Faktaboks

Tormod Hermansen
Født
23. april 1940, Elverum, Hedmark
Virke
Sosialøkonom, embetsmann og næringslivsleder
Familie
Foreldre: Skiftarbeider Roger Normann Hermansen (1917–83) og pleiemedhjelper Solveig Gulliksrud (1912–). Gift med sykepleier Ragnhild Marie Vånar (15.4.1941–), datter av fabrikkarbeider Erling Halvorsen (1905–72) og Kjersti Mykland (1900–98).
Tormod Hermansen
Tormod Hermansen
Av /NTB Scanpix ※.

Tormod Hermansen har vært karakterisert både som “Norges mektigste byråkrat” og “Norges mektigste mann”. Finanssektoren og telesektoren har vært hans to viktigste virkefelt.

Hermansen vokste opp i et arbeidermiljø i Holmestrand i Vestfold. Sammen med broren Robert Hermansen (senere administrerende direktør i Store Norske Spitsbergen Kulkompani) bidrog han sitt til distriktets idrettsprestasjoner. Robert forteller: “Jeg beundret – og beundrer – motet til Tormod. Hvis jeg sa 'det tør du ikke', så gjorde han akkurat det. En gang brakk han armen i hoppbakken. Dagen etter kom han tilbake og jeg sa: 'Du tør ikke å hoppe med brukket arm, Tormod'. Han hoppet. Det gikk galt med den andre armen også…” Hermansen har bronsemedalje fra NM i friidrett på 1500 meter med personlig rekord på 3.49.4.

Tormod Hermansen er utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo 1964. Etter utdannelsen arbeidet han i kortere tid i Asplan, ved Transportøkonomisk institutt og ved Agder distriktshøgskole. Han var tilknyttet FN-instituttet for sosialforskning (UNRISD) i Genève 1967–70. I årene 1970–73 var han universitetslektor i Bergen. I denne perioden med forskning og undervisning var regionalplanlegging og regionaløkonomi Hermansens viktigste arbeidsområde.

Fra 1973 til 1991 var Hermansen knyttet til statsforvaltningen, først som avdelingsdirektør og ekspedisjonssjef i Sosialdepartementet og fra 1980 som departementsråd i Kommunal- og arbeidsdepartementet. «Joda, vi er anonyme. Jeg tror vi gjør vår jobb best i 'skyggen',» uttalte Hermansen som departementsråd 1985. Men etter at han ble departementsråd i Finansdepartementet 1986, der han for øvrig hadde vært statssekretær under finansminister Per Kleppe 1979, var Hermansen hyppig gjenstand for offentlighetens oppmerksomhet. Han ble karakterisert som en flink problemløser og gjennomførte en omfattende omorganisering av departementet. Han har også senere hatt viktige roller i finanssektoren. Som styreformann i Statens Banksikringsfond 1991–94 ledet han under bankkrisen den statlige redningsaksjonen for de private bankene. Han var også styreformann i Postbanken 1994–99 og er fra 2000 styremedlem i DnB Holding.

Da Tormod Hermansen 1991 ble øverste leder av forvaltningsbedriften Televerket, fikk han tittelen administrerende direktør. Da Televerket fikk navnet Telenor og ble statsaksjeselskap 1995, ble Hermansen konsernsjef. Han har ledet det statlige teleselskapet gjennom en omfattende omstillingsprosess. Etter en gradvis liberaliseringsprosess fra 1988 ble det 1998 innført konkurranse på alle teletjenester. Men bedriften har klart å opprettholde høye markedsandeler på de fleste teletjenester. Telenor har også vært offensivt på utenlandske markeder, særlig innen mobiltelefoni.

Fusjonsforhandlingene mellom Telenor og svenske Telia 1999 var imidlertid en belastning for Hermansen, der det også ble stilt kritiske spørsmål ved hans personlige håndtering av saken. Etter opprivende politiske, administrative og personlige drakamper og konflikter valgte de to bedriftene å gå ut av en allerede underskrevet avtale om sammenslåing. Dette var det andre fusjonsforsøket mellom Telia og Telenor som mislyktes. Etter lange forberedelser ble Telenor børsnotert 2001. I kjølvannet av børsnoteringen ble det fra enkelte hold antydet at det ville være best for bedriften at Hermansen gikk av som konsernsjef. Men Telenors styre trakk ikke denne konklusjonen. Han gikk imidlertid av 2002.

Tormod Hermansen har også ledet en rekke styrer, offentlige komiteer og utredninger. Ikke minst fikk utredningen En bedre organisert stat fra 1989 stor oppmerksomhet. Hermansen har vært medlem av Arbeiderpartiet siden slutten av 1950-årene. Han regnes for å være effektiv, beslutningsdyktig og ha store analytiske evner. “Jeg er en grå og heller kjedelig person,” har Hermansen sagt om seg selv. Andre sier at han i bunn og grunn er beskjeden.

Verker

    Et utvalg

  • Development poles and development centers in national and regional development. Elements of a theoretical framework, Paris 1970
  • Regionale pressproblemer, boligbygging og arbeidskraftallokering, 1971
  • Spatial organization and economic development. The scope and task of spatial planning, Mysore 1971
  • Mikroøkonomisk teori. En elementær innføring, Bergen 1973
  • Notater om forskning og forskningspolitikk. En utredning av en del prinsipielle spørsmål i forbindelse med Hovedkomiteens analyse av forskningsbehov, 1976
  • Velferdsstatens framtid og den demokratiske sosialisme (red. sm.m. I. Ørbeck Sørheim), 1976
  • En bedre organisert stat, NOU 1989:5, 1989
  • Fra enerett til mangfold. Telemonopolene møter markedet, Bergen 1995

Kilder og litteratur

  • Diverse artikler i aviser og tidsskrifter