Christian Ancher

Kjøpmann, trelasthandler og skipsreder. Foreldre: Sogneprest Bernt Ancher (1680–1724) og Karen Tanche (1685–1758). Gift 17.6.1744 i Christiania med Karen Elieson (11.4.1723–9.12.1806), datter av kjøpmann Iver Elieson (1683–1753) og Karen Mortensdatter Leuch (1690-årene–før 1765). Far til Bernt Anker (1746–1805) og Peder Anker (1749–1824)..

Christian Ancher var ikke bare far til to av Norges mest fremtredende menn på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Han fremstår i kraft av sin egen innsats som et godt eksempel på driftigheten i det fremadstormende norske handelsborgerskapet på 1700-tallet. Fra nokså enkle kår klarte han i løpet av kort tid å etablere store forretninger og samle seg veldige rikdommer.

Som ung gutt kom han inn i Christianias handelsliv på kontoret hos Peter Collett og Peder Leuch, byens fremste handelshus, som siden ble videreført av deres sønner. Her avanserte han til førstefullmektig før han etablerte sin egen forretning og 1744 giftet seg med Karen Elieson, datter av en av Kristianias virkelige matadorer. Gjennom hustruens rikdom og familieforbindelser ble Ancher ført inn i det ypperste handelspatrisiat, men han opparbeidet selv sine bedrifter til deres betydelige størrelse.

Fra slutten av 1740-årene opplevde Christianias handel en generell oppgang. På 20 år ble både skipsflåte og tollinntekter fordoblet. Mot betaling skaffet Ancher seg 1746 tittel av kommerseråd og noe senere justisråd. Som allsidig handelsborger tilhørte han gruppen “Negotianter”, og 1760 var han blitt byens største trelasthandler med en skurd på 400 000 bord. Han drev også omfattende skipsfart, mens et forsøk på manufaktur gjennom et “Puntlærs-Værk” ikke ble vellykket.

Seddelmangel og innskrenkede kredittmuligheter ble imidlertid opplevd som et stort problem for den ekspansive handelsvirksomheten. En rekke kjøpmenn tok i juni 1760 initiativet til å få opprettet en norsk “Assignations-Vexel og Laane-Banque” i Christiania. Den var tenkt som en underavdeling eller “Auxiliair- eller Neben-Banque” av Kurantbanken i København. Sammen med Collett og Leuch var Christian Ancher den sentrale drivkraft bak søknaden, som i første omgang ble positivt mottatt. Men fra København krevde man at det ble tilført ny aksjekapital fra norsk hold, tilsvarende det beløp Kurantbanken skulle bidra med til det nye bankfond. Aksjetegningen kom også i gang, men våren 1761 var det skuffende resultatet bare 223 aksjer, alle tegnet fra Christiania og Drammen. Dermed hadde man bare nådd omtrent halvparten av den forespeilte danske sum, og snart strandet de konkrete forhandlingene med Kurantbankens direksjon. Å få disponere en egen beholdning av kurantsedler kunne det ikke lenger bli snakk om, og hele planen måtte legges på is.

Ut fra fire mindre eiendommer i Christiania hadde Ancher 1744 begynt å bygge ut en stor enetasjes murgård i enkel barokk som sin privatbolig, og gården ble senere kjent som Paleet. Han sørget også for å utvide et allerede eksisterende hageanlegg mot sjøen. Den vakre Paléhagen synes alt i hans levetid å ha vært åpen for allmennheten, og sammen med hovedbygningen bidrog den til en vesentlig forskjønnelse av byen.

Snart ble boligen også byens sentrale samlingssted for all slags fin selskapelighet. Om den lave bygningen manglet et prangende ytre, ble det kompensert av en praktfull innredning med dyre møbler, tapeter og malerier. Slik la ikke Ancher bare grunnlaget for det ankerske handelshus, men også for det stormannsliv som skulle sette preg på Christiania helt frem til napoleonskrigene. Sammen med James Collett og Morten Leuch d.y. på Bogstad hadde han en stor personlig andel i den nesten “unorske” praktutfoldelse i byens mest gylne epoke, som ennå i dag har et romantisk skjær over seg.

Det ble imidlertid ikke den eldste sønnen, Iver, men den nest eldste, Bernt, som skulle føre foreldrenes livsverk videre. De første årene drev han firmaet under navnet “Karen sal: Christian Anchers & Sønner”, og blant de interesser han hadde fått i arv fra faren, var nettopp banksaken.

Kilder og litteratur

  • B. Moe i TNPH, rk. 1, bd. 1, 1843
  • L. Daae: Det gamle Christiania, 1891
  • A. Collett: Gamle Christiania-Billeder, 1909
  • E. Bull: biografi (Anker, Christian) i NBL1, bd. 1, 1923
  • d.s. og V. Sønstevold: Kristianias historie, bd. 3, 1936
  • K. Sprauten: Oslo bys historie, bd. 2, 1992

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (brystbilde) med minneinskripsjon av ukjent kunstner, u.å.; Fluberg kirke, Søndre Land
  • Maleri (brystbilde) av ukjent kunstner, u.å.; p.e

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.