Trond Berg Eriksen er professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo fra 1990. Som forsker, faglitterær forfatter og mye brukt foredragsholder har han bidratt til å gjøre idéhistorien kjent og respektert langt ut over universitetets verden.
Berg Eriksen tok examen artium på latinlinjen i Drammen 1964. Deretter studerte han religionshistorie, gresk og filosofi ved Universitetet i Oslo, og 1970 fikk han mag.art.-graden i filosofi på en avhandling om Friedrich Nietzsches kritikk av Kant. I denne perioden hadde han studieopphold ved universitetene i Zürich, Heidelberg og Tübingen. Som vitenskapelig assistent på Filosofisk institutt (UiO) samarbeidet han med professor Anfinn Stigen om å oversette en del av Aristoteles' tekster fra gresk. Han var universitetsstipendiat 1971–74, og 1975 ble han dr.philos. på en avhandling om Aristoteles' morallære, Bios theoretikos.
1975–90 var Berg Eriksen førstelektor ved Institutt for idéhistorie, og 1990 ble han professor samme sted. Han har bidratt sterkt til å forme faget og har en vesentlig del av æren for den popularitet det opplevde i 1990-årene. I en rekke år har han også undervist i filosofiens historie og semantisk logikk til examen philosophicum.
Ved siden av sitt virke som universitetslærer og forsker har Berg Eriksen oversatt mer enn 40 bøker, innenfor områder som filosofi, sosiologi, teologi, psykologi og historie. Flere av oversettelsene er forsynt med innledninger og kommentarer.
Hans egen faglitterære produksjon er også omfattende, både når det gjelder antall titler og interessefelt. Han har bl.a. utgitt den store filosofihistorien Undringens labyrinter (1994) og flere bøker med temaer knyttet til den moderne verden – Den usynlige død og andre essays (1986), Budbringerens overtak. Perspektiver på skriftkulturen (1987), Nietzsche – og det moderne (1989) og Briste eller bære. Posthistoriske anfektelser (1990). I Freuds retorikk (1991) tar han et oppgjør med naturalismens kulturlære. Men selv om han har beskjeftiget seg mye med ulike sider ved den moderne verdens idéhistorie, har han en særlig forankring i antikkens og middelalderens idéhistorie, noe som bl.a. kommer til uttrykk i hans bok om Dantes Divina commedia, Reisen gjennom helvete. Dantes Inferno (1993). Tidens historie (1999) er et verk om tidsbegreper og tidsmålere gjennom historien. I senere år har han også drevet inngående studier av Augustins forfatterskap.
Berg Eriksen har vært redaktør av flere større bokprosjekter. 1993 stod han for en nyutgivelse av trebindsverket Vestens tenkere. 1994–98 var han prosjektleder for Norsk sakprosa, et prosjekt som skulle fremstille faglitteraturens og sakprosaens historie i Norge fra Holberg til vår egen tid. Det ble avsluttet med tobindsverket Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1770 til 1995 (1998). Han var medredaktør for bokserien Cappelens upopulære skrifter 1990–98 og fra 1994 er han medlem av redaksjonsrådet for Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon. Fra 1997 har han sammen med professor Øystein Sørensen ledet arbeidet med en større norsk idéhistorie.
Det er imidlertid ikke bare i bøkenes verden Berg Eriksen har engasjert seg: Han har hatt en rekke tillitsverv på universitetet og ellers; 1989–93 var han redaktør av kulturtidsskriftet Samtiden.
En av Berg Eriksens store lidenskaper er Italia. Han har oppholdt seg mye i landet og bl.a. ledet reiser dit for studenter og andre interesserte. Et resultat av denne interessen er hans bok om Nord-Italia, Sør for Alpene, nord for Po (1997).
Et karakteristisk trekk ved Trond Berg Eriksens intellektuelle profil er hans store nysgjerrighet og arbeidskapasitet. Han er også en akademiker som legger vekt på å bli forstått av sine lesere og tilhørere. Han har utviklet en elegant stil, ofte med en ironisk brodd, noe som har gjort ham til en populær foreleser og mye lest forfatter. 1993 fikk han Brageprisen (for Reisen gjennom helvete), og 1995 ble han for sin kulturformidlingsvirksomhet hedret med Tønnes Andenæs-prisen.