Faktaboks

Truid Gregersen Ulfstand
Født
1487
Død
16. november 1545, Torup i daværende dansk Skåne (nå Sverige), begr. i Lunds domkyrka, Sverige
Levetid - kommentar
nøyaktig fødselsdato og fødested er ikke kjent
Virke
Dansk adelsmann, riksråd og godseier
Familie
Foreldre: Lensmann Gregers Jepsen til Torup og Toftholm (nevnt 1484–1510) og Else Torbernsdatter Bille. Gift 1) med Ide Brock (død før 1.4.1532), datter av Lauge Brock til Estrup (død 1503) og Kirsten Pedersdatter Høeg (død 1542); 2) i begynnelsen av 1534, trolig i Stockholm med Gørvel Fadersdatter Sparre (ca. 1510–1605). Tok navnet Ulfstand (etter slektens våpenmerke, sølv og svart sikksakkløvd med et snitt som minner om ulvetenner) 1526. Fetter av Eske Bille (ca. 1480–1552) og Claus Bille (ca. 1490–1558); filleonkel (mors fetter) til Mogens Gyldenstierne (død 1569); mors tremenning til Axel Gyldenstierne (ca. 1542–1603).
Truid Gregersen Ulfstand
Truid Gregersen Ulfstand
Av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※.

Truid Gregersen Ulfstand var dansk riksråd og lensmann i Varberg i daværende dansk Halland i mer enn 20 år. Kongene Frederik 1 og Christian 3 brukte ham ved flere anledninger på viktige oppdrag i Norge, og gjennom dette arbeidet og sitt ekteskap med samtidens største norske godsbesitter kom han til å spille en fremtredende rolle i vårt lands historie i tiårene rundt reformasjonen og tapet av Norges selvstendighet.

Truid Gregersens farsslekt opptrer i Skåne fra slutten av 1300-tallet. Selv er han første gang omtalt i kildene 1506. Han ble “småsinde” (hoffaspirant) hos kong Hans 1510, og 1515 må han ha overtatt godset Torup sørøst for Malmö etter faren. 1522 etterfulgte han sin bror Holger Gregersen som lensmann over Varberg len og høvedsmann på Varberg festning, utnevnt av Christian 2. Men han må ha skiftet side like etterpå, for allerede august 1523 var han medlem av Frederik 1s danske riksråd, og 1524 fikk han ridderslaget.

Truid Ulfstand ble tidlig en stor eiendomsbesitter. Ved skifte med svogeren Niels Brock fikk han 1529 godset Barsebæk i Skåne og parter i Vemmetofte på Sjælland og Estrup på Jylland. Gods ble det også da han giftet seg med Gørvel Fadersdatter. Hun var et godt parti med sine svenske godser, og for henne kunne det være nyttig med en mann som hadde innflytelse i Norge, hvor hun var arving til store eiendommer. (Av brev fra Ulfstand til fetteren Eske Bille går det frem at han arbeidet ivrig for at Gørvel skulle komme i besittelse av disse godsene.)

Da Christian 2 forsøkte å gjenvinne makten i sine riker 1531–32, ventet Truid Ulfstand angrep på Varberg, men faren drev over. Etter at det 1532 var truffet beslutning om livsvarig fengsling av Christian 2, ble Ulfstand sammen med fetteren Claus Bille, som var høvedsmann på Båhus, og oslobiskopen Hans Rev sendt til Norge med utstrakte fullmakter for å gjenopprette orden og fornye forbundet med Danmark. Begge deler lyktes dem. 1534 fikk Ulfstand sammen med Gustav Vasa i stand et nordisk forsvarsforbund, rettet mot hansaen, men det fikk liten betydning.

Under den såkalte Grevefeiden 1534–36 ble Truid Ulfstand sammen med en del andre adelsmenn fengslet i Malmö under Jørgen Kocks opprør og måtte slutte seg til greve Christoffer for å slippe ut igjen. Gustav Vasa gjorde nå felles sak med Christian 3, inndrog fru Gørvels svenske godser og beleiret Varberg. Men Claus Bille innfant seg i den svenske leir og fikk i stand våpenhvile mot at Ulfstand skulle holde seg nøytral. Han gikk imidlertid sammen med resten av den skånske adel over til Christian 3, og greve Christoffers lübeckske leietropper under ledelse av Marcus Meyer ble slått ved Hälsingborg.

Meyer ble fange på Varberg, men bemektiget seg slottet ved list mens Ulfstand ikke var til stede. Etter 14 måneders beleiring ble slottet gjenerobret ved hjelp av kongens artilleri. I brev til fetteren Eske Bille på Bergenhus skildrer Ulfstand hvordan han har fått igjen sin hustru og barn i god behold og hvordan Marcus vil få sin straff. Men han glemmer heller ikke å minne Eske om å hjelpe ham med den arven som fru Gørvel har i Norge. Det lyktes da også til slutt, foruten at hennes svenske godser ble frigitt. Varberg len beholdt Ulfstand til sin død.

Truid Ulfstand og Gørvel Fadersdatter hadde én sønn, Niels, som døde tre år etter faren, bare 13 år gammel. Omstendighetene rundt sønnens død førte til en langvarig strid om Truids godser mellom Gørvels neste ektemann Lauge Brahe og Truids arvinger fra første ekteskap; det endte til slutt med at arvingene fikk det meste av Truids gods, mens fru Gørvel beholdt sine norske godser.

Truid Ulfstand hadde et nært forhold til sin morsslekt, særlig fetrene Claus og Eske Bille. En annen slektning var Mogens Gyldenstierne, høvedsmann på Akershus, som var sønn av deres kusine Karen Bille. Disse fire spilte viktige roller under reformasjonen i Norge og var senere Christian 3s norgeseksperter.

Ulfstand holdt, i likhet med sine Bille-slektninger, i det lengste på den gamle katolske læren, men mot slutten av 1536 var han medundertegner av dokumentet hvor det danske riksråd gjorde slutt på den katolske geistlighets myndighet på riksstyrets område. 1537 ledet han og Christoffer Huitfeldt en flåte på 14 skip med 1500 mann som drog til Trondheim. Erkebiskop Olav Engelbrektsson var flyktet, og erkebiskopens slott Steinviksholm og Holms kloster ble beleiret og tvunget til å overgi seg. Deretter drog Ulfstand sørover til Opplandene, og i bispegården på Hamar måtte også den siste katolske biskop i Norge, Mogens Lauritssøn, overgi seg; Ulfstand førte ham til Danmark, hvor han satt som fange i Antvorskov kloster til sin død.

1539 var Truid Ulfstand og Claus Bille tilbake i Norge, denne gang i mer fredelig ærend. Med seg hadde de den nye kirkeordinansen, som var vedtatt på herredagen i Odense samme år, og under oppholdet i Norge sørget de bl.a. for å få laget en sammenfatning av norsk lovgivning helt tilbake til Magnus Lagabøtes tid, den såkalte Truid Ulfstands og Claus Billes recess. Ulfstand var i det store og hele en dyktig og lojal kongstjener, som i sine oppdrag i Norge ikke gikk ut over den myndighet som oppdragene førte med seg, i motsetning til hvordan flere av hans standsfeller opptrådte i lignende situasjoner.

Verker

    Etterlatte papirer

  • En del brev fra Truid Ulfstand til Eske Bille finnes i RA, København (Privatarkiv for Hr. Esge Pedersen Bille og Hustru Sophie Krummedige)

Kilder og litteratur

  • DN, bd. 22, nr. 299, 354, 359, 378, 394 og 429
  • L. Daae: “Om Fru Gørvel Fadersdatter og hendes norske Jordegods”, i HT, bd. 13 (rk. 3, bd. 3), 1895, s. 219–267
  • DAA 1896 (Ulfstand), 1926 (Gyldenstierne), 1985–87 (Bille)
  • O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
  • H. Bruun: biografi i DBL3, bd. 15, 1984
  • E. Albrectsen: Fællesskabet bliver til 1380–1536, bd. 1 i Danmark-Norge 1380–1814, Oslo/København 1997, s. 331–334
  • Ø. Rian: Den aristokratiske fyrstestaten 1536–1648, bd. 2 i Danmark-Norge 1380–1814, Oslo/København 1997, s. 23 o.fl.st

Portretter m.m.

  • Maleri (fantasiportrett) av ukjent kunstner, u.å.; Gavnø slott, Danmark; gjengitt i Rian 1997 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 70