Fredrik Størmer

Ingeniør, oppfinner og industrigründer. Foreldre: Kjøpmann Henrik Christian Fredrik Størmer (1809–62) og Dorothea Margrethe Heldahl (1813–85). Ugift. Farbror til Carl Størmer (1874–1957).

Som ingeniør og oppfinner bidrog Fredrik Størmer sterkt til utnyttelse og utvikling av Norges naturressurser, særlig av trevirke (treolje, cellulose) og fosser (elektrisk kraft). Han var også en kraftfull forkjemper for normalsporet jernbane.

Størmer vokste opp i Trondheim, gjennomgikk den borgerlige realskolen i byen og studerte deretter maskinbygging ved den tekniske høyskolen i Karlsruhe i Tyskland 1857–60. Han var verksmester ved Myrens mek. Verksted i Christiania 1860–62 og deretter en kort tid ved kjeleverkstedet i Horten. Men han ville begynne for seg selv og satset på kjemisk-teknisk industri. Han anla først to treoljefabrikker, i henholdsvis Hemne og Tingvoll; råstoffet var tyrirøtter og -stokker. I slutten av 1860-årene overtok parafin for treoljen, og fabrikkene ble nedlagt.

Størmer hadde observert at det lå store mengder sagflis som produksjonsavfall ved norske sagbruk. Han mente at sagflisen kunne utnyttes, og 1868 anla han en fabrikk for trekullbriketter i Tistedalen; han hadde selv konstruert og tatt patent på produksjonsutstyret. Han tok også initiativ til en fabrikk for produksjon av oksalsyre i Fredrikstad.

I slutten av 1870-årene bodde Størmer i Frankrike og anla en trekullfabrikk i Suresnes utenfor Paris. 1878 ble han oppnevnt som offisiell norsk rapportør ved verdensutstillingen i Paris. I utstillingsrapporten, som fikk stor oppmerksomhet og mye ros, anbefalte han bygging av cellulosefabrikker i Norge, idet han påpekte at landet har overflod av treavfall. Etter hjemkomsten stod han selv for byggingen av cellulosefabrikker i Moss (1883), Ranheim (1884) og Bamble (1889). Størmer tok ut 14 patenter innen kjemisk-teknisk industri, særlig celluloseproduksjon, dessuten “den norske inhalatør” for medisinsk bruk.

Størmer var den første storkjøper av norske fosser; han ervervet fire fosser i Glomma og 13 andre steder, hovedsakelig på Vestlandet. 1889 tilbød han Kristiania kommune å kjøpe en av fossene i Glomma, men bystyret våget ikke. Desember 1893 holdt han foredrag i Polyteknisk Forening (PF) i Kristiania om å utnytte fossekraften for næringsliv, ved elektrisk kraftoverføring. På et møte i Den norske Ingeniør- og Arkitektforening (NIAF) en måned senere ble det nedsatt en tremannskomité med Størmer i spissen. Komiteens forslag dannet grunnlag for loven av 1894 om tvungen avståelse av nødvendig grunn til kraftledninger.

Norges første jernbane, Hovedbanen mellom Christiania og Eidsvoll, åpnet 1854 med normal sporbredde. Deretter ble flere jernbanestrekninger bygd smalsporet. Størmer argumenterte i skrift og tale for normalsporet. Dette førte til at professor Cato Guldberg (medlem av Hovedbanens direksjon) og jernbanedirektør C. A. Pihl anla en injuriesak, som Størmer og venstrestortingsmannen L. M. Bentsen tapte 1885. De anket; Størmer førte selv saken for Høyesterett og ble frifunnet 1888. (Vestfoldbanen ble ombygd til normalspor 1949.)

Utvikling og velstand i Norge var Størmers visjon. Han hadde overbevisningens kraft i argumentasjon, forslag og planer, og han maktet å skaffe kapital til industriutbyggingene. Han var kampglad, noe som ikke minst kom til uttrykk gjennom hans mange innlegg i avisene og foredrag og diskusjoner i NIAF og PF. 1892 erklærte han målsaken for Norges frigjøringssak; til bønder skrev han på deres eget språk, nynorsk. Han var en ivrig forkjemper for oppløsning av unionen med Sverige.

Størmer døde uten livsarvinger 1900. I sitt testament gav han fossene i Glomma til Nansenfondet, andre fosser og patenter til Det norske Samlaget (til fremme av nynorsk litteratur) og til NIAF (legat til fremme av norske oppfinnelser). På hans gravstøtte står, etter hans eget ønske, innskriften “Norge frit”.

Verker

    Et utvalg

  • Hamarbanens Sporvidde, særtrykk av Dagbl. 3. og 7.6.1876
  • Om vor Jernbanebygning, 2 deler, 1876 (først trykt i Mgbl. nr. 17a, 27a, 32a, 38b, 81a, 82a, 83a, 115a og 125a/1876
  • Den tekniske Skole i Kristiania, særtrykk av Aftenbladet nr. 224–225/1876
  • Om Merakerbanen og dens Undersøgelse (foranledning for injuriesøksmålet), i Aftenbladet nr. 89/1877
  • Rapport fra Verdensudstillingen i Paris 1878. Beretning om de for den norske Industri vigtigste Maskiner ved Udstillingen, 1880
  • Hvad er Unionen?, i Dagbl. nr. 19 og 26/1893
  • F. Størmer's norske Inhalateur, 1891

Kilder og litteratur

  • NFL, bd. 5, 1901
  • E. Lund og A. Fleischer: Ingeniør H. C. F. Størmers liv og virke, 1916
  • Den Norske Ingeniørforenings festskrift. NIF 1874–1924, 1924
  • O. Hanssen: “Ingeniør Fredrik Størmer” i Norsk årbok 1935
  • J. Broch: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • A. Nagell: Streiftog gjennom vårt tekniske samfunn. Norske Sivilingeniørers Forening NIF 1874–1974, 1974

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.