Christian Tønsberg

Forlagsbokhandler. Foreldre: Månedsløytnant, skipsforvalter, senere ekstraskriver Johan Christian Tønsberg (1788–1832) og Anne Marie Olsen Dahl (1788–1837). Gift 1.5.1835 i Bergen med Maren Dorthea Bødtker (23.1.1813–17.5.1893), datter av stadsmegler Henning Arnt Schøning Bødtker (1785–1865) og Dorthea Kobro f. Reutzer (1785–1847).

Christian Tønsberg hadde på midten av 1800-tallet et av Nordens største forlag og utgav bl.a. Henrik Wergelands skrifter. Han er i dag mest kjent for sine illustrerte praktbøker om Norge.

Tønsberg vokste opp i Bergen i trange økonomiske kår og måtte tidlig klare seg selv. Som 14-åring fikk han plass som kontorist ved Stiftsoverrettens justiskontor og ved byskriverkontoret. I flere år hadde han en ulønnet lærerpost ved søndagsskolen, og 1834–39 var han også assistent hos byfogden i Bergen. Tønsberg var en energisk og oppvakt ung mann, flittig, arbeidsom og ordentlig. Før og etter arbeidstid tok han undervisning, og 1834 kunne han ta preliminæreksamen ved universitetet i Christiania. Deretter vendte han tilbake til arbeid, aftenkurser og privatmanuduksjon i Bergen.

1839 flyttet Tønsberg med kone og tre barn til Christiania, bl.a. for å utdanne seg videre. Han var kopist i Finansdepartementet og arbeidet hos flere høyesterettsadvokater, men begynte så å bestyre dødsbo, auksjonsforretninger, eiendomssalg m.m. Ved siden av studerte han jus og økonomi ved universitetet og tok en utmerket juridisk embetseksamen 1845.

Som leder av et auksjonslokale fikk han for salg etterlatte boksamlinger og restlagre fra forlag, ofte med forlagsrett, og han begynte salg og utgivelser på egen hånd. Da firmaet Guldberg og Dzwonkowski ble oppløst 1844, overtok han en stor del av forlagets juridiske litteratur. Allerede samme høst kunne Tønsberg utgi første del av Den norske Obligationsret. I løpet av et par år kom to deler til, og dessuten Familieret og en Indledning til den norske Retsvidenskab, skrevet (anonymt) av den 23 år gamle juridiske kandidat T. H. Aschehoug. Den juridiske avdelingen ble stadig bygd ut, og de beste juridiske navn i landet ble knyttet til forlaget.

Etter hvert kom de fleste av tidens kjente historikere til å utgi sine bøker hos Tønsberg, bl.a. Rudolf Keyser, Chr. C. A. Lange, N. Nicolaysen og Ludvig Daae. Det største løftet var P. A. Munchs sentrale og meget krevende verk, Det norske Folks Historie, som 1851–63 kom i 8 bind. Munch var ingen lett forfatter for forlaget. Han var misfornøyd med honoraret, var stadig i pengenød og hadde overdrevne forestillinger om forleggerens fortjeneste. Honoraret for de 8 bindene var 7000 spesidaler (ca. 28 000 kroner). Uhørt, mente Tønsberg, som selv tapte omkring 2500 spesidaler på utgivelsen. 1861 forsøkte Munch å få Gyldendalske Boghandel i København til å overta utgivelsen, men Fr. Hegel mente at Munch var bundet til Tønsberg, og Tønsberg følte seg forpliktet til å fortsette.

Tønsberg hadde møtt Henrik Wergeland i Bergen 1832 og ble senere en av dikterens beste venner og hans viktigste støtte. Han tok seg av Wergelands økonomiske og praktiske problemer, kjøpte opp restlagre av hans skrifter fra småforlag og fikk bøkene i sirkulasjon, og lot ham få forskudd på honorar. Da Wergeland ikke lenger hadde råd til å holde på Grotten, og Tønsberg fikk se diktet Auction over Grotten, kjøpte han selv boligen, uten at Wergeland visste det, og lot dikteren bo der til han fant et rimeligere husvære. Til slutt solgte Tønsberg Grotten med tap. Ved Wergelands død ble han bedt om å bestyre hans bo og ta seg av enken. Vel en uke etter Wergelands død utkom Hasselnødder på Tønsbergs forlag, og i årene som fulgte kom Udvalgte lyriske Digte (1846), Samlede Skrifter (1852–57) og Udvalgte Skrifter (1852–59). Interessen for Wergeland var gått tilbake etter hans død, og utgivelsene gikk med tap.

Det kom lite skjønnlitteratur i Norge på denne tiden, og interessen var laber. Tønsberg var den som utgav mest, bl.a. dikt av Andreas Munch og noveller og fortellinger av Mauritz Hansen. Også Ibsen var innom forlaget med Gildet paa Solhaug, men salget var beskjedent, og da Ibsen kom tilbake, gav Tønsberg høflig avslag. For øvrig utgav Tønsberg M. B. Landstads Norske Folkeviser.

Tønsberg deltok i tidens nasjonalromantiske strømning. Han fikk malere, diktere og til dels også komponister inn i et samarbeid og skapte betydelige billedverker, til dels plansjeverk i folioformat. Han ville gjøre Norge, med natur og folkeliv, bedre kjent både hjemme og ute. Det første verket var Norge fremstillet i Tegninger (1846–48), med tekst av bl.a. P. Chr. Asbjørnsen, senere kom bøker om nasjonaldrakter og bondeliv og om Christiania, Oscarshall og berømte nordmenn. De fleste verkene ble produsert i Tyskland.

Tønsberg fikk en kulturell posisjon som ingen andre i bransjen. Han hadde god kontakt med kongehuset og fikk til og med et gunstig lån av Stortinget. Han redigerte selv flere viktige utgivelser, men var mer opptatt av verdifulle bokverk enn av økonomi og fornuftige kalkyler. Sommeren 1861 ble han utnevnt til tollkasserer i Tvedestrand og tiltrådte året etter. Han gjorde flere forsøk på å selge forlaget, og i mai ble lageret solgt ved tvangsauksjon. Bøkene ble spredt, og tre av de nasjonale storverkene ble overført til danske forlag for meget lave priser. Tønsberg fortsatte, med flere sykdomsavbrudd, i sitt beskjedne embete i Tvedestrand til 1874. Da fikk han avskjed med pensjon, etter selv å ha fremholdt at embetet egentlig var unødvendig. Et år senere forhøyet Stortinget pensjonen, som takk for hans innsats for norsk kultur.

Tønsberg fortsatte med en begrenset forlagsvirksomhet til 1891, da han var nesten blind. Hans senere år, preget av alder og sorger, ble vanskelige.

Tønsberg var 1851 med og stiftet Den norske Bokhandlerforening. Han gikk ut 1855, men meldte seg inn igjen 1874. Forlaget var i sine beste år blant de største i Norden og det første som vakte oppmerksomhet utenfor landets grenser.

Verker

    Et utvalg

  • Norge fremstillet i Tegninger, tekst av P. C. Asbjørnsen, 1848
  • Christiania og Omegn, med parallell tekst på norsk, tysk og engelsk, 1850
  • Norske Nationaldragter; tegnede af forskjellige norske Kunstnere og ledsagede med oplysende Text, med parallell tekst på norsk, tysk og engelsk, 1852
  • Berømte Nordmænd. En cyclus mindeblade om fortjente landsmænd i ældre og nyere tider, 1853–56
  • Norske folkelivsbilleder, malerier og tegninger av A. Tidemand, 3 bd., 1854
  • Norge. Illustreret Reisehaandbog, 1874 (supplement 1876; ny utg. Illustreret Norge. Haandbog for Reisende. Med 144 Prospecter og 18 Karter, 1879)
  • Illustreret Christiania og omegn, 1879
  • Se også verkliste i NFL, bd. 5, 1901, s. 838–840

    Ikke-publisert materiale

  • Tønsbergs arkiv i NBO
  • Hegelske brevarkiv og Gyldendalske forlagsarkiv i Det kgl. Bibliotek, København

Kilder og litteratur

  • NFL, bd. 5, 1901
  • O.-S. Andersen: Bilder av bokhandelens historie gjennom hundre år, 1950
  • H. L. Tveterås: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
  • d.s.: Den norske bokhandels historie, bd. 3, 1986

Portretter m.m.

  • Litografi av C. Simonsen, 1859
  • Maleri av A. Haavin, 1880; Oslo Bymuseum

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.