Alexander Bugge

Historiker. Foreldre: Professor Sophus Bugge (1833–1907) og Karen Sophie Schreiner (1835–97). Gift 16.12.1903 med Marie Magdalene Graff (1.3.1877–4.12.1934), datter av oberstløytnant Oscar Graff (1845–1929) og Magdalene Eleonore Wetlesen.

Alexander Bugge var professor i historie ved universitetet i Kristiania 1903–12. Han var spesielt opptatt av vikingtidens kultur og samfunnsforhold, og handelens og byenes utvikling i Norden i eldre tid.

Bugge hadde gode forutsetninger hjemmefra for en vitenskapelig løpebane. I likhet med faren – en av norsk vitenskaps få virkelig geniale forskere – hadde han et åpent og rastløst søkende sinn, som han bevarte livet igjennom. Fra faren fikk han også en sterk interesse for den aller eldste historien, og særlig for kulturforbindelsene mellom Norge og De britiske øyer i vikingtid og middelalder.

Etter språklig-historisk embetseksamen 1894 ble Bugge universitetsstipendiat året etter. Et studieopphold i London, hvor han som første norske historiker utnyttet engelske tollregnskaper, resulterte i en artikkel om handelen mellom Norge og England før 1500, som ble trykt i Historisk tidsskrift. 1898 ble han, bare 28 år gammel, innvalgt i Videnskabsselskabet i Kristiania. Året etter munnet de handelshistoriske undersøkelsene hans ut i doktoravhandlingen Studier over de norske byers selvstyre og handel før Hanseaternes tid.

1903 vant Bugge Nansenfondets prisoppgave over temaet “Hvorvidt eller i hvilket Omfang er Nordboernes og særlig Nordmændenes ydre Kultur, Levesæt og Samfundsforhold i Vikingetiden blevne paavirkede fra Vesterlandenes?” Oppgaven var formulert av Sophus Bugge, og i svaret kunne sønnen (som lærte seg irsk for anledningen og gjennomførte omfattende arkivstudier i Dublin så vel som i London), konkretisere flere av farens grunnleggende synspunkter. Men disse studiene skulle samtidig lede Alexander Bugge frem til nye oppfatninger, forskjellige fra farens, og han la etter hvert større vekt på betydningen av en oldgermansk arv i forbindelse med vikingtidens kultur, og dessuten på forbindelsene med kontinentet.

Sommeren 1903 ble Bugge, uten konkurranse, professor i historie i stillingen som var blitt ledig ved Gustav Storms død i februar samme år. I årene som fulgte fortsatte han sine studier i den eldste norske handels- og byutviklingen og utgav flere avhandlinger. Vikingtidens kulturforhold utgjorde et annet tyngdepunkt i hans forskning. Han holdt foredrag og forfattet artikler ikke bare om Norden, men også om vikingtiden i andre europeiske land (Russland, Frankrike, England og Irland). Han skrev i tillegg flere populære verk, der forelesningsrekker ble bearbeidet for et større publikum, bl.a. to bind om Vikingerne (1905–06) og ellers om hele tidsrommet før 1030 i Aschehougs Norges historie (1910–12). I flere artikler gjorde Bugge seg til talsmann for å legge mer vekt på skaldekvadene som kilder enn på sagaene, uten at han helt klarte å gjennomføre dette programmet i praksis i sine større verker.

Mens Bugges karriere hadde fortont seg lett i hans unge år, ble årene som professor stadig tyngre inntil han 1912 tok avskjed fra sitt embete. “Det kosta han eit useieleg strev å vere lærar, han kunde ikkje sleppe seg laus og gje seg fritt og friskt inn i arbeide med studentane, katetre vart beint fram ein redsel for han, så han til slutt vart reint sjuk,” opplyser hans kollega som historiker og professor, Halvdan Koht, i sine minneord om Bugge. Slike vanskeligheter ble i perioder av hans liv forsterket av et alvorlig alkoholproblem.

Desto mer bemerkelsesverdig er det at Bugge med årene utviklet seg til å bli en stadig mer skattet foredragsholder, i Videnskabsselskabet så vel som på foredragsturneer for et bredere publikum. Som skribent var han også en fremragende formidler, gjennom en levende og engasjert fremstillingsform, og etter hvert med et meget omfattende populært forfatterskap. 1920–29 gav han ut Illustreret verdenshistorie for hjemmet i 9 bind (over 4000 sider).

Etter avskjeden fra universitetet bodde Bugge mange år i Vest-Telemark, først i Fyresdal, senere i Kviteseid. I denne tiden fortsatte han sine studier i norsk handel og økonomi, og skrev bl.a. første bind i Den norske sjøfarts historie (1923), om tiden før 1600, og Den norske trælasthandels historie (1925–28). Han begynte også på studier av norsk bosetninghistorie og bygdeorganisering i gammel tid, og skrev artikler om disse temaene. 1920 fikk han i oppdrag å skrive bygde- og gårdshistorien for kommunene i Solør, men rakk bare å gjøre ferdig manuskriptet til Våler bygdebok, som ble utgitt etter hans død.

I sitt omfattende virke som historiker var Bugge åpen og søkende, alltid beredt til å omvurdere tidligere standpunkter når han syntes nye kildestudier tilsa det. Men han var nok også i mange tilfeller for rask til å ta standpunkt. Systematikk og refleksjon preget ham i mindre grad enn oppdagerglede og skapende fantasi.

Bugge omkom ved en ulykke i København julaften 1929, bare 59 år gammel.

Verker

  • Handelen mellem England og Norge indtil begyndelsen af det 15. aarh., i HT, bd. 14 (rk. 3, bd. 4), 1898, s. 1–149
  • Studier over de norske byers selvstyre og handel før Hanseaternes tid, 1899
  • Contributions to the history of the Norsemen in Ireland, VSK Skr. II 1900 nr. 4, 5, 6, 1900
  • Vesterlandenes indflydelse paa nordboernes og særlig nordmændenes ydre kultur, levesæt og samfundsforhold i vikingetiden, VSK Skr. II 1904 nr. 1, 1905
  • Norges historie fremstillet for det norske folk, bd. 1, del 1 og 2, bd. 2, del 1 og 2 (om tidsrommene inntil 1030 og 1046–1319), 1909–16
  • DN (red. div. bind)
  • Der Untergang der norwegischen Schiffart im Mittelalter, i Vierteljahrschrift für Sozial- und Wirtschaftsgeschichte, bd. 12, 1914
  • Den norske sjøfarts historie, bd. 1, 1923
  • Den norske trælasthandels historie, bd. 1 og bd. 2:1, 1925–28
  • Våler bygdebok, (posthumt) 1936

Kilder og litteratur

  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • E. Bull d.e.: Norsk historisk videnskap i femti år, 1920, s. 69–71, 94–102
  • H. Koht: “Minnetale over professor Alexander Bugge”, i DNVA Årbok 1930, 1931, s. 37–43
  • L. Amundsen: Universitetet i Oslo 1911–1961, bd. 1, 1961, s. 281–284
  • d.s.: Det norske Videnskaps-Akademi i Oslo 1857–1957, bd. 1, 1957, s. 387, 566–567

Portretter m.m.

    Fotografiske portretter

  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; trykt mot 1. side i Kohts minneord 1931 (se ovenfor)

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.