • Gunnar Nygaards memoarer, utrykt manuskript i familiens eie
  • NRK, klipparkivet
  • H. F. Dahl: NRKs historie, bd. 1–3, 1975–99
  • K. Pihlstrøm: Jeg så det hende, 1989

Portretter m.m.

  • Foto av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i NRKs historie (se ovenfor, avsnittet Kilder), bd. 3, 1999, s. 331

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.