Bjørn Skagestad

Skuespiller. Foreldre: Teatersjef Tormod Skagestad (1920–97) og maler Karin Anna Jalm (1922–). Gift 1986 med frisør Hanne Haug (11.6.1959–).

Bjørn Skagestad har markert seg som en av de fremste skuespillerne i sin generasjon gjennom en rekke store roller som har spent fra de lyrisk følsomme til de mer tragikomiske. Han har også hatt hovedroller i flere filmer.

Som sønn av en fremtredende teatermann vokste Skagestad opp med teater, og hans yrkesvalg var på mange måter fastlagt fra starten av. Allerede som barn var han med i Radioteatret, og etter realskolen begynte han på teaterlinjen på Romerike Folkehøgskole. Deretter ble han elev ved Rogaland Teater. Der sjauet han kulisser, utførte forefallende arbeid og opptrådte i noen roller.

1969 begynte Skagestad ved Det Norske Teatret. Han gikk over til Nationaltheatret 1987/88 og har vært der siden, avbrutt av enkelte perioder med permisjon for filminnspilling og for å gjestespille ved andre teatre, som Centralteatret og Den Nationale Scene. Han har medvirket i Radioteatret, Fjernsynsteatret og i fjernsynsserier.

Skagestad debuterte på Det Norske Teatret som Gudleik i Arne Garborgs Læraren. Hans poetiske sans viste seg allerede i roller som Benjamin i Strindbergs Påske og Konstantin i Tsjekhovs Måken. 1987 innkasserte han en stor kunstnerisk seier med dobbeltrollen som keiser Julian og mystikeren Maximos i teaterets oppsetning av Ibsens dobbeltdrama Keisar og galilear.

På Nationaltheatret har Skagestad hatt stor suksess i hovedroller i en rekke Ibsen-oppsetninger. Han har spilt Torvald Helmer i Et dukkehjem, Osvald i Gengangere, Hjalmar Ekdal i Vildanden, Rosmer i Rosmersholm og både Ejlert Løveborg og assessor Brack i Hedda Gabler. Med permisjon fra Nationaltheatret spilte han Peer Gynt på Den Nationale Scene. I Fjernsynsteatret har han tolket Ibsen-roller som Ragnar i Byggmester Solness og Alfred Allmers i Lille Eyolf.

Skagestad har også gjort stor lykke i en rekke andre hovedroller. Blant disse hører Sganarelle i Molières Don Juan, Don José i Carmen og James Tyrone i Lang dags ferd mot natt. Blant hans mange store roller hører også tittelrollen i Onkel Vanja og Gajev i Kirsebærhaven, begge av Tsjekhov. I Becketts Sluttspill har han spilt Clov. På Centralteatret spilte han hovedrollen som løytnant Glahn i Hamsuns Pan, som hans far dramatiserte og hadde regien på.

Bjørn Skagestad fremstår som en meget spennende skuespiller. Han besitter en særegen poetisk uttrykksmåte. Med et følsomt lynne evner han å skape et unikt scenisk nærvær og en spesiell atmosfære i oppsetninger med en lyrisk dramatisk undertone. Med stor suksess har han markert seg sterkt i flere tragikomiske roller. I karaktertolkningene av både sterke og svake mannsroller viser han en usedvanlig stor bredde.

I Fjernsynsteatret gjorde han seg spesielt bemerket i oppsetningen av Sigrid Undsets Jenny, og i fjernsynsserien Vestavind 1994–95 markerte han seg i gjennomgangsrollen som Georg Ahlsen.

Skagestad har hatt flere store filmroller. Blant hans mest kjente filmer er Min älskade (1979), Liv og død (1980) og Svarte fugler (1989). I Liv Ullmanns filmatisering av Kristin Lavransdatter spilte han Erlend. For sin innsats i Radioteatret mottok Skagestad 1991 radioens utmerkelse Blå Fugl. 1998 fikk han Per Aabel-prisen etter sitt spill i Tsjekhovs Måken.

Kilder og litteratur

  • TFL, 1991
  • N. J. Ringdal: Nationaltheatrets historie 1899–1999, 2000
  • diverse avisartikler

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.