Knut Dahle var en dyktig felespiller og en trofast tradisjonsbærer, som førte slåttene videre i sin tradisjonelle form. Han var samtidig en viktig nyskaper, som laget flere gode slåtter.
Mor til Knut Dahle kom fra en fremstående musikalsk slekt. Hennes bror Ola Sønstaul (1804–30) var en kjent spelmann, det samme var faren Knut Brynjulvsson Sønstaul (1771–1863). Morens bestefar, Brynjulv Olsson (ca.1710–1790), var den første spelmannen vi kjenner til i Tinn. Han var opprinnelig fra Numedal og kom til Tinn som gjetergutt i første halvdel av 1700-tallet. Brynjulv Olsson, som har fått en kjent slått oppkalt etter seg, skal ha hatt spillingen som yrke, enten som militærmusiker eller helst som forpakterspelmann under stadsmusikanten i Christiania.
Knut Dahles første læremestere på fela ble morfaren Knut Brynjulvsson Sønstaul og Gamle-Hans Fykerud fra Sauherad. Han lærte også spill av sambygdingene Knut Luraas, Ola Haakanes og Hølje Førlid. Da Knut Dahle var 16 år gammel, fikk han høre spelmannen Håvard Gibøen fra Møsstrond, som ble hans store musikalske forbilde. Han lærte alt han kunne av Gibøen, som senere uttalte at “det er ingen, som spela so likt meg som Knut Dahle”. 1860 møtte Dahle Myllarguten, som han også lærte flere slåtter av.
Knut Dahle komponerte også flere egne slåtter. Den mest kjente av dem er springaren Rjukansfossen, som fremdeles spilles ofte. Dahle ble et av de største forbildene for felespillerne i Telemark. I motsetning til mange andre spelmenn var han en raus person som ikke nølte med å lære fra seg slåtter og slåttehistorier til de mange som oppsøkte ham. Blant spelmenn som lærte mye av ham var særlig sønnesønnene Johannes og Gunnar Dahle, samt spelmenn som Torkjell Haugerud fra Bø/Seljord, Svein K. Løndal (1864–1949) fra Tuddal, Lars Fykerud fra Sauherad og brødrene Hallvord og Gunnulf Borgen fra Bø.
I årene 1896–1900 oppholdt Dahle seg i USA, hvor han gav flere konserter i bl.a. Luther College. Under USA-oppholdet var han en god del sammen med Lars Fykerud, og han begynte også å bygge hardingfeler selv.
Knut Dahle hadde lenge vært opptatt av å få slåttene sine nedskrevet, men først etter at han vendte hjem igjen, ble det fart i sakene. 1901 ordnet Edvard Grieg med at Dahle kunne reise inn til Kristiania, hvor Johan Halvorsen tok imot ham og skrev ned 17 av slåttene hans. Disse ble utgitt av Halvorsen i hans Norwegische Bauerntänze, og bearbeidet av Edvard Grieg i Slåtter for klaver op. 72 (1902–03). 1912 kom Rikard Berge til Tinn og gjorde opptak på fonograf av 120 slåtter som Knut og Johannes Dahle spilte, foruten mange slåttehistorier og annen tradisjonskunnskap. 1911 skrev Arne Bjørndal ned 20 slåtter etter Dahle, og også Torkjell Haugerud har skrevet ned flere slåtter.
Fra 1912 bevilget Tinn kommune Knut Dahle en årlig pensjon.