Axel Sømme

Geograf. Foreldre: Grosserer, skipsreder og konsul Andreas Sømme (1849–1937) og Maren Sophie Berner (1858–1946). Gift 1) 28.3.1927 i Oslo med Gabrielle (“Gabbi”) Kielland Holst (2.11.1899–28.2.1952), datter av grosserer Jacob Christian Middelthon Holst (1866–1946) og Elisa Margrethe Kielland (1872–1959), ekteskapet oppløst 1939; 2) 2.10.1945 i Oslo med Johanne Wilhelmine Barclay Nitter (5.3.1904–8.1.1999), datter av reisende Wilken Nitter (1873–1956) og Mary Hansen (1872–1944). Brorsønn av Jacob Kielland Sømme (1862–1940); tremenning av Anna Caspari Agerholt (1892–1943), Iacob Dybwad Sømme (1898–1944) og Sven Sømme (1904–61; se NBL1, bd. 15).

Axel Sømme var en vitenskapsmann som kombinerte sitt faglige arbeid innen samfunnsgeografi med folkeopplysning og innsats i arbeiderbevegelsen.

Sømme vokste opp i Stavanger og tok examen artium ved Stavanger katedralskole 1917. Deretter studerte han filologi ved universitetet i Kristiania og ble cand.philol. 1924 med historie hovedfag; hovedoppgaven handlet om Skiensvassdragets industri. 1927–29 gjennomførte han videregående studier i økonomisk geografi i Paris, særlig over jern- og stålindustrien i Lorraine, og han ble dr.philos. 1931 på avhandlingen La Lorraine métallurgique. 1925–32 var Sømme lærer ved Oslo Handelsgymnasium og deretter lektor og rektor ved Nordisk folkehøyskole i Genève 1932–35. Han ble dosent i handelsgeografi da Norges Handelshøyskole i Bergen åpnet 1936, og var professor i økonomisk geografi der fra 1948 til han falt for aldersgrensen 1969.

Sømme ble som mange unge, også med næringsborgerlig bakgrunn, politisk radikalisert av inntrykkene av den første verdenskrig, jobbetiden og den russiske revolusjon. Denne grunnholdningen, å virke til beste for arbeiderklassen eller de brede lag av folket, beholdt han. Spørsmålet om interesser i hans studentjubileumsbok besvarte han med “sosialt interessert”. 1919 kom han via Den socialdemokratiske studentforening i kontakt med den venstreradikale akademikergruppen som ble Mot Dag. I Det norske Studentersamfund var han formannskandidat for gruppen 1921 og formann høsten 1926 og våren 1927. Han redigerte de første numrene av gruppens tidsskrift Mot Dag 1921 og var fra 1925 leder for Arbeidernes Aftenskole, som forente folkeopplysning og politisk skolering. En periode i 1924 var han, 25 år gammel, ansvarlig redaktør av Rjukan Arbeiderblad. Det manglet ikke selvtillit: “Sømmes arroganse (likesom hans distraksjon) ble etterhånden legendarisk,” ifølge Trygve Bull. Som redaktør ble Sømme dømt til 30 dagers fengsel for oppfordring til militærnekting, for øvrig for artikler som Trond Hegna hadde skrevet.

Både politiske grunner (Mot Dags innmelding i NKP 1926) og personlige (Sømmes ekteskap 1927) førte ham ut av det strenge mannsforbundet som Mot Dag var. Sømme reorienterte seg i retning av Det norske Arbeiderparti og brukte sine faglige kunnskaper ved utarbeidingen av en ny krisepolitikk og økonomisk politikk. Resultater fra dette arbeidet var publikasjonene Skogen i Norge og Jordbruket i Norge.

I ettertiden blir Sømme fremfor alt husket for En norsk 3-årsplan, som han 1933 skrev sammen med hovedarkitekten bak DNAs nye økonomiske linje, Ole Colbjørnsen. Her var hovedbudskapet at i stedet for å slåss om fordeling, måtte målet være å øke produksjonen. Etterspørselen skulle stimuleres gjennom budsjettunderskudd; slik skulle en selvforsterkende økonomisk vekst begynne. Et annet budskap var at landets naturlige ressurser kunne tas i bruk og skaffe livberging til mange, dersom dette skjedde under en bevisst og planmessig ledelse fra offentlige myndigheter. Sømmes hovedbidrag til planen var hans nære kunnskaper om landets primærnæringer.

Sømme fortsatte også i DNA arbeidet for voksenopplæring, nå gjennom Arbeidernes Opplysningsforbund. En lang rekke studieveiledninger, artikler om geografiundervisning, arbeidsbøker og lærebøker i geografi for den høyere skolen (i et stort antall utgaver fra 1936) sprang ut av det samme engasjementet. Senere la han ned en innsats i Norsk Folkeferie og Landslaget for Norske Ungdomsherberger.

Sømmes faglige profil kan karakteriseres som samfunnsgeografisk, nytteorientert og empirisk. Mot Dags leder, Erling Falk, mente Sømme hadde for stor tro på enkeltkunnskaper uavhengig av den sammenheng de ble satt inn i. Det er grunntanken om å kartlegge naturressurser som kan utnyttes til beste for menneskene, som plasserer Sømme i én av de lange linjene i norsk akademisk tradisjon. I arbeidet med doktoravhandlingen og med arbeidene om skogen og jordbruket gjennomførte han et utstrakt feltarbeid for å lære emnet å kjenne. Verdensøkonomiens pulsårer, Trends in Inter-War Trade and Shipping og Varer og veier i verdenshandelen (de to siste sammen med Tore Ouren) og andre mindre arbeider om verdenshandelen er skrevet for et allment publikum og har den samme praktiske orienteringen.

Som Sømmes faglige hovedarbeid regnes verket Jordbrukets geografi i Norge med atlas og tekstbind. Her vises ulike jordbruksregioner, dannet gjennom samspillet mellom naturvilkår og sosiale forutsetninger. 1962–65 ledet han et prosjekt om en mer gjennomtenkt bruk av de ressursene som ligger i Norges fjellområder, publisert i Fjellbygd og feriefjell. Han redigerte også samleverket A Geography of Norden, som også kom i tysk utgave og gav grunnlag for en fremstilling av Norge på fransk.

Sømme var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1951 og av Selskapet til Vitenskapenes Fremme. 1957 fikk han Prix Gallois fra Société de Géographie Paris.

Verker

    Et utvalg

  • La Lorraine métallurgique, dr.avh., Paris 1930
  • Verdensøkonomiens pulsårer, 1931
  • Skogen i Norge. Med et tillegg om treforedlingsindustrien, 1932
  • En norsk 3-årsplan. Veien frem til en socialistisk planøkonomi i Norge (sm.m. O. Colbjørnsen), 1933
  • Jordbruket i Norge, 1933
  • Fiskernes vei til bedre kår, 1935
  • Trends in Inter-War Trade and Shipping (sm.m. T. Ouren), 1948
  • Varer og veier i verdenshandelen i mellomkrigstiden (sm.m. T. Ouren), 1948
  • Jordbrukets geografi i Norge, 2 bd., Bergen 1949–54
  • A Geography of Norden. Denmark, Finland, Iceland, Norway, Sweden, København/Oslo 1960 (2. utg. 1968; tysk utg. Die Nordischen Länder, Braunschweig 1967)
  • Fjellbygd og feriefjell (sm.m.fl.), 1965

Kilder og litteratur

  • Stud. 1917, 1947
  • HEH, flere utg. 1950–84
  • T. Bull: Mot Dag og Erling Falk, 1955
  • F. Isachsen: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • T. Ouren (red.): Fritid og feriemiljø. Festskrift i anledning professor Axel Sømmes 70-årsdag 19. april 1969, 1969
  • G. Wicklund Hansen og M. Sund: Professor dr. Axel Sømmes forfatterskap, Bergen 1974

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.