Arne Odd Johnsen

Historiker. Foreldre: Professor Oscar Albert Johnsen (1876–1954) og Anna Evie Tollefsen (1877–1944). Gift 1952 med interiørarkitekt Birgitte Christine Paus (18.4.1915–8.6.1992), datter av forstkandidat Finn Thiis Paus (1893–1918) og Birgitte Christine Johansen (1891–1915).

For middelalderhistorikeren Arne Odd Johnsen var den katolske kirkes rolle som det viktigste siviliserende element i norsk samfunnsutvikling det sentrale forskningstema. Han ville vise sammenhengen mellom utviklingen i Norge og dens europeiske forutsetninger, med kirken som formidler.

Johnsen hadde sin oppvekst i et historikermiljø, og allerede i studietiden fikk han publisert rundt 40 bokanmeldelser og mindre artikler i dagspresse og fagtidsskrifter. Etter examen artium 1928 studerte han filologi i Oslo og ble 1936 mag.art. i historie med norsk og fransk bifag. 1937–39 hadde han studieopphold i Paris, ved École des Chartes, Sorbonne og Collège de France, hvor han studerte middelalderhistorie og historiske hjelpevitenskaper. Han var universitetsstipendiat i historie 1939–44 og ble dr.philos. 1946. I 1940- og 1950-årene drev han studier og arkivundersøkelser i Frankrike, Storbritannia, Danmark og Sverige. Han hadde forskerstipend ved Princeton University og University of Minnesota i USA 1953–54 og gjesteforeleste ved University of St. Andrews i Skottland 1968.

Johnsen foreleste ved Universitetet i Oslo 1947–48 og vikarierte der 1952–53. 1951–58 var han ansatt som sivilhistoriker ved Forsvarets krigshistoriske avdeling. 1958 ble han utnevnt til statsstipendiat for å drive historisk forskning, fra 1962 med professors status.

Som kildeutgiver var Johnsen i 1960- og begynnelsen av 1970-årene tilknyttet Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt. Her tok han 1962 initiativet til Regesta Norvegica, registerverket over norske middelalderdokumenter, og selv utgav han 1966–72 bind 5 i serien Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede.

Det er to hovedlinjer i Johnsens virke som historiker: Den ene er middelalderstudier, den andre nyere økonomisk historie. I magisteravhandlingen En krisetid. Tønsbergs økonomiske historie 1814–ca. 1840 legger han hovedvekt på den betydning de materielle forhold har for folks tilværelse. Avhandlingen ble 1953 utvidet til et avsnitt om byens næringsliv 1814–80 i bind 3 av Tønsbergs historie, og til jubileet 1971 gav han med Tønsberg gjennom tidene en oversikt over byens historie. Før 1939 ble han knyttet til utgivelsen av Kristiansunds historie, og han ledet dette arbeidet til det var fullført 1963; selv skrev han i løpet av 1940- og 1950-årene store deler av verket. Disse arbeidene er viktige bidrag til historien om norske byers økononomiske utvikling.

Johnsens arbeid med den moderne hvalfangsts historie er blitt karakterisert som hans mest komplette enkeltinnsats. Hans mange spesialundersøkelser munner ut i bind 1 av Den moderne hvalfangsts historie, Finnmarksfangstens historie 1864–1905. Verket er oversatt til engelsk og er et internasjonalt referanseverk.

I historikerkretser ble Johnsen likevel først og fremst oppfattet som middelalderhistoriker. Men i denne sammenheng var det ikke de materielle forhold som opptok ham. Hans første større arbeid på dette området var avhandlingen fra 1939 om historieskriveren Theodoricus og hans verk om de gamle norske kongene. I doktoravhandlingen Studier vedrørende kardinal Nicolaus Brekespears legasjon til Norden behandlet han opprettelsen av den norske kirkeprovins 1152/53. Avhandlingen er grunnleggende for vår forståelse av hendelsene 1153 og etableringen av erkesetet i Nidaros, selv om noen av Johnsens resultater er blitt imøtegått eller modifisert. Avhandlingen Fra ættesamfunn til statssamfunn er et forsøk på å forklare overgangen på 1100- og 1200-tallet fra det Johnsen oppfatter som et løst organisert ættesamfunn til et sentralisert statssamfunn, som en følge av kirkens innsats og den kristne ideologi. Kirkens rolle i omformingen av samfunnet er temaet også i hans arbeid fra 1955 om Nidaros bispedømme.

Johnsens oppfatninger møtte kritikk, som særlig har gått ut på at han ser kirkens innsats isolert fra andre drivkrefter i samfunnsutviklingen, ikke minst kongedømmet. Også i sitt syn på metoder i middelalderforskningen, der han la hovedvekten på studiet av europeiske impulser, møtte han motstand. Men den prinsipielle debatten hans hovedarbeider utløste, har vært til gagn for norsk historieforskning.

Arne Odd Johnsen hadde sin styrke som nitid kildegransker, og dette ble hans viktigste arbeidsfelt etter at han fra 1960-årene av helsemessige årsaker måtte gi avkall på de store formater. Johnsen var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1949 og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1953.

Verker

  • Bibliografi i A. O. Johnsen: Historisk forfatterskap ordnet kronologisk, 1985

    Et utvalg

  • Fra Ullernåsen til Kapitol. Dikte (under pseud. Tore Tallbo), 1930
  • En krisetid. Tønsbergs økonomiske historie 1814–ca. 1840, Oslo 1936/Tønsberg 1937
  • Om Theodoricus og hans Historia de antiquitate regum norwagiensium, DNVA Avh. II 1939 nr. 3, 1939
  • Kristiansunds historie, bd. 1–5, 1942–63
  • Studier vedrørende kardinal Nicolaus Brekespears legasjon til Norden, dr.avh., 1945
  • Fra ættesamfunn til statssamfunn, 1948
  • Bispesetet og erkestolen i Nidaros fra den eldste tid til 1252, 1955 (først trykt i A. Fjellbu m.fl. (red.): Nidaros erkebispestol og bispesete 1153–1953, bd. 1, 1955)
  • Finnmarksfangstens historie 1864–1905, bd. 1 i d.s. og J. N. Tønnessen: Den moderne hvalfangst historie, 1959
  • Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede, bd. 5, 1966–72
  • Krabbekrigen og gjenerobringen av Jämtland 1657–1658, 1967
  • Norsk militærhistorisk bibliografi (red. sm.m. G. C. Wasberg og T. A. Høeg), 1969
  • Tønsberg gjennom tidene, 1971
  • De norske cistercienserklostre 1146–1264 sett i europeisk sammenheng, DNVA Avh. II Ny serie 15, 1977
  • The tax book of the Cistercian order (sm.m. P. King), DNVA Avh. II Ny serie 16, 1979

Kilder og litteratur

  • Biografi i NFoR, 2. utg., Stavanger 1950
  • Stud. 1928, 1953
  • HEH, 1979, 1984
  • K. Helle: minnetale i Det Norske Videnskaps-Akademi, i DNVA Årbok 1986, s. 179–193
  • G. A. Blom: minnetale 12. mai 1986, i DKNVS Forh. 1986, Trondheim 1987, s. 63–71

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.