Siden midten av 1970-årene har Øystein Wiik feiret store suksesser i utallige musikaler, internasjonalt så vel som i Norge, som utøver, librettist og idéskaper.
Wiiks fremtidsplan var å bli gitarist. Etter examen artium fra Ski Gymnas 1975 kom han inn på Østlandets Musikkonservatorium, men også på Statens Teaterhøgskole. Han valgte skuespillerutdannelsen, og bestemte seg for å kombinere musikk og teater. Samtidig med skuespillerstudier reiste han til Wien, Bologna og London for å fortsette studier i sang som han hadde begynt med som 17-åring. Allerede da han gikk på Teaterhøyskolen, skrev han tekster for teater, og det var hans stykke Klovnen Beppo som ble spilt på barneteateret i Frognerparken sommeren 1976.
Hans første engasjement var ved Den Nationale Scene i Bergen, der han 1978 debuterte i musikalen Godspell. Etter et opphold på Oslo Nye Teater 1979–80 kom han til Det Norske Teatret, hvor han var fast ansatt frem til 1988. Det Norske Teatret, med sin ledende posisjon innen musikalsjangeren, var ideelt for Wiik. Han var med i bl.a. West Side Story, Piaf, Cats og Spelemann på taket. I tillegg hadde han gjestespill på Chateau Neuf, der han medvirket i La cage aux folles, A Chorus Line og Annie Get Your Gun.
Det store gjennombruddet kom imidlertid med rollen som Jean Valjean i Les Misérables på Det Norske Teatret 1988. Rollen krevde at han måtte få en tyngre og mer robust fysikk, og Wiik la på seg over 10 kilo og lot skjegget gro for å få den riktige fremtoningen. Les Misérables ble skjellsettende både for norsk musikalhistorie og for Wiiks karriere. Forestillingen ble en formidabel suksess og gjorde Oslo til Nordens kanskje viktigste musikalby. Wiik selv ble sendt til værs på den internasjonale musikalhimmelen. Han ble engasjert til å spille Jean Valjean i Wien og deretter i London. Dette førte til mange oppgaver i Tyskland, med store roller i bl.a. Jesus Christ Superstar, Evita, Operafantomet, operaer og operetter. Han har også gjestet Gladsaxe Teater i København som Tordenskjold og hatt roller på Jyske Opera. Innimellom internasjonale engasjementer er det også blitt tid til et par roller på Det Norske Teatret i Oslo: tittelrollen i Sweeney Todd og Sixten Sparre i Elvira Madigan.
Ved siden av en stor karriere som musikalartist og skuespiller har Øystein Wiik også gjort seg bemerket som librettist og dramatiker. I samarbeid med komponisten Gisle Kverndokk og sin kone Inger Schjoldager har han laget flere musikaler. Deres første samarbeid var Sofies verden, som hadde premiere under Slottsfestspillene i Ettlingen i Tyskland 1998. Musikalen er basert på Jostein Gaarders verdensberømte roman. Norgespremieren fant sted året etter i Hangar 4 på Fornebu, et teater som ble bygd spesielt for anledningen, og Wiik hadde her flere roller.
2001 var det nok en urpremiere for trioen Kverndokk/Wiik/Schjoldager, også denne gang under Slottsfestspillene i Ettlingen: Wiik hadde tittelrollen i musikalen Vincent, basert på Vincent van Goghs liv. I likhet med mange andre har trioen latt seg fascinere av Choderlos de Laclos' brevroman Farlige forbindelser, og musikalen av samme navn ble uroppført ved Theater Pforzheim i Tyskland 2002. Det Norske Teatret var høsten 2003 scenen for deres fjerde samarbeid, bearbeidingen av Hector Malots berømte roman Frendelaus. På kort varsel måtte Wiik på grunn av sykdom steppe inn og ta over rollen som skurken Harry Driscoll.
Parallelt med store musikalroller har Øystein Wiik også hatt taleroller, han har jobbet med radioteater, film (britiske The Frog Prince) og fjernsynsserier og har deltatt i utallige underholdningsprogrammer på fjernsyn. Han har også en omfattende virksomhet som foredragsholder, i tillegg til å ha spilt inn en mengde plater.