Forretningsmann og industrigründer. Foreldre: Snekkermester Johan Friderich Jordan (1771–1844) og Cathrine Marie Ruch (1788–1872). Gift 11.7.1840 i Christiania med Nicoline Laurine Larsen (1821–før 1900).

Wilhelm Jordan slo seg ned som kammaker i Christiania 1837 og startet det som i løpet av noen generasjoner utviklet seg til å bli en av verdens ledende produsenter av tannbørster, foruten pensler og annet malerverktøy.

Jordan vokste opp i København som den eldste av 12 barn. Faren var opprinnelig tysk og hadde fått borgerbrev som snekkermester i København 1799; moren var dansk. Etter konfirmasjonen, i 14-årsalderen, ble Jordan sendt til Kiel for å søke arbeid. Han kom snart til Hamburg, hvor han begynte i kammakerlære. Etter svenneprøven vandret han sammen med en god venn, som siden ble kamfabrikant i Hamburg, fra by til by i Tyskland. De arbeidet også i Frankrike før de igjen satte kursen nordover.

Etter flere år i utlandet vendte Jordan tilbake til København og etablerte sin egen lille kammakerbutikk. Han hadde imidlertid problemer med å tjene penger på driften, og 1837 stengte han butikken og drog til Christiania for å søke lykken der. Han hadde med seg to kammakersvenner fra Danmark og etablerte en liten kammakerforretning på hjørnet av Skippergata og Øvre Vognmannsgate. Det viste seg lettere å tjene penger i Christiania enn i København, og etter få år kjøpte Jordan eiendommen Skippergata 44. Han fikk dessuten råd til å gifte seg.

På denne tiden fantes det ingen børstebinder i den raskt voksende hovedstaden Christiania. Jordan bestemte seg for å starte eget børstebinderi; til å lede den nye virksomheten hentet han den tyske verksmesteren H. Hoffmann fra Hamburg. For hånd ble det laget et mangfold av børster, fra fine luksusbørster til simple koster og skurebørster.

Jordans forretninger utviklet seg i takt med byens vekst. Etter den store bybrannen 1858 unnfanget han en ny forretningsidé: Gårdene i byens beste strøk var brent ned, og det samme gjaldt innboet. Det fantes ingen forretning for import av utenlandske tresorter, og etterspørselen etter slike til produksjon av finere møbler var stor. Jordan drog igjen til Hamburg, hvor han kjøpte et lite parti mahogny. Dette ble begynnelsen til hans forretning for import av utenlandske tresorter og finérproduksjon.

Ved sin død 1879 var Jordan en velstående mann og en kjent handelsborger i Kristiania. Hans eldste sønn, Fredrik Wilhelm Jordan (1841–1911), overtok kammakeriet og børstevirksomheten, mens en annen sønn, Wilhelm, overtok finérfabrikken. Fredrik Jordan rev den gamle gården i Skippergata og bygde en ny stor forretningsgård 1879. Det ble installert dampmaskin og tatt i bruk enkelte maskiner, særlig sager og dreiebenker, men selve børstefremstillingen var fortsatt håndarbeid. 1917 ble fabrikken flyttet til Akerselva (Waldemar Thranes gate 75). En ny fabrikk på Løren stod ferdig 1932.

Bjørkelimen var i 1870-årene fortsatt enerådende ved gatefeiing og annen grovere feiing. Etter hvert kom piassavakosten i bruk, først i USA og senere i Storbritannia og Danmark. Fredrik Jordan rekrutterte fra København en mann med kunnskaper om slik produksjon: den senere så berømte arbeiderlederen Carl Jeppesen kom til Norge 1878, og både han og hans kone begynte å produsere piassavakoster for Jordan, men etter få år startet de sin egen bedrift.

1902 ble familieaksjeselskapet A/S W. Jordan Børste & Penselfabrik opprettet. I denne perioden ble den innenlandske børsteproduksjonen sterkt utfordret av import fra utlandet. Tyske fabrikker hadde gjennommekanisert produksjonen og kunne levere samme produkter som Jordan og til en billigere pris. Jordan møtte den utenlandske utfordringen ved selv å gå over til full maskinproduksjon av børster og pensler. Dessuten ble produktspekteret sterkt utvidet. Pensler og børster som tidligere ble importert, kunne kundene nå få fra Jordan. 1910 kjøpte Jordan Hoffmanns børstefabrikk i Kristiania og året etter Trondhjems Børstefabrik.

Nordmenn flest var fortsatt ikke særlig opptatt av tannpleie. Tannbørster ble importert fra utlandet, og først 1927 begynte Jordan å produsere tannbørster. Det kjente slagordet “Jordan vet hvordan” ble skapt i etterkrigstiden. Produksjonen i Oslo flyttet fra Løren til Rommen 1981. 1969 åpnet en ny fabrikk på Flisa i Solør, der all produksjon ble samlet 2000.

I dag er Jordan kjent som en eksportbedrift, men eksporten startet først 1957 i kjølvannet av opprettelsen av Fellesmarkedet og nedbyggingen av tollgrensene i Europa. Selskapet har også fabrikker i Sverige og Storbritannia samt lisensproduksjon i flere land i Asia og Afrika. I år 2000 omsatte Jordan A.S for 1 milliard kroner og hadde 850 ansatte.

  • S. H. Finne-Grønn: “Slegtebogsoptegnelser vedrørende familierne Bagge, Gram og Jordan”, i PHT, rk. 7, bd. 6, 1921, s. 169–174
  • A. Rasmussen: A/S W. Jordan Børste & Penselfabriks historie gjennem 100 år, 1937
  • R. Dahl: A.s W. Jordan børste & Penselfabrik i årene 1937–1962, 1962