Anton Wilhelm Brøgger - 2

Boktrykker. Foreldre: Musiker Niels Christian Brøgger (1783–1827) og Friderica (el. Frideriche) Bader (1791–1864). Gift 1848 med Oline (“Lina”) Marie Bjerring (14.4.1826–29.5.1905), datter av smed Amund Christopher Bjerring (død 1870) og Oline Christine Isaksen. Far til Waldemar Christofer Brøgger (1851–1940).

Anton Wilhelm Brøgger grunnla 1852 et boktrykkeri som gjennom mer enn hundre år var et av de viktigste trykkeriene i Norge.

Brøgger ble født i Kristiansand, men faren døde tidlig, og familien flyttet til Christiania da Anton var 7 år gammel. Seksten år gammel kom han i lære i bokhandel- og trykkerifirmaet Guldberg & Dzwonkowski (se Carl A. Guldberg), og var utlært som setter og trykker 1842. Da hadde han allerede i et års tid arbeidet som faktor. Kort etter ble firmaet solgt. Brøgger flyttet over og ble faktor hos en av de ledende boktrykker- og bokhandlerfamiliene, Wulfsberg. Grunnleggeren, Niels Wulfsberg (1775–1852), var prest og folkeopplysningsmann, avis- og bladutgiver, boktrykker og forlegger. Det var ikke uvanlig på den tiden at boktrykkerens interesser og virksomhet gikk langt ut over selve trykkarbeidet.

1851 leide Brøgger de gamle lokalene til Guldberg & Dzwonkowski, og startet eget trykkeri, A. W. Brøggers Bogtrykkeri. Året etter gikk han i kompaniskap med Johan Arnoldus von Westen Sylow Koren Christie (1821–92), en prestesønn fra Valdres som var utdannet typograf og hadde arbeidet som faktor. En sentral utgivelse for det nye firmaet var Illustreret Nyhedsblad, et magasin som i årene 1851–66 kom ut hver lørdag kveld og fikk et stort publikum. Det hadde gode bidragsytere, blant dem P. Chr. Asbjørnsen, P. A. Munch, Andreas Munch, Jørgen Moe og Ole Vig.

Illustreret Nyhedsblad gikk etter en tid over til et annet trykkeri, men Brøgger og Christie ble medutgivere og stod for trykkingen av Christiania-Posten, en dagsavis som kom ut samtlige dager i uken. Fra 1860 gikk også denne oppgaven til et annet trykkeri, men da var Brøgger og Christie i gang på nye felter. Firmaet hadde kontrakt på trykkingen av de årlige Forhandlinger fra Videnskabsselskabet i Christiania (senere Det Norske Videnskaps-Akademi), som ble stiftet 1857. Denne oppgaven førte mer med seg. Trykkeriet overtok trykkingen av en vesentlig del av akademiske og vitenskapelige trykksaker i Norge, og beholdt sin sentrale rolle på dette feltet i mer enn hundre år.

Også atskillige skolebøker ble trykt hos Brøgger og Christie, blant dem et av landets fremste leseverk, P. A. Jensens statsautoriserte lesebok, som ble utgitt av forlagsbokhandler J. W. Cappelen 1863, og trykt i et første opplag på 50 000 eksemplarer.

Christie var arbeidsom og påpasselig, preget av orden, disiplin og økonomisk sans. Brøgger hadde mindre forretningssans, men nøt stor respekt som fagmann og som menneske; han var medlem av Det borgerlige infanterikorps og var håndverkernes representant i Christiania ligningsnevnd. Det var utvilsomt en lette for Brøgger da Christie gikk ut av firmaet 1872.

Da Brøgger døde ti år senere, drev hans enke, Lina Brøgger, firmaet videre. Etter hennes død 1905 ble deres to barn, professor W. C. Brøgger og frk. Thora Brøgger, innehavere. Også i en senere periode har bedriften, som ble avviklet 1981, vært i familiens eie.

Kilder og litteratur

  • A. W. Brøgger: Slekten Brøgger, 1931
  • H. Durban-Hansen: Trykkeriet i vitenskapens tjeneste. A. W. Brøggers boktrykkeri A/S 1851 – 25. okt. – 1951, 1951
  • G. Jacobsen: Norske boktrykkere og trykkerier gjennom fire århundrer 1640–1940, 1983

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.