Politiker. Foreldre: Rektor Nils Hægeland Svarstad (1918–2005) og Hanna Øystese (1918–). Gift 1982 med advokat Geir Haugland (6.7.1951–), sønn av sjåfør Olav Ingemann Haugland (1920–) og Borghild Metelly Bøe (1917–).

Valgjerd Svarstad Haugland er den første kvinne som har innehatt vervet som leder i Kristelig Folkeparti. Som barne- og familieminister 1997–2000 ble hun først og fremst kjent for å gjennomføre kontantstøtteordningen for småbarnsfamilier.

Valgerd Svarstad Haugland vokste opp på Framnes folkehøgskole i Norheimsund, der faren var lærer. Hennes farfar Hans Svarstad var en av stifterne av Kristelig Folkeparti og stortingsrepresentant for partiet. Også foreldrene var aktive i Kristelig Folkeparti, så vel som i kristen virksomhet ellers. Hun tok lærerutdannelse ved Alta lærerskole. Mens hun gikk på lærerskolen, meldte hun seg inn i Kristelig Folkeparti og ble snart styremedlem både i Alta og Finnmark Kristelig Folkepartis Ungdom. Hun ble valgt inn i organisasjonens landsstyre, og 1979 ble hun valgt til nestleder.

Etter lærerskolen utdannet Svarstad Haugland seg videre til adjunkt med kristendom og statsvitenskap. Hun virket som lærer i ungdomsskolen, først i Stavanger, senere i Bærum. I Stavanger ble hun også engasjert i Kristelig Folkepartis hovedorganisasjon. Hun hadde lokalpolitiske verv for partiet i Stavanger og Rogaland, bl.a. som leder for Stavanger KrF fra 1985. Samme år ble hun medlem av landspartiets strategiutvalg, som hun senere ble leder for.

1989 ble Valgerd Svarstad Haugland ansatt som daglig leder for Kristelig Folkepartis Kvinner. En ny generasjon kvinner var på vei inn i Kristelig Folkeparti. De var aktive i yrkeslivet, samtidig som de hadde omsorg for barn og familie. Kvinneorganisasjonen ble en pådriver for å endre partiets profil og få større vekt på barnehageutbygging og likestilling. Svarstad Haugland, selv ung tobarnsmor og yrkesaktiv, ble en aktiv representant for den nye kvinnegenerasjonen i KrF. Hennes store sprang inn i rikspolitikken kom da hun 1991 ble valgt til første nestleder i Kristelig Folkeparti. At en ung kvinne med små barn fikk et slikt verv, var noe nytt i partiet.

To år etter ble Svarstad Haugland valgt inn på Stortinget fra Akershus, etter å ha vunnet nominasjonskampen ved loddtrekning. Allerede da ble hun nevnt som en mulig kommende partileder, et synspunkt partileder Kjell Magne Bondevik delte. 1995 ble hun valgt til Kristelig Folkepartis leder. Partiledelsen hadde 1993 satt i gang et strategiarbeid for å endre partiets profilering utad, gjøre det mindre preget av bedehuskulturen og gi det appell til bredere grupper. Hun ble et symbol på denne fornyelsen, både fordi hun var partiets første kvinnelige leder, fordi hun var representant for en ny generasjon, og fordi hun ikke var personlig totalavholdende fra alkohol – selv om hun sluttet opp om partiets edruskapspolitikk. Den partifornyelsen hun var eksponent for, førte til økt tilslutning, særlig ved valget 1997. Da Kjell Magne Bondevik dannet regjering 1997, ble Svarstad Haugland barne- og familieminister. Som partileder var hun også med i regjeringens underutvalg, som stod sentralt i utformingen av regjeringens felles politikk over et vidt felt.

Svarstad Hauglands hovedoppgave ble å få gjennomført partiets store valgkampsak, kontantstøtten til småbarnsforeldre. Foreldre med barn under tre år som ikke hadde barn i barnehage, fikk et pengebeløp som skulle tilsvare den statlige støtten til barn i barnehager. Tiltaket var meget omstridt og skapte betydelig debatt. Fra Kristelig Folkepartis side var ordningen ment som et tiltak for valgfrihet for småbarnsfamilier. Motstanderne så den som et tilbakeskritt for likestillingen. Selv la hun som statsråd like stor vekt på sitt arbeid med likestillingsmeldingen. Hun la frem forslag om å endre likestillingsloven i retning av mer radikal likestilling på flere områder. Tiltak for barn, bl.a. ved å styrke barnevernet og lette mulighetene for adopsjon, var også blant hennes prioriterte saker.

Etter stortingsvalget 2001–05 var Svarstad Haugland kirke- og kulturminister i Kjell Magne Bondeviks annen regjering. Hun trakk seg som partileder 2004, og ved stortingsvalget 2005 ble hun ikke gjenvalgt til Stortinget.

I studietiden hadde hun tillitsverv i den kristelige skolelagsbevegelsen, og hun har siden vært engasjert i sin lokalmenighet i Den norske kirke. Høsten 2006 tiltrådte hun stillingen som kirkeverge i Oslo.

  • HEH 1994
  • SNL,bd. 6, 1997
  • O. Kobbeltveit: Valgerd – eit portrett, 2004
  • Stortingets informasjonstjeneste
  • opplysninger fra den biograferte