Andreas Samuel Krebs

Offiser. Foreldre: Sogneprest Ditlev Peter Krebs (1732–87) og Birgitte Marie Lützen (1739–83). Gift 12.2.1798 med Else Thyrholm Gude (12.2.1778–8.3.1847), datter av kjøpmann Just Gude (1728–99) og Ursula Cathrine Angell (1736–1818). Svoger til Hans Angell Gude (1771–1814; se NBL1, bd. 5).

Under krigshandlingene høsten 1814 ledet oberst Krebs styrkene som slo svenskene i Kongsvinger-området. Hans seirer var de eneste i et ellers mistrøstig felttog og skaffet de norske utsendingene et verdifullt utgangspunkt for forhandlingene som førte til at svenskene godtok eidsvollsgrunnloven.

Det var opprinnelig tanken at Krebs skulle følge i farens fotspor og studere teologi. Men da han viste særlige anlegg for matematikk og realfag, og dessuten hadde lyst på militær løpebane, ble han sendt til farbroren, professor Heinrich Johannes Krebs, for å forberede seg til offiserseksamen. Han ble antatt som kadett 1779 og ble siden sekondløytnant ved Holstenske jegerkorps.

Under den såkalte “tyttebærkrigen” 1788 ble Krebs sendt til Norge og var med i den norske hæren som rykket inn i Bohuslän og slo svenskene ved Kvistrum bro (se Karl av Hessen). Han gikk så over til Norske jegerkorps, der han etter hvert avanserte til major (1806). I hele 16 år ledet Krebs undervisningen ved dette korpset på en mønstergyldig måte. Da han 1811 ble sjef for Akershusiske skarpskytterregiment, fortsatte han befalsopplæringen der.

Under krigshandlingene 1807–08 førte Krebs den direkte kommando over Jegerkorpset og utmerket seg ved trefningene i Høland, Rødenes og Berby. I tett tåke rykket 600 svensker 12. september 1808 i to kolonner frem mot Berby, der Krebs hadde en forpost på 300 mann. Det oppstod en voldsom kamp, som varte i fem timer. Da bad den svenske brigadesjefen om våpenstillstand, slik at han kunne få trukket sine styrker tilbake. Men det ville ikke Krebs gå med på: “Angriper I skal I være velkomne, men retirerer I, vil vi forfølge.” Svenskene fikk imidlertid lov til å trekke seg tilbake med et tap på 50 mann. På norsk side falt 23 mann, og en del ble såret.

Om trefningen var beskjeden, hadde den sin store betydning. Det ble den siste kamphandlingen ved grensen det året. Over hele landet ble seieren ved Berby hilst med glede. For sin innsats ble Krebs tildelt Dannebrogordenen.

Etter krigen ble Krebs 1810 utnevnt til interimskommandant på Kongsvinger. Han ble også regimentskommandør ved det nyopprettede Akershusiske skarpskytterregiment, der han avanserte til oberstløytnant.

Under krigen 1814 ble Krebs sjef for en avdeling i Kongsvinger-avsnittet. 2. august rykket svenskene frem mot Lier og gikk til tre stormangrep på de norske forskansningene. Så gikk nordmennene til motangrep. Med felte bajonetter og under hurrarop styrtet de ut av skanseverket og drev fienden til retrett. Svenskene trakk seg tilbake til Matrand, der de 8. august ble overfalt av 800 nordmenn under ledelse av Krebs. Nordmennene kjempet mot en stor overmakt, men de klarte likevel å få fienden i kne. Også ved Skotterud vant Krebs en seier.

Siden ble Krebs hyllet som “helten fra Lier og Matrand”. Ved å redde Norges krigsære i et ellers mistrøstig felttog skaffet han de norske utsendingene et verdifullt forhandlingskort ved de senere drøftinger, som bl.a. førte til at svenskene godtok eidsvollsgrunnloven. Krebs ble utnevnt til oberst 1815 og sjef for 1. Akershusiske brigade 1818, men døde samme år.

1879 ble det avduket et minnesmerke over Krebs på Krist kirkegård i Oslo. Dette blir hver 17. mai bekranset av H.M. Kongens garde – et av de få 17. mai-arrangementene i hovedstaden som har direkte å gjøre med begivenhetene i 1814.

Verker

  • Et kort Udkast af de vigtigste Begivenheder i mit Liv, i PHT, rk. 1, bd. 4, 1883, s. 138–142

    Etterlatte papirer

  • En del papirer etter Krebs finnes i Forsvarsmuseet, Oslo

Kilder og litteratur

  • Krebs' selvbiografi (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • V. Ødegaard: Norske Jægerkorps's Historie 1788–1888, 1890
  • Norsk militært tidsskrift 1914, s. 291–299
  • H. Angell: Syv-aars-krigen for 17. mai, 1914
  • H. Bakke: Id Herred, Fredrikshald 1915
  • L. Kiærland: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • biografi i Ovenstad, bd. 2, 1949

Portretter m.m.

  • Minnesmerke på Krist kirkegård, Oslo, avduket 17.11.1879

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.