Arnljot Strømme Svendsen

Sosialøkonom. Gift 1953 med Bertha Ingunn Nygaard (12.2.1926–), datter av handelsgartner Lars Nygaard (1888–1965) og Emmy Bertha Therese Stachow (1900–82).

Arnljot Strømme Svendsen har vært knyttet til Norges Handelshøyskole fra 1948 til 1991, det meste av tiden som professor i skipsfartsøkonomi. Han har vært medlem av Bergen bystyre og har for øvrig hatt en rekke andre offentlige og private verv, bl.a. styreformann i Den Nationale Scene og formann for De norske teatres forening.

Strømme Svendsen vokste opp i Oslo og tok examen artium 1941. Deretter begynte han å studere økonomi ved Universitetet i Oslo, men fikk utdannelsen avbrutt da universitetet ble stengt høsten 1943, og ble cand.oecon. 1946. Etter ett år i Norges Bank og studiereiser til utlandet ble han 1948 stipendiat ved NHH. Oppholdet i Bergen var nok mest tenkt som en videreutdannelse, men det ble for levetiden. Han ble dosent i skipsfartsøkonomi 1956, professor i samme fag 1966, bestyrer av Samfunnsøkonomisk Institutt 1957–67 og av Skipsfartsøkonomisk Institutt fra 1958 frem til han gikk av med pensjon 1991.

Skipsfartsnæringen, og dermed også skipsfartsøkonomien som akademisk fag, var i rivende utvikling, men også i stormvær etter hvert som drastisk omstilling ble en del av hverdagen. Skipsfarten hadde vært hemmet noen år av den “kontraheringsstoppen” som regjeringen Gerhardsen så seg nødt til å innføre i valutaknapphetens tid, men den ble fulgt av sterk vekst, med utviklingen av tankskipene fra 10 000 til 500 000 tonn, med spesialskip og spesialtransport – samtidig med at næringen i enhver forstand ble globalisert, med superskipsbygging i Østen og med overgang fra norsk til internasjonalt mannskap. Utflagging og registrering under “bekvemmelighetsflagg” var et annet trekk i tiden, etter hvert fremskyndet av en kjøligere holdning til næringen fra de politiske organer i hjemlandet, også før olje og gass overtok fra skipsfarten som viktigste valutaskaper.

Bergen viste seg å være det ideelle ståsted for Strømme Svendsen, som både var forsker, forkynner og visjonær. Han fulgte oppbyggingen av Hilmar Rekstens tankskipsimperium på nært hold og gjorde en stor innsats som leder for Hilmar Rekstens Almennyttige Fond, for å berge så mye som mulig av Rekstens store kunstsamlinger da rederiene gikk overende etter Yom Kippur-krigen 1973 og rederens bortgang noen år senere. En annen shippingmann som spilte en viktig rolle for Strømme Svendsen, var utenlandsrederen Erling Dekke Næss, som drev internasjonalt, men som også sikret at Bergen fikk sitt middelaldermuseum over ruinene av den brente Bryggen. Men Strømme Svendsens store sans for nyskaperne i norsk næringsliv, i suksess og undergang, spente videre. Sammen med Helmer Dahl skrev han biografien om Vebjørn Tandberg, Triumf og tragedie, om et viktig kapittel i norsk industriell etterkrigshistorie.

Arnljot Strømme Svendsen har hatt en stor vitenskapelig og faglitterær produksjon; listen over hans publikasjoner teller mer enn 120 titler. Hans største innsats har likevel ligget utenfor, eller muligens heller i forlengelsen av hans akademiske virke. 1956–67 representerte han Høyre i Bergen bystyre, og arbeidet der stimulerte interessen for by og samfunn i stadig videre forstand. Da debatten om byutvikling og trafikk gikk på sitt høyeste i 1970-årene, formulerte han sitt standpunkt i en Ibsen-parafrase: “Byen eller bilen – en av dem må vike!” Han var formann i Bergen Høyre 1967–70 og i bransjerådet for tekstilindustrien, styreformann i Den norske Creditbanks bergenske avdeling og medlem av Rikslønnsnemnda.

De fleste av mange verv hadde likevel tilknytning til kulturlivet. Mest omfattende, og mest arbeidskrevende, var vervet som styreformann i Den Nationale Scene 1960–91, der han til slutt fikk oppleve at den krigsødelagte salongen ble ført tilbake til den opprinnelige jugendstilen. Dette vervet førte videre til formannsstillingen i De norske teatres forening 1970–92, til styret i Festspillene i Bergen og i mer privat sammenheng den ytterst aktive Holbergklubben. Sammen med journalist Alf H. Madsen sørget han også for at to av Bergens mest profilerte skuespillerveteraner, Rolf Berntzen og Lothar Lindtner, fikk sine biografier.

Da hans kollega ved NHH, professor Thorolf Rafto, døde 1986, var Strømme Svendsen blant dem som tok initiativet til en minnestiftelse, Professor Thorolf Raftos stiftelse for menneskets rettigheter, med hovedformål å dele ut en årlig Raftopris. Den ble raskt en av Norges viktigste institusjoner for menneskerettigheter. Fire av prisvinnerne er senere tildelt Nobels fredspris, men deres første anerkjennelse kom fra Raftostiftelsen, der Strømme Svendsen var leder i 10 år. Også etter denne tiden fortsatte han sitt arbeid med å gjenopprette gammel urett, for roma-folket (sigøynerne) og sist med en minnestein over ofrene for norsk hekseforfølgelse.

Arnljot Strømme Svendsen er medlem av Selskapet til Vitenskapenes Fremme fra 1967. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1973 og har bl.a. mottatt Genova bys Columbus-pris og teatrenes Hedda-pris.

Verker

    Et utvalg

  • Frihavn og økonomisk ekspansjon. Innstilling om frihavn i Kristiansand (sm.m. O. Malterud), Kristiansand 1946
  • Norsk industrihistorie, Oslo/Bergen 1955
  • Sjøtransport og skipsfartsøkonomikk, 3 bd., Bergen 1956–57
  • Økonomisk-historiske studier i stålindustri og i en vestlandsk industri-innovasjon, Bergen 1961
  • Industriens historie i Norge (sm.m. G. Christie Wasberg), 1969
  • Kulturtidsskrift-utredningen 1972 (sm.m. B. Asbjørnsen), 1973
  • red. Norsk industri og fremtiden, 1972
  • Union 1873–1973. En norsk treforedlingsbedrifts liv og eksistenskamp, 1973
  • Norges Handelshøyskole femti år (sm.m. O. H. Jensen), Bergen 1986
  • Spill, Rolf'en, spill! Beretningene om Rolf Berntzens liv og levnet (red. sm.m. A. H. Madsen), Bergen 1988
  • Kulturøkonomi, Stavanger 1994
  • Vebjørn Tandberg, triumf og tragedie (sm.m. H. Dahl), 1995
  • Frihet fra lenker. Arbeid for menneskets rettigheter. Professor Thorolf Raftos stiftelse 1986–1996, Bergen 1996
  • Holberg i Bergen – da byen gjenerobret ham. Holbergklubben i Bergen 1908–1935, Bergen 1996
  • Lothar Lindtner, kunstner og karakter (sm.m. A. H. Madsen), Bergen 1997
  • Hilmar Reksten. Stridbar, raus, elsket – mann av det 20. århundre, Bergen 1999

Kilder og litteratur

  • Stud. 1941, 1966
  • HEH, flere utg. 1964–94

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.