Broder Knudtzon

Kjøpmann, politiker og mesen. Foreldre: Kjøpmann, etatsråd Hans Carl Knudtzon (1751–1823) og Karen Müller (1752–1818). Ugift. Bror av Jørgen von Cappelen Knudtzon (1784–1854); svoger til Lorentz Johannsen (1769–1837); grandonkel (farfars bror) til Jørgen Alexander Knudtzon (1854–1917).

Broder Knudtzon var medeier i familiefirmaet Hans Knudtzon & Co., som var et av Trondheims største handelshus på 1800-tallet. Hans interesser lå imidlertid i politikk, kultur og vitenskap.

Som barn var Broder Knudtzon, broren Christian og to fettere plassert i huset hos farens morbror Christian Clausen, som var prest i nærheten av Flensburg. Da de to brødrene var konfirmert 1802, reiste de hjem til Trondheim med farens nybygde skip og gikk inn i hans forretning som lærlinger og kjøpsvenner. 1807 oppholdt Broder seg hos sin søster i Nantes i Frankrike, deretter var han frem til 1814 i Storbritannia og utviklet etter hvert en sterk beundring for engelsk språk og kultur. Formålet med englandsoppholdet var å lære kjøpmannskap hos farens kommisjonær George Norman, men vennskap med husets sønner skaffet ham innpass i britiske intellektuelle kretser.

Våren og sommeren 1814 var Knudtzon sammen med broren Jørgen i London, der de opptrådte som aktive hjelpere for Carsten Anker under dennes sendeferd til Storbritannia for å søke støtte til Christian Frederik og kampen for det selvstendige Norge. I Broders brev til britiske venner kommer hans engasjement tydelig til syne i fiendtlige kommentarer om grev Wedel, som han mente drev en finanspolitikk som var uheldig for Norge og næringslivet. Høsten 1814 fulgte Broder Knudtzon faren på hans reise som medlem av Stortingets deputasjon til Stockholm.

Etter hjemkomsten fra Stockholm vinteren 1815 slo Broder Knudtzon seg ned i Trondheim for godt, og etter farens død 1823 ble han medeier i firmaet sammen med broren Christian og svogeren Lorentz Johannsen. Han førte handelshusets utenlandske korrespondanse, men hadde ellers minimal interesse for de daglige forretninger. Her var det broren og svogeren som var ledende. Selv så han på sine plikter i husets kontor som et åk: “Business I hate, and for reading there is not leisure,” skrev han 1820.

Sine politiske interesser videreførte Knudtzon ved at han flere ganger ble valgt som suppleant til Stortinget. 1833 møtte han på stortingssamlingen og fungerte som sekretær i konstitusjonskomiteen. Han var også medlem av Norges Banks representantskap 1839–57.

Ellers var det hans interesser for kultur og vitenskap som dominerte. Han ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) 1821 og var selskapets sekretær 1825–31. Gjennom DKNVS ønsket han å fremme vitenskap, opplysning og kultur. I Norge fantes det på denne tiden ikke bibliotek som kunne tilfredsstille hans interesser, og han bad sine britiske venner om å skaffe bøker om bl.a. politisk økonomi, som han ville bruke til å spre opplysning. Han sendte stadig bøker og tidsskrifter til selskapet, dit han også testamenterte sin boksamling samt fem originalarbeider av den danske billedhuggeren Bertel Thorvaldsen, som broren Jørgen Knudtzon hadde lært å kjenne i Roma.

Også på det praktiske plan fungerte Broder Knudtzon som formidler mellom det britiske samfunnet og Trondheim, ved å skaffe opplysninger om nye tekniske innretninger. Han engasjerte seg også nasjonalt: I forbindelse med at det ble arbeidet med forslag til en ny norsk straffelov (Kriminalloven av 1842), hjalp han til med å skaffe informasjon om utenlandske rettssystemer, særlig om juryinstitusjonen etter britisk forbilde. Han var også medlem av direksjonen for Trondhjems borgerlige realskole og en av stifterne av Trondhjems Kunstforening (1845).

Verker

    Egne utgivelser

  • En del dikt og artikler i Adr.av. 1814–30, bl.a. Til Præsidenten af Norges overordentlige Storthing i nr. 98/1814 og I Anledning af Højtideligholdelsen af 17de Maj i nr. 19/1830
  • en del dikt og artikler (anonymt) i Det norske Nationalblad 1817–20
  • overs. Thomas Erskines tale i Anledning af en mod John Stockdale anlagt Trykkefriheds-Action, tillige med nogle Forhandlinger af Selskabet: Trykkefrihedens Venner, Trondheim 1820

    Etterlatte papirer

  • 29 brev i DKNVS' arkiv, Trondheim
  • brevsamling fra Broder og Jørgen Knudtzon til George Warde Norman, i fylkesarkivet i Kent, Storbritannia, jf. H. Stang Aas og K. Tønnesson (red.): Engelske brev fra brødrene Knudtzon 1814–1843, Trondheim 2000
  • brevsamling fra d.s. til Sir Thomas Dyke Acland, i fylkesarkivet i Devonshire, Storbritannia, jf. Aas og Tønnesson (se ovenfor)

Kilder og litteratur

  • Biografi i NFL, bd. 3, 1892
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • C. Thaulow: Personalhistorie for Trondhjems by og omegn, Trondheim 1919, s. 473
  • O. J. Johansen: Trondhjem i svundne tider, Trondheim 1929
  • O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • H. J. Knudtzon: “Knudtzon i Trondhjem – merkantilt og kulturelt”, i d.s. og A. Giertsen (red.): Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid, Virum (Danmark) 1993
  • M. Aase: “En europeer i Trondheim – Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek”, i Til opplysning: Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768–1993, DKNVS Skr. 1993 nr. 1, Trondheim 1993
  • H. Stang Aas og K. Tønnesson (red.): Engelske brev fra brødrene Knudtzon 1814–1943, Trondheim 2000

Portretter m.m.

  • Maleri av Jacob Munch, 1814; Vitenskapsmuseet, Trondheim

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.