Arve Tellefsen

Fiolinist. Foreldre: Sjåfør Arne Tellefsen (1907–86) og Klara Ingeborg Marie Gotaas (1911–94). Samboer med direktør Kristin Cecilie Slørdahl (12.3.1960–), datter av Asbjørn Slørdahl (1915–90) og Solveig Mong (1914–2003).

Arve Tellefsen er blant de aller mest kjente nålevende norske musikere. Han har gjort karriere som solist på verdensbasis, og i hjemlandet er han blitt en folkekjær kunstner også gjennom sine unike evner som formidler og sjangeroverskridende musiker.

Tellefsen begynte å spille fiolin seks år gammel, med Arne Stoltenberg og senere med Ernst Glaser. 1954 reiste han til konservatoriet i København og studerte med professor Henry Holst i fem år. 1956 vant han Prinsesse Astrids musikkpris, og 1959 debuterte han i Oslo. 1960–61 og 1963 studerte han med Ivan Galamian i New York, han fikk Harriet Cohen-prisen 1962, og fra da av skjøt hans internasjonale karriere fart.

Tellefsen har hatt sin base i Norge, men 1970–75 var han deler av året i Stockholm som konsertmester i Sveriges Radios Symfoniorkester under dirigenten Sergiu Celibidache. 1977–81 hadde han et tilsvarende engasjement ved Wiener Symphoniker under dirigenten Carlo Maria Giulini. Da Norges musikkhøgskole ble opprettet 1973, ble han den første professor i fiolinspill. Men utenlandskarrieren ble for krevende, og han fratrådte embetet etter et år, men kom tilbake til Musikkhøgskolen igjen og nedla et viktig arbeid der i perioden 1983–92.

Arve Tellefsen har også vært aktiv som kammermusiker, og han har opptrådt på mange festivaler over hele verden. Hans fremføringer av Griegs tre fiolinsonater innbrakte ham Edvard Grieg-prisen 1973; sonatene ble senere innspilt på plate sammen med Eva Knardahl. 30 år senere gjorde han en ny innspilling av sonatene (sammen med Håvard Gimse), og vi merker i disse hvordan ungdommens friskhet fra den tidlige innspillingen fortsatt er til stede, samtidig som sonatene får et anstrøk av noe mer meditativt.

Tellefsen har vært solist med de ledende orkestrene på alle kontinenter, og han har spilt med tidens fremste dirigenter. Han berømmes av kritikerne for sin følsomme tone, sitt musikalske sinn og en dyp tolkningsevne. Repertoaret ved slike anledninger blir ofte de store klassiske og romantiske fiolinkonsertene som publikum krever å få høre. Men Tellefsen fremfører også mye nyere musikk. Arne Nordheim skrev en fiolinkonsert til ham, bestilt av Oslo Filharmoniske Orkester, og her var han i dialog med komponisten fra første tone. Uroppførelsen ble gjort 1997. Han har også uroppført verker av bl.a. Alfred Janson, Per Nørgaard, Ib Nørholm, Ole Schmidt, Jan Garbarek, Eivind Solaas, Synne Skouen, Olav Anton Thommesen og Terje Rypdal. Tellefsens fremføringer og innspillinger av Dmitrij Sjostakovitsj' fiolinkonsert nr. 1 har også ledet til en fornyet internasjonal interesse for dette fiolinrepertoaret.

Men Tellefsen har også gjort innspillinger av flere av konsertene i kjernerepertoaret av fiolinkonserter samt mye nordisk musikk. Han har blant annet gjort ikke mindre enn tre innspillinger av Fartein Valens fiolinkonsert, og 2004 ble han tildelt Fartein Valen-prisen.

En annen side ved Tellefsens virke er knyttet til å vinne nytt publikum for musikken. En periode arbeidet han og pianisten Kåre Ørnung sammen med artistene Gustav Lorentzen og Øystein Dolmen (“Knutsen og Ludvigsen”) for å presentere kvalitetsmusikk i en uhøytidelig ramme for barn og unge. Det var tusener som kom til deres konserter, og enda flere fikk oppleve dem i radio, på fjernsyn og gjennom plateinnspillinger. Noe av den samme tanken lå bak Tellefsens innspillinger av melodiøse og fengende fiolinstykker i nye arrangementer med synthesizere og samplere, foretatt av Kjetil Bjerkestrand. Utgivelsen Pan solgte 1988 innpå 150 000 eksemplarer, noe som langt oversteg alle andre norske utgivelser uansett sjanger.

Tellefsens evne til å få kontakt med sitt publikum merkes også i det verbale. Han er mye benyttet som programleder ved konserter, i radio og fjernsyn, og ved sin umiddelbare nærhet, sine kunnskaper og sin entusiasme river han musikere og publikum med seg. Dette skjer også i større format gjennom hans årlige Oslo Kammermusikk Festival, som han startet 1989 og senere har vært ansvarlig for. Unge musikere får her vise seg frem sammen med etablerte toppensembler. Uventede kombinasjoner av musikere gis repertoar som passer inn i hovedideene for festivalen, og eldre og nyere musikk fremføres på til dels utradisjonelle spillesteder i byen.

Arve Tellefsen er utadvendt og åpen og snakker gjerne offentlig så vel om sin fotballinteresse – han er gammel Rosenborg-spiller – som om gleden ved å bli far i moden alder.

Arve Tellefsens mangfoldige musikkarbeid er blitt satt pris på av publikum og kritikere, men også av andre, mer offisielle organer. Tellefsen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1994, han fikk Norsk kulturråds ærespris 1996 og ble æresdoktor ved NTNU samme år. 2004 ble han innvalgt som medlem av Det Kongelig Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. 1997 ble han æresborger av hjembyen Trondheim, og han har fått Kritikerprisen (1969), Peer Gynt-prisen (1978), Spellemannprisen (1977, 1980 og 1986), Oslo bys kulturpris (1994) og Ole Bull-prisen (2004).

Verker

    Plateutgivelser (et utvalg)

  • Carl Nielsen: Fiolinkonsert op. 33, med Royal Philharmonic Orchestra, dirigent: Sir Yehudi Menuhin
  • Jean Sibelius: Fiolinkonsert op. 47, med Royal Philharmonic Orchestra, dirigent: Paavo Berglund
  • Dmitrij Sjostakovitsj: Fiolinkonsert nr. 1 op. 99, med Royal Philharmonic Orchestra, dirigent: Paavo Berglund
  • Ludwig van Beethoven: Fiolinkonsert op. 61, Max Bruch: Fiolinkonsert op. 26, med London Philharmonic Orchestra, dirigent: Vernon Handley
  • Edvard Grieg: Samlede fiolinsonater, klaver Håvard Gimse
  • Arne Nordheim: Fiolinkonsert (1997), Fartein Valen: Fiolinkonsert op. 37, Oslo Filharmoniske Orkester, dirigent Christian Eggen

Kilder og litteratur

  • M. Brady: “Music is my life”, i The Norseman nr. 4–5/1989, s. 20–22
  • HEH 1994
  • K. Sæverud: “Arve Tellefsen – crossover artist extraordinary”, i Listen to Norway nr. 1/1994, s. 38–42
  • M. Levin: “Arve Tellefsen”, i Klassisk musikkmagasin nr. 1/2000, s. 8–14
  • J. O. Jensen: Arve Tellefsen – et portrett, 2001

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.