Ellen Auensen

Tegner. Foreldre: Direktør Reidar Auensen (1900–74) og Margrethe Bækhus (1910–2005). Ugift.

Ellen Auensen var en av Norges fremste politiske karikaturtegnere i 1970-årene. Etter en del år i Sverige, hvor hun særlig arbeidet for Sveriges Radio, kom hun tilbake til Norge 1990 og har etablert seg som en stilsikker bokillustratør.

Auensen vokste opp i Oslo. Etter examen artium ved Oslo katedralskole 1963 begynte hun på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og ble uteksaminert fra boklinjen der 1968. Året etter ble hun ansatt som tegner i Morgenbladet, hvor hun straks ble fast leverandør av politiske karikaturtegninger. Sammen med avisens politiske redaktør Knut Bøckman laget hun en daglig syntese av tekst og strek som kommentar til aktuell politikk hjemme og ute. I en radikal tid formidlet de til avisens lesere en borgerlig og konservativ oppfatning av mennesker og miljøer, alltid malisiøst treffende, men også bestandig med en humoristisk undertone som gjorde at tegningene aldri ble drepende for ofrene. Hun benyttet ofte stereotypier fra dagliglivet på de ulike politikerrollene; eksempelvis ble Helge Seip og Carl I. Hagen gjerne fremstilt som barnehagebarn. En rekke av tegningene med Bøckmans tekster ble utgitt i tre bind 1972–75.

Fra Morgenbladet ble Ellen Auensen 1978 headhuntet til mediekonsernet Sveriges Radio. Hun bosatte seg i Stockholm og ble i Sverige frem til 1990. Her laget hun tegninger både for fjernsynsprogrammer og for bokutgivelser på Sveriges Radios forlag. I motsetning til i Norge hadde man i Sverige liten tradisjon med politiske tegninger i media. På dette området ble Ellen Auensen derfor noe av en pioner, og hun ble flere ganger innklaget til Radionämnden for sine karikaturer av bl.a. statsminister Olof Palme. Ved siden av arbeidet i Morgenbladet og for Sveriges Radio ble hun også engasjert til å lage tegninger med politisk tendens for andre medier i både Norge og Sverige.

Etter at hun flyttet tilbake til Norge, fikk yrkeskarrieren en litt annen retning. Heretter ble det mindre politikk og mer generell bokillustrasjon, særlig for forlag som Cappelen. Selve streken var den samme, men uttrykket ble mer detaljert og frodigere, og hun begynte for fullt å fargelegge sine arbeider. Et viktig unntak i denne mer upolitiske fasen var arbeidet for Europabevegelsen før folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap 1994, da hun laget illustrasjoner til både plakater og brosjyrer for Ja-kampanjen. Et godt eksempel på hennes nyere illustrasjonskunst er bildene i Carl Johan Bergs bok Bilder fra en barndom (2003).

Ellen Auensen har hentet inspirasjon fra tegnere som Olaf Gulbransson og Theodor Kittelsen, og hun har tegnet parafraser over kjente arbeider av Kittelsen, figurene i Trangviksposten og illustrasjonene til Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. Hun mottok Narvesen-prisen 1974.

Verker

    Egne bøker (sm.m. K. Bøckman)

  • Ellen 72: Se Norges blomsterdal, 1972
  • Ellen 73: Mot den evige sne, 1973
  • Ellen 75: I hine hårde dage, 1975

    Bokillustrasjoner (et utvalg)

  • C. B. Apenes: Med utsikt fra pensjonskassen, 1972
  • F. Saksvik: Utrolig men norsk, 1979
  • d.s. Utrolig nok, 1981
  • T. Elster: Veien jeg vandret. Åpenhjertige erindringer, 1984
  • B. Jønsson: Bak masken. Seks politikerportretter, 1993
  • C. J. Berg: Bilder fra en barndom, 2003

Kilder og litteratur

  • F. Graff m.fl.: Norske avistegnere, 1984
  • opplysninger fra den biograferte

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.