Wilhelm Meisterlin var en pioner innen norsk ruteflygning. Han var formann i Norsk Aero Klubb etter Roald Amundsen og bidrog aktivt til at Norge fikk sin første internasjonale flyrute fra 1927.
Meisterlin vokste opp i Trondheim, gikk på katedralskolen 1893–96 og tok eksamen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1897. Han drog som 19-åring til Sør-Afrika, hvor han 1899–1902 deltok i Boerkrigen som britisk offiser i Natal Regiment/Durban Light Infantry. Etter krigen fortsatte han i det militære i Transvaal og var kaptein av rang da han startet egen forretning i Johannesburg 1905, men salg av utstyr til gruveindustrien gikk ikke som forventet.
1908 kom Meisterlin tilbake til et selvstendig og optimistisk Norge, og 1909 startet han en etter hvert betydelig agenturforretning i Kristiania, hovedsakelig basert på import og salg av britisk stål og maskiner. Under den første verdenskrig utnyttet han sine britiske forbindelser i oppdrag for regjeringen. Han kjente bl.a. Winston Churchill fra tiden i Sør-Afrika. I årene 1915–19 reiste han i alt 47 ganger med skip over den ubåt- og minetruede Nordsjøen og oppnådde gode resultater på Norges vegne.
Etter krigen hadde Meisterlin A/S fire avdelinger: en for maskinrekvisita, en for elektriske varer, en for radioutstyr og en for flymaskiner. I en periode hadde firmaet filialer i København og London. Som agent for flyfabrikken Handley Page organiserte Meisterlin 24.–25. august 1919 den første passasjerflyging fra Storbritannia via Nederland og Danmark til Kjeller ved Lillestrøm. Det var 9 passasjerer foruten kaptein Meisterlin om bord i et ombygd bombefly. Et havari utsatte fortsettelsen av turen til Stockholm til året etter. Noen sjøfly han importerte ble brukt til den første innenlandsruten på Vestlandet høsten 1920.
Nedgangstider gjorde at bestrebelsene på å få i stand en flyrute fra Norge til London ikke gav håndfaste resultater før 1927. Da etablerte Meisterlin Norske Luftruter A/S, som ble agent for Deutsche Luft Hansa. Samme sommer åpnet det tyske selskapet den første permanente flyrute på Norge.
Norske Luftruter, hvor Meisterlin var hovedaksjonær og direktør, anskaffet tre sjøfly, men kom aldri i gang med egne ruter. Meisterlins siste konsesjonssøknad om flyruter i Norge ble levert inn 1934, men konsesjonen gikk til en ny og velfinansiert konkurrent kontrollert av rederiet Fred. Olsen, som også snappet Lufthansa-agenturet ut av Meisterlins hender.
Meisterlin var et engasjert organisasjonsmenneske. Han var det første norske medlem av IATA – International Air Transport Association – fra starten 1919, formann i Norske Radioforhandleres Landsforening fra starten 1924 til 1931, styremedlem i Norsk Luftseiladsforening (som organiserte Amundsens siste polferder) 1925–27, og 1928–29 var han den første formann i Norsk Aero Klubb etter Roald Amundsen. Han var videre formann i Norsk-Afrikansk forening fra 1921, senere styremedlem i Reisetrafikkforeningen for Oslo og omegn, i Nordmannsforbundet og i Oslo Kunstforening. 1929–30 var han medlem av to lovkommisjoner som utredet kringkastingen i Norge og 1930–31 medlem i statens luftfartskommisjon.
Den anglofile Meisterlin ble arrestert av tyskerne 1941 og tilbrakte halvannet år i Åkebergveien, Møllergata 19 og på Grini for “motstand mot tysk forordning” – han hadde etter eget utsagn bedt en tysk offiser dra til helvete!
Meisterlin samlet på gammelt glass og sølv og var interessert i malerkunst, musikk, sport, jakt og fiske. Han var en aristokratisk figur med en polert fremferd, men kunne være ganske skarp i kantene. Han fikk også innflytelsesrike fiender, blant dem juristen Arnold Ræstad.
W. Meisterlin var innehaver av Order of the British Empire, Latham-medaljen og flere sørafrikanske krigsmedaljer.