Arne Kildal

Bibliotekar. Foreldre: Statsråd Birger Kildal (1849–1913) og Sofie Lund Berger (1851–1940). Gift 3.7.1917 med Helga Gjerløw f. Brøgger (17.12.1886–9.9.1979), datter av professor Waldemar Christofer Brøgger (1851–1940) og Antonie Sophie Wilhelmine Scheel Siewers (1851–1933). Svoger av Anton Wilhelm Brøgger (1884–1951).

Arne Kildal var en av de viktigste reformatorene av folkebibliotekvesenet i Norge. Han arbeidet for et profesjonelt bibliotekvesen og så dette som en vesentlig del av den folkelige kulturbevegelse. Han fremholdt folkebibliotekenes plikt til å fremme folkeopplysning og arbeidet for at bibliotekenes litteraturtilbud skulle ta utgangspunkt i kvalitet, ikke kvantitet, og at personalet skulle være kvalifiserte veiledere overfor befolkningen.

Etter examen artium 1903 og filologistudier ved universitetet i Kristiania drog Kildal til USA, der han studerte bibliotekvitenskap og tok sin Bachelor of Library Science-eksamen ved New York State University 1907. Studietiden i USA og de tre påfølgende årene, da han arbeidet som bibliotekar både ved Yale Universitys bibliotek og ved USAs nasjonalbibliotek, Library of Congress, i Washington, D.C., preget hans syn på hvordan et bibliotek skulle fungere som en folkeopplysningsinstitusjon og være en like viktig medspiller i lokalsamfunnet som skole og kirke.

Som 25-åring ble Kildal ansatt som sjef ved Bergen offentlige bibliotek, og han begynte straks å bruke sin innsikt og sine krefter på å få oppført et tidsmessig bibliotekbygg. Samtidig som han reorganiserte biblioteket etter amerikanske systemer, tok han aktivt del i byens liv, ble bystyremedlem og en skattet teater- og litteraturanmelder i Bergens Aftenblad og Morgenavisen. Bibliotekbygget, som fremdeles er i bruk og nå er fredet, ble åpnet 1917, og den barne- og ungdomsavdeling som der ble etablert, ble i sin tid et forbilde for hele Norden. I denne perioden arbeidet han også aktivt for etableringen av Norsk Bibliotekforening.

Kildals journalistiske interesser førte ham 1920 tilbake til USA som norsk presseattaché for Utenriksdepartementet. I de fem årene han var i denne stillingen, skrev han en rekke artikler om Norge og norske forhold og holdt en mengde foredrag omkring i statene. 1925 ble han tilbudt generalsekretærstillingen i Nordmands-Forbundet og flyttet tilbake til Oslo, der han straks satte i gang en rekke tiltak som har bidratt vesentlig til å styrke forbindelsen mellom Norge og USA, særlig for amerikanere med norske aner. Han virket også i en årrekke som forlagskonsulent for flere forlag.

1933 ble Kildal ansatt som Kirkedepartementets bibliotekkonsulent. Han ble senere byråsjef, og da Statens bibliotektilsyn ble opprettet 1949, ble han bibliotekdirektør. Denne stillingen innehadde han til han gikk av for aldersgrensen 1956.

I 1930-årene stod Kildal sentralt når det gjaldt utformingen av de planer for folkebibliotekene som ble satt ut i livet etter krigen. Han var også mannen bak den første norske loven for folke- og skolebibliotekene, som kom 1935. Kildals sterke kombinasjon av solid borgelig kulturbakgrunn og utpreget sans for folkelige holdninger passet godt til 1930-årenes politiske nyorientering. Han var også en drivende kraft for å få til en norsk bibliotekarutdanning, men da Nasjonal Samling overtok Kirkedepartementes bibliotekkontor 1941, sa Kildal opp sin stilling. Bibliotekarutdanningen ble også avbrutt etter at ett kull var uteksaminert.

Etter krigen var Kildal igjen tilbake i Kirkedepartementet. En av de viktigste begivenhetene i de første etterkrigsårene var etter hans oppfatning biblioteklovens pålegg 1947 om at alle kommuner skulle ha et folkebibliotek med et visst minstetilskudd, samt at skolene skulle ha skoleboksamling til bruk for barna.

Som direktør i Statens bibliotektilsyn var Kildal en krumtapp i arbeidet for folkebibliotek og folkeopplysning. Han balanserte på en utmerket måte rollene som samfunnsengasjert og fremtidsrettet kultur- og opplysningsformidler og profesjonell bibliotekmann. Han var aldri redd for å si sin mening, og hans redelighet og integritet ble aldri trukket i tvil.

Verker

    Et utvalg

  • Henrik Ibsen's Speeches and Letters, Boston 1910
  • Bibliotekarbeide i Norge, Bergen 1915
  • Amerikas stemme. Fra amerikansk litteratur og kulturliv, 1935
  • Norsk bibliotekforening. Jubileumsskrift 1913–1938 (sm.m. J. Ansteinsson og N. Kobro), 1938
  • Biblioteklære, 1940
  • Slekten Kildal fra Otradalen. Biografisk-genealogiske optegnelser, 1942
  • De gjorde Norge større. En bok for ungdom, Bergen 1945
  • Presse- og litteraturfronten under okkupasjonen 1940–1945, 1945
  • Norske folkeboksamlinger. Fra leseselskapets tid til bibliotekreformen av 1902, 1949
  • Bibliotek og folkeopplysning. Artikler og foredrag gjennom 40 år, 1950
  • Fra mine ungdomsår i Bergen, Bergen 1960
  • Haakon Nyhuus. 1866–28. november–1966. Minneskrift utg. til hundreårsdagen for hans fødsel, 1966

    Etterlatte papirer

  • Brev, artikler og foredrag i NBO, Håndskriftsamlingen

Kilder og litteratur

  • Stud. 1903,1928
  • K. Fischer: biografi i NBL1,bd. 7, 1936
  • I. Lyche m.fl. (red.): Kulturoptimisme og folkeopplysning. Festskrift til Arne Kildal på 70-års dagen 10. desember 1955,Bergen, 1960
  • HEH 1968
  • E. Granheim: “Bibliotekdirektør Arne Kildal 1885–1972”, i Bok og biblioteknr. 1/1973
  • T. K. Flaten og G. Gregersen: Veier til viten. Bergen Offentlige Bibliotek fra fortid til fremtid,1995
  • E. Annaniassen og G. Vestheim: Bok over land. Trekk ved Statens bibliotektilsyns historie,1999

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.