Sosialøkonom og politiker. Foreldre: Skipsmegler Mads Victor Norman (1919–86) og Elisabeth Marie Prebensen (1920–76). Gift 1) 16.8.1969 med Eva Nustad (7.1.1946–), datter av kjøpmann Håkon Nustad (1918–2001) og Gudrun Høistad (1918–), ekteskapet oppløst; 2) 20.5.2005 med førsteamanuensis Christine Benedicte Meyer (22.1.1964–), datter av ingeniør Thorolf Mowinckel Meyer (1936–) og Gerd Cecilie Johannessen (1935–).

Victor D. Norman har vært professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH) siden 1975 og rektor samme sted fra 1999. Både som fargerik rektor og som arbeids- og administrasjonsminister fra 2001 har han vist uredd og viljesterk handlekraft.

Norman kommer fra et tradisjonsrikt sjøfartsmiljø i Risør og tok examen artium ved handelsgymnaset i Kristiansand 1965. Deretter drog han til USA for å studere økonomi, først ett år ved Porterville College, så tre år ved Yale University. 1972 tok han doktorgraden ved Massachusetts Institute of Technology. Straks etter ble han ansatt som amanuensis i skipsfartsøkonomi ved NHH. Allerede 1975 ble han professor i samfunnsøkonomi etter å ha levert en rekke originale bidrag i økonomisk teori og empiri.

I årene som fulgte, var Norman gjesteprofessor ved universitetene i Warwick (1977–79) og Sussex (1986) i Storbritannia og fra 1988 ved Handelshögskolan i Stockholm. Sammen med Avinash Dixit utgav han 1980 avhandlingen Theory of international trade, som gir en ny og helhetlig fremstilling av handelsteori basert på mikroøkonomisk analyse og ble toneangivende internasjonalt i handelsteori. 1983 publiserte han boken En liten, åpen økonomi, som straks ble et standardverk ved økonomistudier i de skandinaviske land.

Normans interesse for næringsøkonomi og anvendt økonomi gav ham en sentral rolle ved opprettelsen av Senter for Anvendt Forskning (SAF) i 1970-årene og senere ved utvidelsen og omdannelsen til Stiftelsen for Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF). Både SAF og SNF bidrog sterkt til at NHH-forskere satte sitt stempel på anvendt forskning og økonomisk-politisk debatt her i landet. Norman selv utviklet seg til en modig og respektert økonomisk-politisk debattant. Som prorektor og senere rektor ved NHH i 1990-årene ble han en pådriver i høyskolestrategiske spørsmål og i det nasjonale arbeid for en kvalitetsreform av vårt universitets- og høyskolevesen.

Norman har vært med i flere viktige offentlige utredningskomiteer og skrevet egne trykte vedlegg av strengt faglig art. Viktigst var ledelsen av utvalget som skulle påvise effektiviseringsmulighetene i offentlig sektor, utgitt som NOU med tittelen Mot bedre vitende? 1991. Norman kom øyeblikkelig i rampelyset fordi han her anslo en effektiviseringsgevinst på 130 milliarder kroner innenfor offentlig virksomhet. Noen enkel trylleformel ble ikke anvist, men han pekte seg automatisk ut som iverksettende trollmann.

Så vel som foredragsholder, spaltist og avisartikkelforfatter som i sin forsknings- og undervisningsvirksomhet viser Norman sine pedagogiske evner. Gjentatte ganger har studentene utnevnt ham som årets beste foreleser ved NHH. Komplekse teorier og økonomiske sammenhenger greier han å formidle slik at alle fatter det.

2001–04 var Norman arbeids- og administrasjonsminister i Kjell Magne Bondeviks annen regjering. Det var ikke overraskende at han ble spurt, men at Norman aksepterte tilbudet. Partipolitiker hadde han ikke vært, selv om hans far i flere år omkring 1970 var ordfører i Risør for Høyre. Som samfunnsøkonom hadde han lenge talt for konkurranse som viktig effektivitetshevende metode og for betydningen av å bekjempe markedsmakt og monopoler. Som statsråd stod han i spissen for regjeringens arbeid med omorganisering og deregulering av offentlig sektor. Han var også omstridt, bl.a. på grunn av et pianokjøp for offentlige midler til bruk for statsråden og for det som av mange ble oppfattet som ekstravagant representasjon. Etter 3 1/2 år som statsråd valgte han å gå tilbake til sin akademiske karriere.

Normans samfunnsengasjement spenner langt videre enn bare til den økonomiske sektor. Som pedagog og retoriker leker han med ord og med formuleringskunst. Han er også sterkt opptatt av teater og revy, profesjonelt og på amatørbasis. Sammen med sine fire søsken og sine foreldre laget han i mange år årlige revyer med ordkunst og musikk for venner og kjente i Risør. Da han i 1990-årene virket som professor ved Agder Distriktshøgskole i Kristiansand, ble han styreformann i Agder Teater med Bentein Baardson som medspiller og sjef. I Bergen ble han senere valgt inn i styret for Den Nationale Scene. Også her var han initiativrik og pådriver med klare mål. 1991 ble Norman æresdoktor ved Handelshögskolan i Stockholm.

    Et utvalg

  • Education, learning, and productivity, Cambridge, Massachusetts 1972
  • Theory of international trade. A dual, general equilibrium approach (sm.m. Avinash Dixit), Cambridge 1980
  • En liten, åpen økonomi, 1983
  • Det konkurransemessige utgangspunkt for norsk skipsfart i fremtiden (sm.m. flere), Vedlegg til Stortingsmelding nr. 23, 1975–76, 1976
  • Makroøkonomiske virkninger av kortere arbeidstid, i NOU 1987:9B, Vedlegg til Arbeidstidsutvalgets utredning, 1987
  • Langtidsbaner for verdensøkonomien (sm.m. J. I. Haaland), Vedlegg 1 til NOU 1988:21, Norsk økonomi i forandring, 1988
  • Mot bedre vitende? Effektiviseringsmuligheter i offentlig sektor (sm.m. F. Førsund, E. Holmøy, O.-J. Mørkved og R. Sørensen), SNF-rapport nr. 4/1991 (også utg. som NOU), Bergen 1991
  • Blue Notes. Politikkens paradokser, 2004
  • HEH 1994