Faktaboks

Tyge Nielssøn
Muligens Tyge Nielssøn Castberg
Levetid - kommentar
Antakelig født mellom 1600 og 1610 i Jylland, Danmark; Muligens død 1687 på Sunnmøre
Virke
Boktrykker
Familie
Foreldrenes navn er ikke kjent. Dersom han er identisk med sorenskriver Tyge Nielssøn Castberg, var han gift med Maren Nielsdatter Knag (f. 1626). Eventuelt far til Niels Knagenhielm (1661–1737).

Mennesket Tyge Nielssøn vet vi lite om. Likevel har han spilt en betydelig rolle i Norges historie, i en periode da landet lå i utkanten av Europa. Det var han som brakte det første boktrykkeri til landet.

Tyge Nielssøn startet et trykkeri i København omkring 1630. 1643 flyttet han til Christiania for å arbeide der, men allerede året etter måtte han gi opp etter en tapt rettssak. Det er usikkert hva som senere skjedde med ham, men fra Sunnmøre kjenner vi en sorenskriver, Tyge Nielssøn Castberg, som døde 1687. Det kan ha vært den tidligere boktrykkeren.

Det er usikkert når Tyge Nielssøn begynte som boktrykker. Et trykk fra 1631 bærer hans navn, og et kongebrev fra 28. mai 1634 forbyr ettertrykk av bøker fra hans offisin (trykkeri) i 10 år. Blant hans kunder i København var flere fremtredende menn, geistlige og andre lærde. 1632 trykte han en storstilt folioutgave av Davids Psalter, bekostet av Ellen Marsvin, kongens svigermor. Han trykte to bøker for den norske embetsmann og kansler Jens Bjelke 1633 og 1634. Senere kom det helst mer folkelige skrifter, som Husholdningskalender og Lægebog, i enkelt utstyr. Virksomheten ble aldri stor, og Tyge Nielssøn hadde øyensynlig problemer med forretningen. Christen Staphensøn Bang, den lærde og meget produktive sognepresten i Romedal, oppfordret Nielssøn til å komme til Christiania og trykke for ham. Boktrykkerkunsten var for lengst nådd til fjerne steder som Island, Nord- og Sør-Amerika, men ikke til Norge. Den nye byen Christiania hadde 3000 innbyggere. Et nytt gymnas (1636) og hyppige religiøse stridigheter burde skape et behov.

Tyge Nielssøn hadde med seg et forholdsvis velutstyrt trykkeri. Ved siden av Bangs omfangsrike Postilla catechetica ville han trykke mer salgbar litteratur. Han søkte tillatelse til å trykke almanakker og skolebøker, som vanligvis var blitt trykt i Danmark og solgt til langt høyere pris i Norge. Nielssøns almanakk, som visstnok var et fritt opptrykk av en dansk bok, kombinerte det nyttige og det underholdende med råd og vink og leveregler, spøk og oppbyggelse om hverandre. Han leverte også to trykk av militær karakter. En ny norsk hær var organisert, og den fikk sin ilddåp i Hannibalfeiden. Tyge Nielssøn trykte Aggershusiske Acter, som inneholdt stoff fra krigsskueplassen og var det første trykte nyhetsblad i landet.

Som vanlig på denne tiden solgte Nielssøn selv de bøkene han trykte. Hvor stor produksjon han hadde, er uvisst. Bare tre trykk fra 1643 og fire fra 1644 er bevart. Fem av trykkene kan karakteriseres som oppbyggelig skrifter, og to av de fem er viser, som gjerne nådde et stort publikum.

Det er ikke funnet noen kilder som forteller om avtalen mellom Tyge Nielssøn og Christen Bang. Nielssøn mente at sognepresten ikke skaffet nok papir og stevnet ham 20. desember 1643 for kapitlet for brudd på kontrakten. Sognepresten klaget på boktrykkeren. 11. mai 1644 falt det dom. Presten fikk medhold, og Nielssøn måtte betale erstatning. Da han ikke klarte det, måtte han gi fra seg trykkeriet.

Tyge Nielssøn kom aldri mer til å trykke bøker i Norge. To år senere kom en ny boktrykker, Melchior Martzan, fra København, opprettet en filial i Christiania og førte hans verk videre. I Bergen var det omkring 1646 en sorenskriverfullmektig, og på Sunnmøre senere en sorenskriver med samme navn som boktrykkeren. Mot slutten av 1670-årene kalte han seg Tyge Nielssøn Kastberg etter en gård i Jylland, og han ble stamfar for de norske slektene Castberg og Knagenhjelm. Det er ikke klart om det er samme person.

Med trykkeriet i Christiania ble også en egen norsk forlagsvirksomhet innledet. Landet var kommet nærmere resten av Europa.

Kilder og litteratur

  • L. Amundsen: Det første norske boktrykkeri 1643–1654, 1925
  • Aa. S. Castberg: Slekten Castberg, 1938
  • H. Harboe: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • H. L. Tveterås: Den norske bokhandels historie, bd. 1, 1950
  • G. Jacobsen: Norske boktrykkere og trykkerier gjennom fire århundrer. 1640–1940, 1983