Forlagsmann. Foreldre: Forlagsdirektør Mads Wiel Nygaard (1898–1952) og Margrethe Louise Kildal (1911–2004). Gift 1) 1967 med sekretær Kirsten Piene (20.2.1943–), datter av sivilingeniør Gustav Wilhelm Piene (1915–) og Jacobine (“Jacken”) Bøckman (1915–2003), ekteskapet oppløst 1976; 2) 1981 med sosionom Kristin Hermine Muhle (16.11.1944–), datter av politimester Erik Dag Muhle (1901–60) og Elisabeth Bruun (1908–93), ekteskapet oppløst 1992. Sønnesønns sønn av Marius Nygaard (1838–1912); sønnesønn av William Nygaard (1865–1952); tremenning til Kristen Nygaard (1926–2002).

Som administrerende direktør i Aschehougs forlag siden 1974 har William Nygaard styrket og fornyet Aschehoug som et levende og ledende norsk kulturforlag, og han er en foregangsmann i kampen for ytringsfrihet.

William Nygaard var født inn i og vokste opp i bøkenes verden. Hans farfar ledet Aschehougs forlag i mer enn et halvt århundre. Faren ble filolog og fulgte i samme spor, men både far og farfar døde da William var 9 år. I unge år var han interessert både i idrett, særlig skihopping, der han oppnådde flere gode resultater, og i litteratur, men det var langt fra noen selvfølge at han ville følge i samme fotspor.

Nygaard ble student 1961 og vurderte først et filologisk studium, men ble siviløkonom fra Universität St. Gallen i Sveits 1967. 1988 studerte han litteratur ved Harvard University i USA.

1967 ble Nygaard konsulent og senere seksjonssjef for Markeds- og mediaavdelingen i Forenede Annonsebyråer (nå MMI – Markeds- og Mediainstituttet as) og 1969 konsulent i Asbjørn Habberstad A/S. I studietiden hadde han skaffet seg erfaring fra bokhandel og forlag i Norge, Tyskland og Østerrike, og diplomoppgaven ved St. Gallen handlet om konkurranseforhold i norsk bokbransje. I bedriftsrådgivningsfirmaet Asbjørn Habberstad arbeidet han i Finland, Norge og Sverige og hadde flere oppdrag innen treforedling og bok- og undervisningssektoren. 1972 ble han disponent i Pedagogisk Forlag, som Aschehoug hadde overtatt som datterselskap med sikte på å styrke samspillet mellom tradisjonelle og visuelle læremidler. 1974 ble han forlagsdirektør i H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S etter direktør Arthur Holmeslands død.

Nygaard kom inn i forlaget i en tid preget av vekst, men allerede i 1970-årene begynte en betydelig omstrukturering. Små og store forlag fikk økonomiske problemer, og flere skiftet eiere. Den tekniske utviklingen stilte store krav. 1975 opprettet Aschehoug og Gyldendal i samarbeid Kunnskapsforlaget. 1982 overtok Aschehoug forlaget Tanum-Norli (senere TANO). Senere ble forlaget medeier (50 %) i landets største bokhandlerselskap (Norli-gruppen), med ca. 70 salgssteder. Det gikk også inn i Universitetsforlaget, Lydbokforlaget, Kirkelig Kulturverksted, Forlaget Oktober, Norsk undervisningsforlag, GAN Forlag og Kaleidoskopet. Internt ble forlaget delt i mer selvstendige driftsenheter.

Nygaard la stor vekt på å fornye forlagets skjønnlitterære tradisjoner (bl.a. med en stor romankonkurranse 1976) og satsing på dokumentarlitteratur, men fulgte også opp forlagets tradisjon med store verksatsinger og tok initiativet til en rekke nye samleverk innen historie og kultur (norges- og verdenshistorie, Norge i krig, Norges kultur-, kunst-, musikk- og idéhistorie), dessuten samleverker av skjønnlitterære forfattere og nytteverker innen språk og praktiske hverdagsspørsmål. Han ivret for en fornyelse av fremstillingsformen, med vekt på visuelle virkemidler og godt pedagogisk opplegg. Læremidler for ulike nivåer og skoleslag var fremdeles viktige satsingsområder. En sterk satsing på billigbøker, som hadde ligget nede i Norge i flere år, gav mot slutten av 1980-årene gode resultater og gjorde Aschehoug til det ledende forlag på dette feltet. Det ble utviklet en rekke nye billigbokkonsepter i ulike sjangere, hver serie med sine målgrupper.

Nygaard var bare 31 år da han ble leder av Aschehoug, men han vant respekt gjennom sitt virke. Både i eget forlag og i fagets organisasjoner møtte Nygaard krevende oppgaver i forhold til så vel forfattere og bokhandlere som offentlige myndigheter. Han ledet forleggernes arbeid med utvikling av ny skjønnlitterær normalavtale av 1991 og for barne- og ungdomsbokforfattere av 1996, og han var sentral i utarbeidelse av fagbokavtalen av 1999. Han har forsvart bransjeavtalen og dens grunnlag – faste bokpriser, og han har vært en markant talsmann for norsk eierskap i bokbransjen. Nygaard var også en viktig pådriver for etableringen av en årlig bokmesse i Norge med Bok 88. Presentasjonen av Aschehougs høstliste har siden 1970-årene fått økt oppmerksomhet gjennom en storslått hagefest i forlagets representasjonslokaler (tidligere William Nygaard d.e.s hjem) i Drammensveien 99.

1989 utgav Aschehoug Salman Rushdies roman Sataniske vers, en bok som ble sett på med motvilje først og fremst av de fundamentalistiske deler av den islamske verden. Irans religiøse leder, ayatollah Khomeini, hadde 14. februar samme år utstedt dødsdom (fatwa) over Rushdie og alle som bidrog til å spre boken. 11. oktober 1993 ble Nygaard skutt og alvorlig skadet utenfor sitt hjem i Oslo. En langvarig politietterforskning førte ikke til resultater, og ingen ble pågrepet, men sannsynligheten for at attentatet hadde sammenheng med fatwaen var overveiende. Etter lengre rekonvalesens fikk Nygaard ikke bevege seg uten sikkerhetsvakter. Tross faren fortsatte han å gi sin fulle støtte til Rushdies sak og har vært en ivrig forkjemper for ytringsfriheten.

Nygaard ble styremedlem i Den norske Forleggerforening 1978 og var formann 1987–90 og senere viseformann i ulike perioder. Han har også hatt styreverv i Den Norske Bokklubben, Forlagsentralen, Kunnskapsforlaget, Forlaget TANO, Dagbladet, Norlis Bokhandel, Universitetsforlaget, Nationaltheatret, Norsk P.E.N. og Nasjonalmuseet. I Forlaget Oktober ble han styreformann 1992. Han har vært rådsformann for Lillehammer Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene siden starten 1995.

Nygaard ble tildelt Fritt Ords pris for sin innsats for ytringsfriheten 1994 og Torgny Segerstedt-prisen 1998. Samme år ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og (sammen med Salman Rushdie) til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø.

  • Det frie ords pris, med innledning av S. Rushdie, 1995
  • HEH 1994
  • W. Nygaard: Det frie ords pris, 1995
  • N. J. Ringdal: Kardinaler og kremmere, 1995
  • SNL, bd. 11, 1998
  • opplysninger fra og personlig kjennskap til W. Nygaard
  • To malerier av Håkon Bleken, 1995; H. Aschehoug & Co., Oslo; gjengitt i Ringdal 1995 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 283 og 322