Fredrik Stabel

Forfatter, tegner og grafiker. Foreldre: Byrettsassessor, senere sorenskriver Peter Lorentz Stabel (1877–1950) og Katharina Henriette Huitfeldt (1881–1973). Gift 22.1.1953 i Paris med klinisk pedagog Liv Berle Jensen (24.5.1933–), datter av oberstløytnant Jens Jacob Jensen (1896–1958) og Ingrid Berle (1900–86). Farbror til Ingse Stabel (1946–).

Fredrik Stabel markerte seg som humoristisk tegner og forfatter, etter hvert også som fremgangsrik grafiker. Gjennom hans skråblikk på tilværelsen i den daglige spalten om Norsk Dusteforbund fikk Dagbladets lesere gjennom 40 år stifte bekjentskap med et burlesk persongalleri og en livskunstner som betraktet og refset menneskets dårskap med enestående innlevelse.

Stabel vokste opp i Oslo og gikk ut i arbeidslivet etter middelskolen. Da faren 1933 ble utnevnt til sorenskriver i Sand (Grimstad), flyttet Fredrik til Oslo og førte gjennom 1930- og 1940-årene en forholdsvis omflakkende tilværelse mellom hybler og pensjonater. Han seilte et år som smører, var bokhandlermedhjelper i Kristiansand og Oslo, og gjorde bitre erfaringer som dørselger og agent. 1939 ble han ansatt som assistent i Utenriksdepartementet, men ble etter krigsutbruddet overflyttet til Forsyningsdepartementet. Samtidig begynte han å få tegninger antatt i Dagbladet og sa opp jobben. I begynnelsen av 1940-årene hospiterte han en tid ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole.

Frilansvirksomheten kastet dårlig av seg, så Stabel måtte skjøte på med diverse mer og mindre kortvarige bijobber, som reservemann på M/S Stavangerfjord, sufflør ved Nationaltheatret og to perioder ved Store Norske Kulkompani på Svalbard, først i Longyearbyen, senere ved Kings Bay-gruvene. 1943–44 prøvde han seg som gallerist, uten økonomisk suksess. I disse årene tegnet han i vittighetsbladene Tyrihans, Humoristen og Karikaturen, men etter hvert fikk han mer å gjøre i Dagbladet, også som illustratør. Han giftet seg 1953, og ekteparet bodde et års tid i Spania. 1954–60 bodde familien i Seljord, og etter et nytt Spania-opphold bosatte de seg for godt i Drøbak 1963.

24. mai 1950 fremstod nyskapningen Norsk Dusteforbund for første gang i Dagbladet, og i de nærmeste årene utviklet Stabel forbundets unike persongalleri i strek og tekst, et persongalleri som bl.a. kjennetegnes ved at skikkelsene alltid har disproporsjonalt store hoder i forhold til kroppen. Sammen med skikkelser som forfatteren Diderik From jr., amatørkirurgen Zarathustra D. Erlandsen og fhv. overrrettssakfører Waldemar Rütter-Wächselsen gjorde Stabels alter ego, forbundets (selvoppnevnte?) president Darwin P. Erlandsen, Dusteforbundet til en institusjon i norsk kultur- og samfunnsdebatt. Forbundet ble et nådeløst korrektiv til selvhøytidelighet og åndssnobberi. Å bli sitert i Dusteforbundet, med presidentens sluttreplikk “Tiltredes” – eventuelt “Vi gratulerer”, hadde en drepende virkning på mangen selvglad magister. Mot den overlegne humor faller de fleste argumenter.

Men å betegne Fredrik Stabel som humorist er for snevert. Mens han stadig holdt forbundet levende, etter hvert med Lille-Maud Vonlausbråtens Avskrivningsbyrå til hjelp, skapte han seg med tiden også et navn som grafiker, først med svart/hvitt-etsninger, senere også håndkolorerte raderinger. Også her opplevde han en like enorm som uventet suksess da hans første grafiske arbeid ble antatt av Statens Høstutstilling 1976. I årene som fulgte, ble han så ettertraktet som utstiller at han ofte måtte si nei. Hans arbeider er innkjøpt av så vel Nasjonalgalleriet som av samlinger over hele Norge.

Stabel gav ut en rekke bøker etter forfatterdebuten 1946 med absurdromanen Keiser Nimbus VII og lille Karolius Kattetegner. Flere av bøkene hadde hentet så vel titler som tematikk fra stoffkretsen omkring Dusteforbundet, som Snarere tvert imot, Nok av det, Tiltredes, Bevare meg vel og Jeg sier ikke mer. Han oversatte også en del barnebøker og romaner for voksne.

Ved inngangen til 1990 la Fredrik Stabel ned Norsk Dusteforbunds virksomhet. Men med sin særpregede billedkunst og sine både klarsynte og elleville betraktninger ryddet han seg en plass i norsk kunst- og kulturhistorie, hvor han selv er det beste bevis på at “det fins mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder”. 1999 åpnet Stiftelsen Fredrik Stabel & AvisTegnernes Hus i Drøbak. I en egen museumsavdeling her presenteres Stabel og et bredt utvalg av hans kunst.

Verker

  • Norsk Dusteforbund, daglig spalte i Dagbl. 1950–89

    Bøker

  • Keiser Nimbus VII og lille Karolius Kattetegner, 1946
  • Snarere tvert imot, 1960
  • Nok av det, 1962
  • Tiltredes, 1965
  • Bevare meg vel, 1968
  • Muntre streker (sm.m. K. Aukrust, A. Hetland og Pedro), 1977
  • Jeg sier ikke mer, 1978
  • Malebok for voksne, 1985

Kilder og litteratur

  • A. Solstad (red.): Fornuften er en ensom ting –. Festskrift til Fredrik Stabel, 70 år 4. januar 1984, 1984
  • T. Smit: biografi i NKL, bd., 4, 1986
  • K. Klæbo og L. Rasmussen: “Man kan si hva man vil...”. Om Fredrik Stabel og hans kunst, dokumentarfilm, 1995
  • R. Helgheim: “Universet til Fredrik Stabel”, i Dag og Tid 12.7.2001
  • opplysninger fra Stabels enke Liv Stabel og datter Anne-Mette Stabel, 2003
  • nettsted: www.avistegnerne.no

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.