Frederik Schübeler

Botaniker. Foreldre: Baker og kjøpmann Gregers Frederik Schübeler (1790–1856) og Louise Christine Engstrøm (1786–1846). Gift 1) 17.8.1851 med Hanna Augusta Holtermann (19.8.1822–31.5.1853), datter av infanterikaptein Marcus Frederik Bang Holtermann (1775–1853) og Wilhelmine Augusta Rohleder (1792–1872); 2) med Ingeborg Olsen (f. 1822).

Frederik Schübeler var professor i botanikk og bestyrer av Universitetets botaniske hage på Tøyen ved Christiania 1866–92. Ikke uten grunn er han blitt kalt det norske hagebruks far. Gjennom stor litterær og praktisk innsats bidrog han sterkt til hagebrukets fremme i Norge i annen halvdel av 1800-tallet.

Schübeler viste tidlig interesse for botanikk, men valgte å studere medisin og tok embetseksamen 1840. Etter endt utdannelse virket han først som kandidat og reservelege ved Rikshospitalet 1841–44 og deretter som privatpraktiserende lege i Odalen og Lillesand 1845–47.

1848 la han medisinen bak seg. Med statsstipend og stipend fra Det Kongelige Selskab for Norges Vel reiste han rundt i Europa og studerte botanikk og praktisk hagebruk 1848–51. Tilbake i Norge ble han universitetsstipendiat i botanikk og fra 1852 konservator ved Botanisk museum og leder av den økonomiske forsøksdyrkingen i Botanisk hage på Tøyen. Bak utnevningene lå en bitter strid. Hagens daværende bestyrer, professor M. N. Blytt, hevdet at hagens oppgave ikke var forsøk med nytteplanter, men botanisk grunnforskning. Da Schübeler søkte stillingen som overgartner i hagen 1857, fikk han avslag. Først etter Blytts død fikk Schübeler en overordnet stilling. Han ble utnevnt til lektor i botanikk 1864 og professor og bestyrer av den botaniske hagen 1866. Johannes M. Norman, som var Blytts mest lovende elev og Schübelers sterkeste motstander, sa 1857 opp sin stilling som universitetsstipendiat i protest mot Schübelers forsøkskulturer.

Ved hjelp av et stort kontaktnett av forsøksverter, vervet blant prester, prestefruer og andre, prøvde han ut en mengde hagevekster i alle landsdeler, ikke minst Nord-Norge. Uten utgift for staten etablerte han på denne måten forsøksstasjoner, dit han hvert år sendte frø og planter fra Tøyen. Formålet var å fastslå klimatiske grenser for nytteplanter og fremme frøavl i Norge. En av hans forsøksverter, prestefruen i Tysfjord, Louise Holm, skrev i sine erindringer: “Hvor mange av os prestefruer og andre, der har hat en have og drevet den med interesse, kjender ikke professor Schübelers navn, enten gjennem hans greie lille havebok eller ved at arbeide i hans tjeneste og omdanne sin lille have til en forsøksstation for ham.”

Schübelers publikasjoner er mange og spenner over et stort felt. Foruten flere bøker skrev han en lang rekke artikler i aviser, blad og tidsskrifter. Viktige bidrag for vanlige folk var Havebog for Almuen og Kjøkkenhaven. Begge kom i tre opplag. Den siste ble oversatt til svensk, islandsk, finsk og russisk. Hans hovedverk er imidlertid Culturpflanzen Norwegens, som kom i to reviderte og vesentlig fyldigere utgaver, Die Pflanzenwelt Norwegens og Viridarium Norvegicum. Viridarium består av tre bind på til sammen 1876 sider og vil bli stående som et åndelig minnesmerke over hans innsats. Her angis nordgrense, høydegrense, blomstringstid, frøsetting og kulturhistorie for flere tusen arter.

Schübeler startet og ledet 1863–74 Christiania Haveforening, forløperen til Norsk gartnerforbund, og tillegges æren av å ha organisert gartnerne i Norge. På Tøyen hadde han egen trillebår, og det var ikke uvanlig å møte professoren med trillebår i den botaniske hagen. 1884 tok han initiativet til Selskabet Havedyrkningens Venner, en landsdekkende forening, som siden endret navn til Det norske hageselskap. Hageselskapet utnevnte ham til æresmedlem 1885, etter hans død reiste de et minnesmerke på graven i Christiania 1901. Schübeler innstiftet også de norske hage- og landbruksutstillingene 1852 og arrangerte selv de 12 første. 1865 fikk han gullmedalje fra Det Kongelige Selskab for Norges Vel for sitt arbeid til fremme av hagesaken i Norge.

Frederik Schübeler gjorde norsk natur viden kjent. 1861 ble han utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Breslau og senere æresmedlem i flere naturhistoriske selskaper i Europa. Som forsker var han uredd og original, men kontroversiell, og mange av hans hypoteser er senere motbevist. Det er ikke de teoretiske bidragene til botanikken han vil bli husket for, men pionerinnsatsen for hagebruket i Norge under mottoet “Dyrk verdifullere vekster”.

Verker

  • Haandbog i Havedyrkningen. Om Dyrkning og Behandling af Kjøkkenvæxter. Med et tillæg om Nytte, Anlæg og Behandling af levende Hegn, 1850
  • Om Poteten, i Ill.Nyh. nr. 1–7/1853
  • Havebog for Almuen. I. Kjøkkenhaven, 1856
  • Die Culturpflanzen Norwegens. Mit einem Anhange über die altnorwegische Landwirtschaft, 1862
  • Kjøkkenhaven, dens Brug og Nytte i Husholdningen. Et Skrift for Folket, 1865 (3. utg. 1886; svensk utg. Örebro 1866, islandsk utg. København 1883, finsk utg. 1884, russisk utg. St. Petersburg 1890)
  • Die Pflanzenwelt Norwegens. Ein Beitrag zur Natur- und Culturgeschichte Nord-Europas, 1873–75
  • Pflanzengeographische Karte über das Königreich Norwegen, 1875
  • Væxtlivet i Norge, med særligt Hensyn til Plantegeografien. Festskrift til Kjøbenhavns Universitets 400 Aars Jubileum, 1879
  • Viridarium Norvegicum. Norges Væxtrige. Et bidrag til Nord-Europas natur- og kulturhistorie, 3 bd., 1885–89
  • Frø-Avl i Norge, 1889
  • “Breve til amtsgartner A. M. Petterson, dengang gartner ved Rotvold Asyl”, i Norsk Havetidende 1915, s. 209–217
  • “Breve til fru sogneprest Holm, Tysfjorden”, sst., s. 217–222
  • “Brever til Sogneprest Wisløff, Steigen”, i Norsk Havetidende 1918, s. 131–136, 147–152, 179–184, 213–216, 258–263
  • For utfyllende bibliografi se også NFL, bd. 5, 1901, s. 173–180, P. Kleppa: Norsk Botanisk Bibliografi 1814–1964, 1973, og NL, bd. 4, 1996, s. 702–704

Kilder og litteratur

  • A. C. Drolsum: “Frederik Christian Schübeler”, i Norsk Havetidende 1885, s. 81–88
  • J. Brunchorst: “F. C. Schübeler”, nekrolog i Naturen 1892, s. 225–227
  • N. Wille: “Frederik Christian Schübeler”, nekrolog i Berichte Deutsche botanische Gesellschaft 10, Berlin 1892, s. 44–52
  • L. Errera: “Notice [sur Frederik Christian Schübeler]”, i Société Royale de Botanique de Belgique. Compte-rendu, Bulletin 32, Brussel 1893, s. 81–83
  • D. Thrap: “Erindringer om Prof. Schübeler”, i G. K. J. Parmann (red.): Norsk Folkekalender, 1896, s. 52–72
  • NFL, bd. 5, 1901
  • N. Wille: “Tale ved afsløringen av Professor Dr. Schübelers Mindesmerke”, i Norsk Havetidende 1901, s. 149–152
  • H. H. Gran: “F. C. Schübeler”, i Norsk Havetidende 1915, s. 201–206
  • L. Holm: “Professor Schübeler”, sst., s. 207–209
  • H. Kobro: “Fredrik Christian Schübeler. Et 100-aars-minde”, i Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 1915, s. 134–136
  • O. Lund, O. Skard, J. Strømme og B. W. Areklett (red.): Gartnernæringen i Norge, 1935
  • R. Nordhagen: biografi i NBL1, bd. 13, 1958
  • NL, bd. 4, 1996

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (brystbilde) av Ditlev Conrad Blunck, Wien 1847; UiO, Gamle Festsal; gjengitt i Norske portretter. Vitenskapsmenn, 1965, s. 163
  • Portrettmedaljong av Wilhelm Peters, 1901; på minnesmerke på Schübelers grav

    Fotografiske portretter

  • Portrett av fotograf Mimi Frellsen, Christiania, u.å.; Botanisk museum, UiO
  • Et annet, og trolig senere, portrett av ukjent fotograf, u.å.; trykt vis-à-vis tittelbladet i Norsk Havetidende nr. 1/1885

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.