Faktaboks

Trond Kverno
Født
20. oktober 1945, Oslo
Virke
Organist, komponist, musikkpedagog og geistlig
Familie
Foreldre: Gruppeleder Reinhold Christian Kverno (oppr. Kneidinger) (1914–2002) og bankfunksjonær, korleder Berit Helene Farner (oppr. Blom Olsen) (1912–2000).

Trond Kvernos melodiske skaperkraft har gitt ham en helt spesiell posisjon blant norske kirkemusikere og komponister. Både i ideologiske, liturgiske og mer konsertmessige sammenhenger står han meget sentralt i norsk kirkemusikk i dag.

Kverno vokste opp i Oslo og fikk tidlig klaverundervisning hos Knut Nystedt. Etter examen artium 1964 studerte han ved Musikkonservatoriet i Oslo og tok kantoreksamen der 1967. Året etter avla han eksamen i kordireksjon ved Musikkonservatoriet og hovedfagseksamen i musikkteori i regi av Norske Musikklæreres Landsforbund. Han har også gjennomført ett års studie i teologi.

Kverno var organist ved Tanum kirke i Bærum 1968–69, Rjukan kirke i Tinn 1969–70, Fagerborg kirke 1971–75, Ris kirke 1975–85 og Svenska Margaretakyrkan (alle i Oslo) 1985–88. Som den første norske organist ble han høytidelig innviet, vigslet etter et rituale og diakonordinert for kirkemusikktjenesten da han 1975 skulle tiltre i Ris kirke. 1995–96 var han konstituert domkantor ved Oslo domkirke.

Fra 1971 var Trond Kverno ansatt ved Musikkonservatoriet i Oslo, og helt fra starten 1973 har han vært en sentral person innen musikkteoriundervisningen ved Norges musikkhøgskole. 1978 ble han førsteamanuensis i kirkemusikk og satslære. Sentralt i hans virkefelt var arbeidet med de mer kreative og utøvende disipliner av satslæren: liturgisk orgelspill, improvisasjon og satsskriving for bruk i kirkemusikalske sammenhenger. Da Norges musikkhøgskole 1983 opprettet hovedfagstudium i kirkemusikk, ble Kverno knyttet til fagområdende liturgikk og hymnologi. 1993 ble han professor i kirkemusikk samme sted, med komposisjon av liturgisk musikk som spesialområde.

Kverno ble ordinert til (ulønnet) prest i Den Norske Ortodokse Kirke 1996; kirkesamfunnet er innlemmet i Christ Catholic Church International siden 1997. Han ble viet til biskop 1998 med det kirkelige navn Johannes Ephrem. Gjennom unionsavtale og sammenslutninger er han i dag virksom som (ulønnet) biskop for Den Hellige Oppstandelses Stift (Norge og Nederland) innen Apostolic Orthodox Catholic Church in Europe.

1976–78 var Kverno medlem av Liturgikommisjonen, som hadde ansvaret for utformingen av den nye liturgien for høymessen i Den norske kirke. I forbindelse med innføringen av denne liturgien vant han en konkurranse om ny liturgisk musikk. I dag brukes både hans Kyrie og Agnus Dei (Du Guds Lam). Liturgikommisjonens arbeid omfattet også forarbeidet til Norsk Salmebok av 1983. I denne er Kverno representert med hele 27 salmer, og man finner ham også i salmebøker i Sverige, Finland, Danmark og Tyskland. I Salmer 1997 er han ansvarlig for 18 numre. Samlingen For alle barn og koralkantaten Jesus satt i båten viser interesse for et repertoar som barna kan kjenne som sitt eget.

I hele etterkrigstiden har representanter for kirkemusikken ligget i forkant av utviklingen i norsk musikkliv, samtidig som komponister fra denne delen av musikklivet har oppnådd en høy grad av popularitet blant musikere og tilhørere. Det var denne tradisjonen Kverno ble en arvtaker til fra 1970-årene av. Egil Hovland stod som den sentrale læremester, og teoretikeren og komponisten Conrad Baden fikk avgjørende betydning gjennom artikulasjonen av de klassiske idealer.

Kvernos opusliste er i overveiende grad kirkemusikk, orgelverker og fremfor alt vokalverker, fra enkeltstående sanger og folketonearrangementer til tidebønner og messer. Hans utvikling som komponist har vært radikal. I ungdommen var han så tradisjonspreget at et av hans tenåringsverker avfødte følgende reaksjon fra en svensk observatør: “Mycket interessant – när dog kompositören?” Om sin musikalske stil sier Kverno: “Jeg har holdt på med å sitere Draumkvedet i over 20 år, som innfallsvinkel til et kirkemusikalsk språk på norsk”. Sitater fra dette særpregede norske epos finnes både i instrumentale og vokale verker, f.eks. i Matteuspasjonen (1986), Triptychon II (1989) og Sett meg som et segl på hjertet ditt (1993). Tonespråket blir direkte preget av den religiøse folkesangen. Allerede i hans tidlige motetter aner en strømninger fra anglikansk tradisjon. Dessuten merkes påvirkning fra ortodoks korstil.

Et annet fundamentalt element i Kvernos musikk er den gregorianske sang. Disse eiendommelige, tidløse vendinger gjennomsyrer en rekke av hans verker, f.eks. de bibelske salmene, messene og Matteuspasjonen. Sterke impulser fra armensk kirkesang finner også sitt utløp her. Kirketoneartene, den gregorianske sang, norske folketoner, engelsk katedralstil og armensk og ortodoks korfylde danner i Kvernos musikk en organisk syntese, kraftfull, inderlig og staselig, men samtidig ydmyk. For Trond Kverno er “kirkekunstens oppgave å vise mennesket til en annen virkelighet enn hard facts. Den har således ikonens karakter – og gjennomskinner denne andre virkelighet inn i så vel liturgien som i hverdagen” (fra forordet til Triptychon II).

Verker

Komposisjoner (et utvalg)

  • Livets tre, 1972
  • Deus noster refugium, 1972
  • Jesu Kristi syv ord på korset, 1973
  • Tu solus Dominus, 1974
  • Rydd vei for Herren, 1975
  • Jesus satt i båten. Liten koralkantate for barnekor og instrumenter, 1976
  • Nunc dimittis, 1976
  • Ave maris stella, 1976
  • Triptychon, 1981
  • Jeremia, et kirkespill, 1982
  • Missa fidei mysterii, 1983
  • Missa orbis factor, 1985
  • Matteuspasjonen, 1986
  • Completorum in noctibus, 1989
  • Triptychon II, 1989
  • Missa simplex, 1990
  • Stabat mater dolorosa, 1991
  • Sett meg som et segl på hjertet ditt, 1993
  • Two Sacred Pieces (Salve Regina, Symbolum Nicaenum), 1996
  • Hallvard fra Huseby. Et kirkemusikkverk om St. Hallvard, 2000
  • En ny himmel og en ny jord. Messe for Kristi Kongefest, 2000

Annet trykt materiale (et utvalg)

  • Gud har laget hele jorden. Ti salmer og bønner for barn, 1975
  • ...og levittene foresto lovsangen. Om kirkemusikeren og kirkens embeder, 1986
  • Da høres de glødende tungers røst, i Jónas Gislason (red.) Um sálmafræði, Reykjavík 1988
  • Din hellige kirke bekjenner deg. Liturgihistoriske momenter fra kirkens første tid, 1994

Kilder og litteratur

  • A. Holen: biografi i CML, bd. 4, 1979
  • HEH 1994
  • biografi i Norsk Musikkinformasjon, 1994 (http://www.notam02.no/nmi/bio/kverno.htm)
  • T. Baden: tekst på cover til CDen St. Matthew Passion, 1996
  • K. Sandøe: Jeremia, et kirkespill. En analyse, h.oppg. UiO, 1996
  • P. Stigar: Trond Kvernos Matteuspasjon. En semiologisk studie, dr.avh. UiB; Bergen 2002