Faktaboks

Trond Benkestok
Trond Benkestokk
Fødd
1500
Død
14. februar 1558, Bergen
Levetidskommentar
omtrentleg fødselsår
Verke
Væpnar, lensherre og godseigar
Familie

Foreldre: Torleiv Benkestokk (nemnd 1502, død før 1505) og Adelus Eriksdotter (død etter 1505).

Gift med Anne Jonsdotter av Hår-ætta (død 27.11.1569), truleg dotter til Jon Olsson Hår (nemnd 1534).

Trond Benkestok
Trond Benkestoks segl.
Av /Riksarkivet.
Lisens: CC BY SA 3.0

Trond Benkestok var ein norsk lensherre og godseigar, og var ein av dei yngre lågadelsmennene som var aktive i politikken frå Frederik 1.s regjeringstid. Han tilhøyrde slekta Benkestok, ei norsk adelsslekt med bakgrunn frå Båhuslen og med eigendomar i Nord-Noreg og på Vestlandet.

I 1530-åra lå Trond Benkestok i ein langvarig strid med Ingerd Ottesdatter og Vincens Lunge, og han verkar dermed å ha slutta seg nær til høvedsmann Eske BilleBergenhus. I midten av 1550-åra fungerte Trond Benkestok som lensherre på Bergenhus.

Godseigar

Benkestok hadde garden Meløy i Nordland som hovudgard seinast frå 1540. Før den tid budde han på storgarden Joranger i Luster, og det gjev forklåring på at han en gong før 1525 – knapt meir enn 25 år gamal – fekk fem skipreider i Sogn i forlening. Jordegodset hans kjenner vi frå skiftet i 1570 etter at kona hans, Anne, var død. Det var samansett av eigedomar på Helgeland, i Sogn, Sunnhordland og bygdene rundt Bergen, i alt ca. 75 gardar og gardpartar med ei skyldmengd på nær 150 laupar smør. I tillegg hadde han fleire eigedomar i Bergen. Det var ei godsmengd som var sterkt merkt av jordbrukskrisa etter svartedauden: Nær ein femtedel av jordeigedomane hadde i 1570 merkelappen «øyde» (sjå øydegard) knytt til seg.

Slekt

Teikning av slekta Benkestoks våpenskjold

Trond høyrde til den norske adelsslekta Benkestok.

Teikning av slekta Benkestoks våpenskjold
Av /Riksarkivet.

Dei første vi kjenner til med slektsnamnet Benkestok, hadde tilhald i Båhuslen, som den gang var ein del av Noreg. I biskop Øysteins jordebok frå 1390-åra, i ein bolk med oversyn over personar som stod i gjeld til lokale kyrkjer, er det i Forselle kyrkje innført arvingar etter Tord Benkestok (som kan ha vore Trond Benkestoks farfar eller grandonkel) og i Skredsvik kyrkje Trond Benkestok. Etter samanhengen høyrde slekta Benkestok til gruppa av lokale stormenn; Tord Benkestok budde på garden Strand i Forselle (nå Forshälla) sokn sør for Uddevalla. Ættesamanhengen mellom benkestokane i Båhuslen og på Vestlandet og i Nord-Noreg er enno ikkje heilt klårlagd.

Foreldre og besteforeldre

Foreldra til Trond Benkestok var Torleiv Benkestok og Adelus Eriksdotter. Torleiv sikra ætta jordegodset i Sogn då han gifte seg med Adelus, som hadde si ætt frå Fet i Luster, med tilknyting til Kruckow-ætta.

Farmor til Trond Benkestok (mor til Torleiv) var Bergjut Torleivsdotter. Ho var truleg av Meløy-ætt, og eldre genealogar meinte at ho var gift med Trond Tordsson Benkestok, væpnar og riksråd, nemnd ca. 1440–1473. Men det er meir sannsynleg at mannen hennar var ein bror til Trond Tordsson Benkestok, som vi ikkje kjenner namnet på.

Lensherre

Den forleninga Trond Benkestok hadde i Sogn, miste han i 1528, i samband med at Vincens Lunge måtte gje frå seg Bergenhus. Det ser ikkje ut til at han vart utstyrt med nytt len før i 1541, då han fekk Sunnmøre. I 1547 vart det konfiskerte bispegodset på Sunnmøre – «stiktens gods» – lagt til, og denne forleninga hadde han fram til han døydde. Same år som han fekk Sunnmøre, vart han også forlent med Meløy kapell og underliggjande gods.

Trond Benkestok oppheldt seg mykje i Bergen, der han hadde offentlege oppdrag. I 1532 gjorde den avsatte kongen Christian 2. sitt inntog i Noreg for å prøve og ta makta frå Frederik 1. Eske Bille kalla då Trond inn til slottet for å hjelpa til med forsvaret.

Trond var ein mann med autoritet og vart mykje nytta i domsutval og som vitne i rettshandlingar. Han stod seg godt med høvedsmennene Eske Bille (fram til 1537), Tord Rod og Christoffer Huitfeldt, og i 1555 og 1556 fungerte Trond som høvedsmann medan Huitfeldt var fråverande.

Tilhøvet mellom Trond Benkestok og Eske Bille ser ut til å ha vore særleg godt. Det synte seg mellom anna ved at Eske Bille i 1529 bad svigerfaren Henrik Krummedike om å leggja inn eit godt ord for Trond i ein arvestrid med Vincens Lunge. Det var til Eske Bille at Trond skreiv då han klaga over skade han hadde lidd under krigshandlingane i 1532. Brevet er udatert, men kan vera frå 1540 og kan ha vore medverkande til at Trond året etter fekk Sunnmøre som len.

Etterkomarar og arvingar

Ved skiftet i 1570 fekk eldstesonen Jon hovudgarden Meløy, sonen Tord fekk Joranger, og døtrene Adelus (gift med Christoffer Erikssøn Bernhoft) og Kristin (gift med Axel Gyntersberg) fekk Mel i Kvinnherad. Dottera Brynild (gift med Erik Hansen Schønnebøl) fekk ingen hovudgard, men del av det andre godset, og alle arvingane fekk eigedom i Bergen.

Les meir i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg