Claus Andersen var fogd i Telemark i årene 1651–1655 under lensherren i Bratsberg len, Sivert Urne, som var bror til farens lensherre, Eiler Urne. Den danske Urne-slekten mottok en rekke forleninger i Norge og stod kongefamilien nær. I 1655 skaffet Urne Claus Andersen kongelig utnevning som stiftskriver i Bratsberg, et embete han beholdt til 1662. De følgende lensherrene og amtmennene brukte Andersen som fullmektig. Han vikarierte til tider i lagmannsembetet i Skien fra 1657, og Sivert Urnes enke, Catharina Sehested, skaffet ham kongens utnevning til lagmannsembetet i 1661. I 1670 ble han dessuten dommer i Overhoffretten i Christiania; det var et biembete. I 1664 var han konstituert amtmann i Nedenes og Råbygdelag amt. Til stadighet tok han på seg ulike styringsoppgaver; han var en av regimets altmuligmenn.
Gjennom hele karrieren var embetsutøvelse og privat næringsvirksomhet vevd inn i hverandre på tidstypisk vis. Claus Andersen ble en av Skiensvassdragets største kjøpmenn og var dessuten ledende i organiseringen av regionens kjøpmenn og embetsmenn i et interessefellesskap som sikret seg omfattende fordeler i brytningstiden etter innføringen av eneveldet i 1660. I samspill med Catharina Sehested, som var dronning Sophie Amalies nære venninne, klarte disse «embetskjøpmennene» å skaffe seg det krongodset i Bratsberg som ble solgt i 1661–1662, og da 34 kongelige sager i Skiensvassdraget ble solgt 1662, med lensherren Jørgen Bjelke som mellommann, sikret de seg også disse sagene. Året etter oppnådde de kongens stadfesting på enerett til sagdrift og tømmerkjøp i storparten av det tømmerrike Skiensvassdraget.
I tillegg til lagmannsembetet og andre styringsoppdrag var Claus Andersen en av Skiensvassdragets største sageiere og godseiere. Han eksporterte store mengder sagbord og ble skipsreder og andelshaver i defensjonsskip (handelsskip bevæpnet med kanoner). Han skaffet seg dessuten et jernverk i Brunlanes. Endelig var han aktiv i å binde sammen handel, eksport, beskatning og leveranser til staten: Han betalte skatten på vegne av et stort antall bønder, som så gjorde opp for seg ved å levere tømmer til hans sager og ved til hans jernverk, og ved dette verket produserte han jernvarer for militærvesenet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.