Bibliograf. Foreldre: Byråsjef Hakon Adelsten Sommerfeldt (1843–1913) og Magda Helland (1848–1908). Gift 7.11.1908 med Adelaide Louise Sigholt (f. 15.4.1884), datter av byråsjef Johan Jacob Sigholt (1844–1923) og Marie Louise Frost (1854–1930). Sønnedatters sønn av Amund Helland (1786–1870); sønnesønn av Hakon Adelsteen Sommerfeldt (1811–88); søstersønn av Amund T. Helland (1846–1918); tremenning av Harald Sommerfeldt (1886–1966; se NBL1, bd. 14).

Wilhelm P. Sommerfeldt er en av Norges tre store bibliografer i nyere tid. Som J. B. Halvorsen og Hjalmar Pettersen før ham så han det som sin hovedoppgave som leder av Norske avdeling i Universitetsbiblioteket i Oslo å bidra til at norsk skriftkultur ble grundig dokumentert og beskrevet.

Sommerfeldt vokste opp i Kristiania, og etter examen artium ved Frogner skole 1902 ble han ansatt som voluntær (assistent) ved Universitetsbiblioteket. 1909 ble han amanuensis samme sted, og 1926 etterfulgte han Hjalmar Pettersen som leder for Norske avdeling. Denne stillingen hadde han til 1950.

I en årrekke var Sommerfeldt også bibliotekar for Det norske Selskap. Her leverte han medlemsbiografier i selskapets minneskrift av 1918 og bibliografi av og om Johan Herman Wessel. Han har også gitt ut stamtavle over sin slekt og skrevet om den første norske feltpresse i 1814.

Ved Universitetsbibliotekets Norske avdeling var det nok av oppgaver å ta fatt på. Sommerfeldt fikk ansvaret for å inndrive det materiale som skulle pliktavleveres. Han fikk god kontakt med de forskjellige trykkerier og gjorde sitt til at den årlige Norsk bokfortegnelse ble så fullstendig som mulig. Som et resultat av sin kontakt med trykkeriene utgav han flere artikler om norsk trykkehistorie.

Sommerfeldt markerte seg særlig ved sine arbeider av bibliografisk art. De årlige bokfortegnelser gav bare oversikt over hva forfattere hadde publisert i bokform. Dette følte Sommerfeldt som et så stort savn at han fikk etablert den sentrale nyskapning Norsk tidsskriftindex, som begynte 1918 og – som undertittelen sier – er en “systematisk fortegnelse over indholdet av norske periodiske skrifter”. Den var tenkt som et supplement til Norsk bokfortegnelses femårskataloger, som Sommefeldt utgav 1921–30. Indeksen inneholder en oversikt over hvilke tidsskrifter som er med i fortegnelsen og et emneregister. Sommerfeldts intensjon var hele tiden at bokfortegnelsen og tidsskriftindeksen til sammen skulle legge nesten “den hele norske literatur hvert aar til rette for praktisk bruk og videnskapelig forskning”. At så var tilfelle, kan leses ut fra takkelisten.

De gode takter fra de to første femårsfortegnelser over norsk utgivelse ble dessverre avsluttet 1931. I samråd med Norsk Bokhandlerforening sløyfet man da henvisningene fra forfattere til årganger av Norsk tidsskriftindeks. Ifølge Sommerfeldt resulterte det i at bokfortegnelsen ble “mer en salgskatalog”. Han startet derfor en ny serie, Norsk bibliografisk bibliotek, som skulle utfylle den eldre bibliografiske litteratur og Norsk bokfortegnelse.

Sammen med overlege Johan Schweigaard utgav Sommerfeldt den bibliografiske serie Norges topografi. Schweigaard står som forfatter av de sentrale verk, mens Sommerfeldt alene hadde ansvaret for den omfattende bibliografi over Oslo (utgitt 1939–44). Bibliografien er så omfattende at den til og med har med sentrale avisartikler.

Et initiativ Sommerfeldt tok, er i senere tider priset av mange forskere og brukere: Han begynte UBOs utklippstradisjon når det gjaldt biografiske opplysninger. Fra 1920 ble alle biografiske artikler fra aviser rundt omkring i landet klippet ut. Da de nasjonale oppgaver ble utskilt fra UBO til Nasjonalbiblioteket, fulgte klipparkivet med dit. I Nasjonalbibliotekets Oslo-avdeling heter arkivet Norsk personhistorisk arkiv, og det består av omkring 220 000 navneinnførsler som viser til vel 2000 utklippsbind, en skattkiste for folk som søker etter opplysninger om kjente og mindre kjente nordmenn som levde mellom 1850 og 1970. Noen av bindene er så mye brukt at de nesten er slitt ut.

Sommerfeldt omtales som en mann som alltid hadde tid til å hjelpe andre og som samtidig utnyttet hvert sekund til sine bibliografiske prosjekter. Kaare Haukaas, en tidligere medarbeider, skrev: “Han var trufast i venskap, hjelpsam når det trongst, oppmuntrande når vener og medarbeidarar hadde vanskar, full av humor, men kunne òg ha eit bitande svar når han var usamd.”

Wilhelm P. Sommerfeldt var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1945 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1951.

    Et utvalg

  • 1812–1912. Grøndahl & søns boktrykkeri og bokhandel i hundrede aar, 1912
  • red. Norsk tidsskriftindeks, 1.–34. årg. (1918–51), 1919–61
  • red. Norsk bibliografisk bibliotek, 1.–12. årg., 1936–47
  • Norges topografi. Oslo. Bibliografisk fortegnelse over topografisk og lokalhistorisk litteratur, 1939
  • Norsk bibliografisk litteratur 1919–1944, 1944
  • Norges topografi. Nordmøre. Bibliografisk fortegnelse over topografisk og lokalhistorisk litteratur 1925–1940, Kristiansund 1949
  • Ludvig Holberg-oppførelser på Christiania Theater 1827–1899, 1954
  • Stud. 1902, 1927, 1952
  • Norvegica. Minneskrift til hundrearsdagen for opprettelsen av Universitetsbibliotekets Norske avdeling, 1933, s. 47–66
  • HEH 1955
  • L. Amundsen: minneord i DNVA Årbok 1957, s. 73–76
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 14, 1962
  • Norsk personhistorisk arkiv, NBO