Erik Borge

Filmprodusent, regissør og manusforfatter. Foreldre: Direktør Øistein Orre Borge (1899–1981) og husmor Ragnhild Ingrid Fredriksen (1905–78).

Erik Borge spilte en viktig rolle i norsk film som regissør, produsent og manusforfatter fra begynnelsen av 1950-årene til slutten av 1980-årene. Han begynte med kortfilm og fremstod tidlig som en oppfinnsom og profesjonell kortfilmskaper. Han regisserte også langfilm, men fra 1960-årene av ble han først og fremst administrerende direktør og produsent. Etter at karrieren som produsent var over, hadde han stor suksess som manusforfatter.

Allerede som barn ble Borges filminteresse vekket, og etter endt militærtjeneste i marinen reiste han 1946 til Stockholm, der han arbeidet som kamera- og lydassistent i Svensk Filmindustris atelier i Råsunda. Her fikk han kontakt med den store svenske dokumentarfilmskaperen Arne Sucksdorff og var regi- og kameraassistent på dennes kortfilm Den drömda dalen (1947) og senere på Et hörn i norr (1950).

1947 reiste Borge til New York, der han studerte filmregi ved University of New York et års tid. Ved siden av studiene arbeidet han som kameraassistent og fotograf i New York. Tilbake i Norge 1948 arbeidet han først og fremst som fotograf, bl.a. som B-fotograf på Titus Vibe-Müllers Marianne på sykehus (1950).

Høsten 1950 var Erik Borge med på å starte produksjonsselskapet ABC-Film A/S. Dette skulle bli det mest produktive og innflytelsesrike produksjonsselskapet i Norge i 1950- og 1960-årene. ABC-Film ble et kraftsentrum i norsk filmliv, og deres filmfaglige engasjement var viktig. Borge regisserte minst 19 kortfilmer for selskapet, fra opplysningsfilmen Renholdsverket (1952) til den frie kunstneriske kortfilmen Nedfall (1964). Av Borges kortfilmer var Nedfall den mest betydningsfulle. Dette var en poetisk skildring av konsekvensene av radioaktivt nedfall, og det ble den første såkalt frie kunstneriske kortfilmen i Norge. Dette var en film som ikke var en reklame- eller oppdragsfilm, men et lite poetisk stemningsbilde.

1955 regisserte Borge spillefilmen Trost i taklampa. Denne Prøysen-filmatiseringen fikk god kritikk og ble en suksess. Prøysens roman var dramatisert for scenen 1952, men til filmen tok Borge sammen med Prøysen selv bort mange av elementene av folkekomedie og bondekomedie som hadde vært med i sceneversjonen, og resultatet ble en mesterlig sosialkritisk satire over landsbybilder og flukten fra landsbygda.

Fra 1962 av var Borge disponent i ABC-Film og brukte stadig mer tid som produsent. Dette ble også hans hovedarbeid som direktør og kunstnerisk leder av Norsk Film A/S i perioden 1966–84. Borge var filmarbeidernes kandidat til lederjobben etter den store boikottaksjonen 1964, og han tok over flaggskipet i norsk filmproduksjon. I en årrekke var han lederen i dette statlige selskapet, og hans produksjonsstrategier slo an tonen for norsk spillefilmproduksjon.

Etter at Borge gikk av i Norsk Film A/S, fungerte han som konsulent for selskapets spillefilmprosjekter og var medeier og styremedlem i produksjonsselskapet Northern Lights. 1989 hadde han stor suksess som manuskriptforfatter til Martin Asphaugs spillefilmdebut En håndfull tid, som ble et usedvanlig vellykket drama, og senere som manusforfatter til Ola Solums barnefilm Kvitebjørn Kong Valemon (1991). Han var også produsent på Solums spillefilm Trollsyn (1994).

Erik Borge hadde flere viktige verv, bl.a. som formann i Norsk Filmforbund, og han fikk 1989 en æres-Amanda for sitt virke i norsk filmbransje.

Verker

    Kortfilmer (et utvalg)

  • Renholdsverket, 1952
  • Byens bad, 1952
  • Hamskifte, 1953
  • Ola på kryss og tvers, 1957
  • Mellom togene, 1960
  • Nedfall, 1964

    Spillefilm

  • Trost i taklampa, 1955

Kilder og litteratur

  • HEH 1994
  • G. Iversen: “Erik Borge og filmen”, i Z nr. 4/1988
  • opplysninger fra den biograferte

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.