Forlagsmann og politiker. Foreldre: Rektor Marius Nygaard (1838–1912) og Elizabeth (“Elise”) Martin (1842–1923). Gift 30.10.1889 med Constance Wiel (28.11.1866–24.5.1931), datter av konsul Andreas Melchior Glückstad Wiel (1826–1900) og Grethe Constance Münster (1837–79). Farfar til William Nygaard (1943–); grandonkel (farfars bror) til Kristen Nygaard (1926–2002).

William Nygaard bygde opp H. Aschehoug & Co. til å bli det første norske forlaget som i full bredde kunne ta opp konkurransen med danske forlag, som hadde dominert det norske bokmarked gjennom det meste av 1800-tallet. Han skapte grunnlag for at norske forfattere kunne utgi sine bøker på hjemlig grunn.

Nygaard begynte på skole i Kristiansand, men familien flyttet 1877 til Fredrikshald (nå Halden). Han tok examen artium på latinlinjen 1883 og examen philosophicum 1884. Deretter studerte han filologi i tre år, men måtte gi opp studiene på grunn av migrene. Etter en lengre sjøreise 1886–87 gikk han inn som lærling i H. Aschehoug & Co.s bokhandel i Kristiania.

Bokhandelen var startet 1872 av fetterne Hieronimus og Halvard Aschehoug. De drev også en beskjeden forlagsvirksomhet. Halvard Aschehoug døde 1880, og da Hieronimus Aschehoug 1888 måtte trekke seg tilbake på grunn av dårlig helse, solgte han firmaet til sin nevø, Thorstein Lambrechts, som hadde arbeidet der i en årrekke, og til den bare 23 år gamle William Nygaard.

Bokhandel hadde vært den klart viktigste delen av virksomheten. Forlagets styrke lå innenfor skole og undervisning, men allerede 1878 hadde det overtatt i kommisjon bøkene fra det tradisjonsrike Johan Dahls forlag og kjøpte restlageret 1883. Det omfattet verdifulle utgivelser på kultursiden og styrket Aschehougs forhold til universitetet.

Allerede da Nygaard gikk inn som eier av Aschehoug, fikk han økonomisk veiledning og støtte fra sin kommende svigerfar, konsul Andreas M. G. Wiel. Da konsulen døde 1900, bidrog en betydelig arv til å gi forlaget et godt økonomisk grunnlag. Da var det allerede blitt det største forlaget i landet, og veksten fortsatte.

1900 ble firmaet delt i bokhandel og forlag, og Nygaard overtok forlagsdelen under navnet H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Firmaet ble familieaksjeselskap 1934 og har vært det siden. Nygaard var administrerende direktør til februar 1940, da hans eldste sønn, Mads (1898–1952), overtok, mens faren fortsatte som formann i styret. Da William Nygaard døde etter en tids sykdom i desember 1952, var Mads Nygaard død fire uker tidligere.

Siden 1860-årene hadde mange av de fremste norske skjønnlitterære forfatterne utgitt sine bøker i Danmark, først og fremst hos Gyldendalske Boghandel. Flere norske forlag hadde forsøkt å ta opp konkurransen, men uten større hell. Nygaard så det tidlig som et mål å skape grobunn for at norske forfattere kunne bli utgitt i Norge, og begynte straks å bygge opp sin del av firmaet. Ved en kommisjonsavtale sørget han for at Aschehougs bøker også ble presentert i Danmark.

Den første boken Nygaard tok standpunkt til, var en barnebok. Andre typer bøker kom snart til. Et meget dristig, men heldig skritt ble tatt i april 1889, da Nygaard, i konkurranse med både danske og norske forlag, sikret seg kontrakt om Fridtjof Nansens beretning om sin ferd på ski over Grønland. Nygaard startet den største bokkampanjen noe norsk forlag til da hadde satt i gang, i begge land. Verken i Norge eller Danmark skulle det finnes et menneske som ikke hadde hørt om utgivelsen. Allerede etter en måned kom første hefte. Det kostbare verket ble en suksess.

Aschehoug ble kjent, også utenfor landets grenser. I løpet av få år var en rekke sentrale skjønnlitterære forfattere knyttet til forlaget. Arne Garborg kom med Trætte Mænd 1891, Hans E. Kinck året etter. Brødrene Thomas og Vilhelm Krag utgav bøker på Aschehoug. Det vokste frem en rik norsk barneboklitteratur, med Dikken Zwilgmeyer i spissen, og Aschehoug tok sin vesentlige del. Nygaard hadde gode kontakter innen skolen, og sørget for en systematisk oppbygging av skoleboklitteraturen. 1896 sikret han seg, igjen etter skarp konkurranse, Nansens Fram over Polhavet, som ble trykt i 20 000 eksemplarer og gav Nansen norgeshistoriens til da høyeste forfatterhonorar. Dristigheten ble belønnet. Nye forfattere kom til, også andre polarforskere.

Aschehoug overtok landets ledende kulturtidsskrift, Samtiden, fra John Griegs forlag 1900 og utgav senere flere blad og tidsskrifter. Tidlig på 1900-tallet kom en ny generasjon norske forfattere til forlaget – blant dem Sigrid Undset, Johan Falkberget, Kristofer Uppdal og Arnulf Øverland. På dette tidspunkt hadde Nygaard allerede satt i gang et av sine viktigste prosjekter, Illustreret Norsk Konversationsleksikon (1906–13), en utgivelse som sammen med en fyldig norgeshistorie var med på å understreke nasjonalfølelsen omkring unionsoppløsningen. Gjennom fem utgaver kom Aschehougs leksikon til å nå et opplag på to hundre tusen sett. Flere viktige bokverk kom til å spille en rolle for norsk kulturell selvstendighet og utvikling; det var historiske, litteraturhistoriske og kunsthistoriske verk, Norsk Riksmålsordbok, Familieboken og Norsk biografisk leksikon. I løpet av årene 1905–13 ble omsetningen mer enn tredoblet. Fra 1922 til 1938 ble tallet på utgivelser fordoblet.

Da det største forlaget mot slutten av 1800-tallet, Cammermeyers forlag, møtte problemer, gjorde Nygaard flere forsøk på å overta, men Gyldendalske Boghandel kom ham i forkjøpet (1906). Til gjengjeld overtok Aschehoug Det norske Aktieforlag (i to etapper, 1906 og 1912), som på sin side hadde overtatt bøker fra et av 1800-tallets ledende skolebokforlag, P. T. Mallings forlag, og la dermed grunnen til en sterk utvikling med bøker for den videregående skole.

Dansk Gyldendal hadde bitt seg godt fast i Norge og hadde en rekke kjente norske forfattere. Kampen for norske forfattere på norsk forlag ble hard, men Nygaard hadde verdifull hjelp blant bokhandlere og innenfor kulturlivet. Blant forfattere, i pressen og blant publikum fant likevel Gyldendal god støtte. Flere ganger ble det ført forhandlinger mellom Nygaard og dansk Gyldendal om overtakelse av forlagets norske avdeling, men de strandet på uenighet om verdien av boklageret. Som et mottrekk mot Gyldendals norske engasjement opprettet Aschehoug 1908 et kontor i København og fra 1914 en filial.

Norske interesser lyktes til slutt å kjøpe Gyldendals norske avdeling, og 1925 ble Gyldendal Norsk Forlag opprettet, med Harald Grieg som leder. Norge hadde fått to store, uavhengige forlag, og kampen for kulturell selvstendighet var til ende. Aschehougs avdeling i København ble solgt til danske eiere 1926.

Mads Nygaard hadde nettopp overtatt som administrerende direktør i Aschehoug da den annen verdenskrig brøt ut. Da han høsten 1943 ble arrestert av tyskerne og satt noen måneder på Grini, gikk faren igjen inn som leder. Kort før den tyske invasjonen 9. april 1940 utgav Aschehoug en avslørende bok av Herman Rauschning, Hitler har sagt det. Allerede 11. april fikk forlaget beskjed om at boken skulle inndras og beslaglegges. Senere forsøkte NS-myndighetene stadig å få kontroll over Aschehoug, men uten å lykkes. Forlaget stod imot alt press og ble retningsgivende for motstandskampen innen kulturlivet.

William Nygaard var uvanlig aktiv både i og utenfor sitt fag. 1895 tok han initiativ til stiftelsen av Den norske Forleggerforening, og med korte avbrudd var han formann til 1929. En sak som opptok ham sterkt, var å skape ryddige forhold mellom forfattere og forlag, og 1901 la ha frem et forslag til felles kontrakter, som ble grunnleggende for praksis i de nordiske land.

Aschehoug ble stadig sterkere under Nygaards stillferdige, men målbevisste ledelse. Med et veldrevet firma og støttet av gode medarbeidere, fant Nygaard også overskudd til politisk arbeid. Som medlem av Kristiania bystyre 1908–19 var han ivrig bypatriot, engasjerte seg i viktige kulturelle saker og gikk sterkt inn for å bygge rådhus og samle Vigelands skulpturer i Frognerparken. 1909 deltok han i dannelsen av Frisinnede Venstre. Han var partiets leder i Kristiania 1910–16, en tid partiformann, og stortingsrepresentant 1922–24. Han håpet på en samling om en liberal borgerlig politikk. Nidarosdomens restaurering ble en av hans viktige saker.

Med sitt brede engasjement, store handlekraft og praktiske sans fikk Nygaard viktige verv både i næringsliv og kultur. Han var medlem av Vinmonopolets styre 1929–32, av styret i Christiania Bank og Kreditkasse 1917–22 og senere bl.a. ordfører i bankens representantskap, og en rekke år ordfører i representantskapet i Saugbrugsforeningen og i A/S Oslo havnelager. Han var formann i Nationaltheatrets styre (1922–33) og styret for Oslo Bymuseum, formann i tilsynskomiteen for Deichmanske bibliotek og medlem av styret i Kunstindustrimuseet i Oslo. Han var interessert i friluftsliv, fjell og seiling. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1905 og til kommandør 1935. Han ble også tildelt flere utenlandske ordener, bl.a. Dannebrogordenen.

William Nygaard var en nøktern og beskjeden mann med sterk moralsk sans, systematisk, formell og korrekt, men dristig når han fant det nødvendig. Han bygde Aschehoug opp til et stort, ledende kulturforlag, og han nøt stor tillit langt ut over kretsen av forfattere og kolleger, der han gikk under oppnavnet “Sir William”. Gjennom mer enn et halvt århundre var han en høyt respektert leder i norsk bokbransje og en bærende skikkelse i norsk kulturliv. Familiens bolig i Drammensveien 99, som Nygaard kjøpte 1894 og lot ombygge flere ganger, ble et møtested for tidens ledende politikere og kulturpersonligheter og gjør i dag tjeneste som forlagets representasjonslokaler.

  • Råd fra en forlegger. William Martin Nygaards brev til sin sønn Mads, 26. mars 1940, 1988
  • Stud. 1883, 1908, 1933
  • H. K. Steffens: Slægten Wiel paa Strømsø og Fredrikshald, 1903
  • Festskrift til William Nygaard i anledning av hans 25-aars jubilæum som forlagsboghandler 1888 – 20. september – 1913, 1913
  • A. W. Brøgger: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • HEH 1950
  • O.-S. Anderssen: Bilder av bokhandelens historie gjennom hundre år, 1951
  • A. W. Nygaard m.fl.: William Nygaard, 1965
  • H. L. Tveterås: Et norsk kulturforlag gjennom hundre år. Aschehoug 1872–1972, 1972
  • S. Evensmo: Gyldendal og gyldendøler, 1974
  • H. L. Tveterås: Den norske bokhandels historie, bd. 3, 1986
  • S. Tschudi-Madsen (red.): Ni og nitti, 1988
  • N. J. Ringdal: Kardinaler og kremmere. Norske forleggere gjennom hundre år. Den norske forleggerforening 1895–1995, 1995
  • E. Rudeng: William Nygaard 1865–1952, 1997

    Kunstneriske portretter (et utvalg)

  • Maleri (halvfigur) av Eilif Peterssen, 1914; H. Achehoug & Co., Oslo
  • Maleri (halvfigur) av Henrik Lund, u.å.; H. Achehoug & Co.
  • Maleri (knestørrelse) av Erik Werenskiold, 1930; p.e.; gjengitt i Tschudi-Madsen 1988 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 92
  • Relieff av Dyre Vaa, 1945; Den norske Forleggerforening, Oslo
  • Byste (bronse) av d.s., 1945; H. Aschehoug & Co