Bjartmar Gjerde

Politiker. Foreldre: Småbruker Hjalmar Gjerde (1902–79) og Astrid Øvrelid (1907–93). Gift 1954 med Anne Karin Hoel (28.7.1930–), datter av kommunearbeider Arnold Hoel (1896–1964) og Jenny Skaue (1897–1942).

Bjartmar Gjerde var en allsidig politiker og administrator i annen halvdel av 1900-tallet; han innehadde flere ministerposter i 1970-årene, var kringkastingssjef 1981–89 og arbeidsdirektør 1989–94.

Gjerde vokste opp på Larsnes på Sunnmøre, på et lite småbruk som foreldrene drev med hjelp av sine seks barn. Skolegang utover folkeskolen tillot ikke familieøkonomien. Bjartmar ville gjerne ha videreutdanning og søkte Rovde kommune om garanti for et lån på 3000 kroner for å gå på realskole, men kommunestyret sa nei. Noe mer utdanning skaffet han seg imidlertid selv i godt voksen alder. Da gikk han på Sørmarka folkehøyskole 1950 og hadde et studieopphold ved Harvard University i USA 1964. Småbruket på Larsnes forlot han som 16-åring og drog til Ålesund.

Gjerde fikk jobb i Sunnmøre Arbeideravis og skulle samtidig agitere for Arbeiderpartiet foran kommunevalget 1947. Han syklet rundt og vervet abonnenter til avisen og stemmer til partiet. Og så skrev han i avisen. Han ble journalist, noe han ikke glemte da han gjorde militærtjeneste i Tysklandsbrigaden. Da skrev han hjem om offiserenes julefeiring, som hadde utartet til rene fylleorgier. Artikkelen ble gjengitt i aviser over hele landet. Offiserene reagerte med å arrestere ham og holde ham inne i 14 dager. Saken ble tatt opp i Stortinget, og unge Bjartmar Gjerde ble rikskjendis.

1953 ble Gjerde redaktør av AUF-avisen Fritt Slag. Der var han til 1958. Så fulgte tre år som formann i AUF, og 1961 ble han sekretær i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Men han ble ikke lenge der. 1963 ble han sjefsekretær i Arbeidernes Opplysningsforbund. Det var en stilling han kom til å ha frem til 1981 – med mange og lange avbrudd som statsråd.

Da Trygve Bratteli dannet regjering mars 1971, ble Bjartmar Gjerde kirke- og undervisningsminister. Etter folkeavstemningen om norsk medlemskap i EF høsten 1972 overtok Korvald-regjeringen, men etter valget 1973 vendte Bjartmar Gjerde tilbake til Kirke- og undervisningsdepartementet.

To komiteer hadde utarbeidet planer for videregående utdanning og for høyskoler og universiteter. Gjerdes oppgave ble å få satt planene ut i livet. Han hadde sin styrke som praktisk handlingspolitiker. Når programmene var gjennomdrøftet og retningen trukket opp, sørget han for oppfølgingen og den konkrete utformingen. Også innen voksenopplæring og kultur kunne han vise til resultater da han 1976 gikk over til et nytt departement.

Januar 1976 ble Bjartmar Gjerde industriminister og hadde også ansvaret for den nye, viktige næringen i Nordsjøen. Oljevirksomheten stilte ham overfor store utfordringer. Energisakene var også blitt mer kontroversielle enn før og gav statsråden større arbeidsmessig belastning. Han kom til at Industridepartementet måtte deles. Olje- og energisakene ble skilt ut fra Industridepartementet, og Gjerde ble sjef i det nye Olje- og energidepartementet som ble opprettet januar 1978.

Hovedlinjene i norsk oljepolitikk var trukket opp. Men slutten av 1970-årene var fortsatt pionerår i norsk oljevirksomhet. For Bjartmar Gjerde ble tiden som oljeminister preget av dramatikk – Alexander Kielland-ulykken, konflikter om store arbeidsoppdrag i Nordsjøen, bråk i Stortinget om overskridelser ved Statfjord-utbyggingen osv. Også på energisektoren var det uro, bl.a. i forbindelse med Alta-utbyggingen.

Både i oljepolitikken og i energipolitikken fikk Gjerde etter hvert en motspiller i Gro Harlem Brundtland, som han selv hadde anbefalt for Bratteli som et godt statsrådemne. Som miljøvernminister tilføyde hun Gjerde flere nederlag, både når det gjaldt tidspunkt for start av oljeleting utenfor Midt- og Nord-Norge og i vannkraftutbyggingssaker.

Høsten 1980 måtte Odvar Nordli etterkomme Bjartmar Gjerdes ønske om å gå ut av regjeringen. Han følte seg sliten. Men han tok snart på seg nye samfunnsoppgaver og var kringkastingssjef 1981–89 og arbeidsdirektør 1989–94.

Det var stor spennvidde i de sjefsjobbene Bjartmar Gjerde påtok seg. I 1960- og 1970-årene var han stadig aktuell til topptillitsverv i partiet. Han sa nei til å etterfølge Haakon Lie som partisekretær 1969. Han kunne ha blitt landsmøtevalgt redaktør av Arbeiderbladet 1975, men sa nei. Navnet hans var sterkt fremme da spekulasjonene begynte om hvem som skulle bli statsminister etter Trygve Bratteli. Bjartmar Gjerde var ikke interessert og støttet kandidaturet til sin gode venn Odvar Nordli. Den solide posisjonen Bjartmar Gjerde hadde i arbeiderbevegelsen, styrket hans politiske autoritet i regjeringen, Stortinget og departementene.

Småbrukersønnen fra Sunnmøre som ikke fikk gå på realskole, ble undervisningsminister i første halvdel av 1970-årene. Han som hadde måttet lese sine første bøker i lyset fra parafinlampe, ble energiminister i annen halvdel av 1970-årene. Han ble Norges første oljeminister og bidrog til å gjøre Norge rikere.

Kilder og litteratur

  • Samtaler med Bjartmar Gjerde
  • avisartikler og -intervjuer
  • HEH 1994
  • biografi i Nordby, bd. 1, 1985
  • E. Helle (red.): Olje og energi i ti år 1978–88. En jubileumsbok om Olje- og energidepartementet,1987
  • T. Bergh: Storhetstid (1945–1965),bd. 5 av Arbeiderbevegelsens historie i Norge,1987
  • J. Nyhamar: Nye utfordringer (1965–1990),bd. 6 av Arbeiderbevegelsens historie i Norge,1990

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 1 endringer i denne artikkelens nettversjon.