Hirdmann og lendmann. Foreldre: Ulv Bjalvesson (kalt Kveldulv; se NBL1, bd. 8) og Salbjørg Kåresdatter. Gift med Sigrid Sigurdsdatter fra Sandnes på Ålost (Alsta). Farbror til Egil Skallagrimsson (ca. 900–ca. 980; se NBL1, bd. 3).

Det er ikke sikkert at Torolv er en historisk person, men han er levende skildret i Egil Skallagrimssons saga. Han er også nevnt i Landnámabók, men fremstillingen der er basert på Egils saga, med unntak av den versjonen som står i Melabok, som trolig er uavhengig. Torolv skal ha vært Harald Hårfagres lendmann, men han er ikke nevnt i Heimskringla og heller ikke i andre kongesagaer.

Torolv, en høvding av fremstående slekt, skal etter Egils saga ha levd i annen halvdel av 800-tallet. I sagaen kontrasteres to personlighetstyper i slekten hans: en mild og samarbeidsvillig, en annen stiv og kompromissløs. Torolv var av den første typen. Da Harald Hårfagre la under seg riket, lot Torolv seg verve som kongens mann, mens broren Skallagrim og faren strittet i mot og fryktet at Torolvs forhold til kongen vil ende med ulykke. Torolv deltok sammen med sin slektning og venn Bård Brynjolvsson i slaget i Hafrsfjord. Bård hadde gården Torgar i Hålogaland og var kongens syslemann. Bård falt i slaget, men før han døde, fikk han kongens samtykke til å overlate gården og lenet til Torolv. Torolv flyttet så til Torgar, der han også giftet seg med Bårds enke Sigrid.

Med gården fulgte en gammel arvestrid. Bårds farfar Bjørgolv hadde to uekte sønner som gikk under navnet Hilderidssønnene etter moren. De hadde gjort krav i arven etter faren, men dette var blitt avvist både av Bård og hans far Brynjolv. På grunn av dette baktalte Hilderidssønnene Torolv blant kongens menn; de lyktes i å vekke kongens mistillit til Torolv, på tross av at han hadde vist seg både trofast og særdeles dyktig. Kongen krevde at Torolv skulle oppløse hirden sin og gå inn i hans. Det nektet Torolv, med den følge at kongen fratok ham gård og sysle til fordel for Hilderidssønnene.

Torolv slo seg nå ned på gården Sandnes i Vefsn, farsarven til Sigrid. Han var godt likt og fikk god støtte, noe kongen kunne oppfatte som truende. Etter en tid og ytterligere anklager fra Hilderidssønnene angrep han Torolv på Sandnes med en stor hær og felte ham der med mange menn. Sagaen lar kongen omtale Torolv med stor respekt både før og etter kampen. Broren Skallagrim krevet bøter for Torolv, men fikk ingen. Det ble umulig for familien å bli i Norge, så Skallagrim tok med seg den aldrende Kveldulv og stevnet til Island.

Det er ikke fortalt om Torolv hadde noen etterslekt.

  • Egils saga, overs. av H. Lie, Islandske ættesagaer 1, 1951
  • Íslendingabók
  • Landnámabók, utg. av Jakob Benediktsson, Íslenzk fornrit 1, Reykjavík 1968
  • P. Sveaas Andersen: biografi i NBL1, bd. 16, 1969