Geir Grung

Arkitekt. Foreldre: Arkitekt Leif Kuhnle Grung (1894–1945) og sanger Hjørdis Grace Lehmann (1895–1988). Gift 1) 1951 med sekretær Karen Sophie Kaltenborn (27.1.1930–11.10.1983), datter av assurandør Ferdinand Otto Kaltenborn (1892–1971) og Karen Sophie von Erpecom (1903–50), ekteskapet oppløst 1974; 2) 16.5.1974 med advokat Dagny Kjøde (9.1.1945–), datter av disponent Rolf Kjøde (1915–) og Åse Nilsen (1917–).

Geir Grung var som arkitekt med og preget de første tiårene etter den annen verdenskrig med skaperkraft, ideer og som et uromoment. Hans arbeider var basert på vilje til å fange inn den modernistiske arkitekturens ideer fra 1920- og 1930-årene, og han utviklet dem i takt med tidens krav og oppgaver. Hans byggverk er preget av strenge krav til arkitektonisk disiplin og utførelse.

Grung vokste opp i Bergen. Gjennom skoleårene var han sterkt hemmet av en ordblindhet som ikke ble forstått av datidens skolevesen. Dette preget hans utdannelse og liv. I to år arbeidet han som assistent ved farens arkitektkontor, samtidig som han hospiterte ved Bergens Kunsthåndverksskole med studier i tegning og modellering.

Etter farens død reiste Grung til Oslo og ble elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. 1946 ble det opprettet et såkalt krisekurs for krigsrammede arkitekter som utgikk fra SHKS. Dermed kunne Grung ta eksamen fra Statens arkitektkurs 1949.

Etter en kort periode som lærer ved Arkitektkurset ble Grung ansatt hos Byarkitekten i Oslo, hvor han også fikk studiekameraten Sverre Fehn som kollega. Herfra tegnet og oppførte de Økern aldershjem (1955), som fikk stor oppmerksomhet i tiden, med sine lave og strengt horisontale linjer, modulstyrt planlegging og trappefrie løsninger. Bygget fikk Houens fonds diplom 1961. Det arkitektoniske temaet var utviklet av de to i Håndverkets Hus på Maihaugen i Lillehammer (konkurranse 1949) og preger også Grungs Vettre skole i Asker. Byggene viste en ny holdning til materialbruk, der utsøkte og presise detaljer fremstod med berikende kontrast til en overflatebehandling hvor målet var å la materialene fremtre med egenart og karakter, til dels ubehandlede.

Etter at byarkitekt Georg Greve gikk av for aldersgrensen 1950, opprettet han arkitektpraksis, og 1954 inngikk han kompaniskap med Geir Grung – Arkitektene mnal Georg Greve og Geir Grung. Fra 1970 het firmaet Geir Grung og fra 1971 Geir Grung A/S.

Grung så på studiereiser som avgjørende for arkitektens utvikling, især studier av det man i tiden kalte “primitiv arkitektur”. Særlig de tidligste reisene satt spor i hans arbeider, som reisen til Marokko med et halvt års opphold hos beduiner i Sahara 1954, og reisen til Mongolia, Kina, Japan og Alaska 1958.

Geir Grung utfoldet seg med kraft i 1960-årenes arkitektur. Han var aktiv deltaker i Les Congrès Internationaux d'Architecture Moderne, CIAM, og den norske avleggeren Progressive Arkitekters Gruppe Oslo, Norge, PAGON. Han ønsket å utfordre unødvendige konvensjoner, både på det byggetekniske og arkitektoniske området. Dette kom særlig til utrykk i hans egen bolig på Jongskollen i Bærum. Bygningsdetaljene var knappe og eksperimenterende, og bygget ble først nektet godkjent av myndighetene. I kontrast til kraftige murvegger var stuen i annen etasje en fremspringende boks med en frittliggende grue som senter. Med glass fra gulv til tak svevet tilsynelatende rommet mellom jord og himmel.

Grungs start som arkitekt falt sammen med industrialiseringen av byggevirksomheten i Norge, og hans arkitektursyn og tidens tekniske utfordringer kunne møtes. Et uttrykk for dette er Martensbygget (nå NRK Hordaland) i Bergen, der betongelementene strukturerer og skulpterer bygget. Et annet er Sun House, et elegant, japansk inspirert system, der små enheter med hvelvet tak adderes. Sun House ble først presentert som utstillingshus på Frogner i Oslo 1969 og er senere realisert som bolighus både i Norge og utlandet.

Grung utførte betydelige arbeider i sammenheng med kraftutbygging, hvor nøkterne anlegg, dels lagt i fjell, fikk et sikkert og elegant uttrykk gjennom robuste materialer og ekspressive former, som Røldal-Suldal-utbyggingen i 1960-årene. Et lettere tilgjengelig eksempel er Ullevål understasjon ved Kirkeveien i Oslo.

Prosjekter i utlandet ble etterhånden en vesentlig del av Grungs virksomhet. Fra et norsk perspektiv er det skipsbygging, med design både av skrog og interiører, som særlig fanger interessen. I skipene videreførte han en storslått formgivning, så vel i cruiseskip for Royal Caribbean Cruise Line som i gasstankere. Til bruk i våre farvann utviklet han design for oljeplattform for Norsk Hydro og en serie cabincruisere for A/S Fjordplast. – Slik møttes Geir Grungs arkitektur med hans inderlige glede ved havet og seiling.

Verker

    Bygninger (et utvalg)

  • Håndverkets Hus (sm.m. S. Fehn), De Sandvigske Samlinger, Maihaugen, Lillehammer, 1949 (1. premie i konkurranse), ferdigstilt 1959
  • Økern aldershjem (sm.m. S. Fehn), Økernveien 151, Oslo, 1955
  • Vettre skole, Slemmestadveien 186, Asker, 1962
  • egen bolig, Jongskollen 27, Sandvika, 1963
  • Martensbygget, fabrikkbygning for Ditlef Martens A/S (nå NRK Hordaland), Kanalveien 90, Bergen, 1965
  • “Ring-huset” (sm.m. G. Greve), forretningsbygg for Gustav A. Ring A/S, Sørkedalsveien 33, Oslo, 1965
  • Ullevål understasjon (sm.m. G. Greve) for Oslo Lysverker, Kirkeveien 159, Oslo 1966
  • enebolig (Sun House) for Thor Bache-Wiig, Eivindvik, Gulen, 1973

Kilder og litteratur

  • Biografiske opplysninger fra Geir Grung (1980) i Norsk Arkitekturmuseum, Oslo
  • E. Seip: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • A. Bøe: Arkitekt Geir Grung, et modernistisk temperament, utstillingskatalog Norsk Arkitekturmuseum, 1994
  • d.s.: Arkitekt Geir Grung – mannen og hans verk, 2001

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.