Lege. Foreldre: Kjøpmann og skipsreder Hans Siegwardt Fürst (1826–94) og Anna Cathrine Thalette Backer (1834–1921). Gift 1.9.1900 med Margarethe Christiane Dedekam (17.9.1874–1.11.1957), datter av byråsjef Hans Ellefsen Dedekam (1844–1912) og Thora Andrine Fredrikke Wilhelmine Wilson (1848–1938). Far til Walter Fyrst (1901–93) og Valentin Fürst (1907–88); bror av Hans Backer Fürst (1877–1945).

Valentin Fürst kan med rette kalles en pioner. Hans mangeårige undersøkelser av C-vitaminet og skjørbuk har gjort hans navn kjent over hele verden.

Fürst tok examen artium 1888 og medisinsk embetseksamen ved universitetet i Kristiania 1897. Etter et par kortvarige kandidatvikariater nedsatte han seg som praktiserende lege i hovedstaden fra 1899. Samme år ble han ansatt som sykekasselege ved Freia Chokoladefabrik og Kristiania Elektricitetsverk. I disse årene begynte han å interessere seg for ernæringsfysiologi, og 1904–06 var han assistent ved Universitetets fysiologiske institutt. 1908 var han i et halvt år bestyrer av Freias forsøkslaboratorium, og 1910–14 var han ansatt som reservelege ved Rikshospitalets medisinske avdeling, de to siste årene som bestyrer av poliklinikken. Fra 1914 til 1940 var han overlege (og fra 1929 sjeflege) ved Lovisenberg sykehus i Oslo, og han kom der til å bli den drivende kraft i planleggingen av sykehusets utvidelse og modernisering. For bedre å sette seg inn i dette, reiste han i årene 1919–22 til flere av Europas hovedsteder for å studere sykehusdrift.

Fürsts interesse for ernæringsfysiologi brakte ham i nær kontakt med kollegene Theodor Frølich og Axel Holst. Et 15-årig forskningssamarbeid, som opprinnelig gikk ut på å undersøke eksperimentell beriberi (sykdom som skyldes mangel på vitamin B1) hos marsvin, brakte dem til oppdagelsen av vitamin C – for så vidt et lykketreff, da marsvin er de eneste forsøksdyr utenom aper som selv ikke syntetiserer vitaminet, og som derfor er i stand til å utvikle skjørbuk. Dette var tidligere en fryktet sykdom, som man ikke hadde noen sikker forklaring på. Allerede 1909 presenterte Fürst arbeidet Untersuchungen über die Ursachen des Skorbut; ein Mittel gegen diese Krankheit? Dette arbeidet førte videre til hans doktoravhandling, Experimentelle undersøkelser over existensen av egne “antiskorbutiske” stoffer, som han forsvarte 1912. Både dette arbeidet og Fürsts oppdagelse av C-vitaminsyntesen i planter har dannet grunnlag for den senere vitaminforskningen.

Også forsikringsmedisin fanget Fürsts interesse, enda dette var en lite påaktet spesialitet på hans tid. Det var især forsikringen av de såkalte “mindre gode liv” – slik man den gang formulerte det – han ønsket å studere ved reiser til bl.a. København og Stockholm. En forsikringsform hvor dette var ivaretatt, fikk han – som den første i landet – gjennomført mens han var hovedlege for forsikringsselskapet Norske Folk i årene 1917–40.

Den privatpraksis som Fürst etablerte 1899, drev han i hele 57 år. Hans arbeidskraft var stor, og gjorde det mulig for ham å påta seg atskillige styreverv, bl.a. i Det norske medicinske Selskab i Oslo (1926–28), hvor han ble æresmedlem 1954. 1929 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for planleggingen av Lovisenberg sykehus, og 1935 fikk han Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Gunnerus-medalje for sine oppdagelser omkring C-vitaminet.

  • Bibliografi i NL, bd. 2, 1996, s. 224–225
  • Fortegnelse over medicinske Tidsskrifter, Centralblade og Aarsberetninger i offentlige og private Bibliotheker i Norge (sm.m. S. Torup), 1907
  • Untersuchungen über die Ursachen des Skorbut; ein Mittel gegen diese Krankheit?, i Verhandlungen des 6. nordischen Kongresses für innere Medizin 1909, Stockholm 1910, s. 349–358
  • Experimentelle undersøkelser over existensen av egne “antiskorbutiske” stoffer, dr.avh., i NMfL 1912, s. 1–97
  • En redegjørelse fra lægesynspunkt for Norske folk's prinsipper og erfaringer angaaende 'mindre gode liv', i Forhandlinger ved 7. nordiske livsforsikringskongress, bd. 1, 1926, s. 271–289
  • Risikobedømmelse, i T. Dahl m.fl. (red.): Håndbok for livsforsikrings-akkvisitører, 1932
  • Stud. 1888, 1913, 1938
  • E. Onsum: “Valentin Fürst”, i TNLF nr. 3/1962
  • biografi i NL, bd. 2, 1996
  • Byste (bronse) av Gustav Vigeland, 1928; p.e. (gipsversjon i Vigeland-museet, Oslo)
  • Maleri (hoftebilde) av Per Lund, 1937; Det norske medicinske Selskab, Oslo