Bjørn Frøysåk

Storbonde. Foreldre: Bonde Tolleiv Arneson Frøysåk (1605–77) og Jøran Johannesdatter Hove (død 1668). Gift 1) med Ingebjørg Halvorsdatter Hersgard (død 1680); 2) 14.7.1681 med Guri Eivindsdatter Tolleivsgard (1659–1733), datter av bonde Eivind Knutson Tolleivsgard (1632–82) og Sigri Bjørnsdatter (1632–1711).

Bjørn Frøysåk var storbonde i Gol i Hallingdal på 1600-tallet. Han er i dag særlig kjent gjennom et samtidig portrett, men figurerer også i rettsprotokoller og skifter.

Bjørn ble født inn i en av de store bondeætter i Hallingdal og virket som bonde hele sitt liv. Faren eide flere eiendommer i Hallingdal, og Bjørn, som var den fjerde i en søskenflokk på 8, bodde først i Rust (nevnt 1657), 1661–77 i Brekke, og fra 1677 bodde han på Frøysåk med sin første kone. Før denne tiden har vi ingen kunnskap om Bjørn.

Sammen med broren Arne kjøpte Bjørn opp tømmer og fløtet nedover Hallingdalselva til sagbrukene i nedre del av amtet. Tømmerhogst og fløting var på denne tiden ikke fri for alle; det var strenge regler for hvem som hadde rett til oppkjøp og til drift av sagverk, og fra 1640-årene var det kongen som hadde rett på mastetrærne fra Hallingdal. Bjørn Frøysåk var derfor med på den store industrioppbyggingen som fant sted på 1600-tallet. Ifølge referat fra sommertinget 1680 drev Bjørn også skysstasjon. Han drev også utstrakt eiendomshandel, både i Hallingdal og i Valdres.

Etter hvert oppstod det strid mellom brødrene, antakelig på grunn av skiftet etter faren 1680. Bjørn var også innblandet i andre saker, som knivstikking og slåssing, et ekte barn av sin tid! Med broren hadde han også en sak gående om utnytting av tømmerskog og stølsbruk. Saken endte med at broren ble idømt bot, men Arne kom med motstevning, og Bjørn ble dømt til å betale.

Med Ingebjørg Hersgård fikk Bjørn 7 barn, hvorav en sønn og to døtre døde, og 1684 ble det holdt skifte etter henne og etter den ene sønnen som døde kort etter moren. Bjørn løste inn løsøret, og skiftet går detaljert gjennom eiendelene. I boet inngikk også en del eiendommer som gir et inntrykk av omfanget av familiens besittelser: Foruten Frøysåk var det eierparter i Snorsrud og Lagmannsgard i Hallingdal, Skriustølen i Hemsedal og Berge og Sæbuøygarden i Valdres, med en landskyld på i alt 50 ½ løbbol (= kalveskinn). 1684 ble Bjørn satt som verge for enken og barna etter broren Arne og for barna etter søsteren Kari Fossheim. I begge tilfeller ble det strid med søsknenes barn.

1708 skiftet Bjørn sitt eget gods mens han ennå var i live, men vi kjenner ikke innholdet i skiftet i detalj. Vi vet imidlertid at han delte gården Frøysåk i tre deler mellom sønnene Arne, Tor og Ola. Med Guri Tolleivsgard fikk han 8 barn hvorav to sønner døde tidlig. Etter at Bjørn døde, fikk enken og deres seks barn antakelig Juve i Land og gårder i Etnedal, bortsett fra en del av Hestkinn i Etnedal, som døtrene fra første ekteskap hadde fått. Ettersom Frøysåk gikk til en av Bjørns sønner fra første ekteskap, måtte Guri flytte til Juve i Land. Det var på vinteren og umulig å krysse fjellet, og for å kunne bli boende inntil forholdene var slik at hun kunne krysse fjellet, måtte hun søke amtmannen om lov.

Om Bjørn Frøysåk blir det fortalt at da skogen skulle skiftes i Herad (Gol), samlet bøndene seg i tunet på gården Hoftun. Bjørn skal ha gått opp på en stein, pekt ut skogen mellom de to best synlige bergene i åskanten og forlangt eiendomsretten. De andre tilstedeværende skal ha fordelt resten uten protester.

At Bjørn var en mektig mann i sin tid, kommer tydelig frem av minnetavlen (epitafiet) fra Gol stavkirke, som fremstiller ham og familien, malt 1699. Bildet viser en meget selvbevisst mann flankert av konene og barna, inkludert de døde. Bjørn og sønnene er fremstilt i trøye og lue av middelaldertype, mens bukser og sko med røde hæler er i renessansestil, som kvinnenes kjoler. Selv om bildet inneholder alderdommelige trekk, viser det likevel Bjørns unike posisjon, som gav oss det første kjente portrett og det eneste kjente kirkemaleri av en norsk bondefamilie. Bjørn Frøysåk døde i slutten av 1709 og ble gravlagt 1. januar 1710.

Kilder og litteratur

  • H. Svello: Frå busetjing til kommunalt sjølvstyre, bd. 1 i H. Svello og T. Østro: Boka om Gol, Gol 1961
  • E. Bolstad: “Bjørn Tolleivson Frøysåk og hans familie”, i Dølaminne, 1984, s. 5–42
  • T. Østro: Gards- og ættesoge. Herad, bd. 3 i Boka om Gol, Gol 1986

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Epitafium over Bjørn Frøysåk og hans familie, ukjent kunstner, 1699; oppr. i Gol stavkirke, siden 1906 i Norsk Folkemuseum, Oslo

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.