Faktaboks

Torger Baardseth
Født
23. september 1875, Bærum, Akershus
Død
21. oktober 1947, Oslo
Virke
Forlagsbokhandler
Familie
Foreldre: Lærer Nils Baardseth (1839–1920) og Gunda Elisa Morris (1855–1926). Gift 1900 med Johanne Marie Andersen (21.4.1879–17.9.1926), datter av kommisjonær i København Jens Mathias Andersen. Farbror til Egil Baardseth (1912–91).

Torger Baardseth var forlagsbokhandler og leder av Cappelens forlag i en årrekke; han var også formann i Norsk Bokhandler-Medhjelperforening, der han ledet en intens kamp for “norske bøker på norsk forlag” og for å bedre bokhandlermedhjelpernes vilkår, og senere i Den norske Forleggerforening og Den norske Bokhandlerforening.

Baardseth var sønn av en lærer ved Bærums Verks skole. Helst ville han utdanne seg som tegner, men søskenflokken var stor, og han måtte finne et mer håndfast levebrød. Etter middelskoleeksamen 1891 fikk han plass som lærling i P. T. Mallings bokhandel i Kristiania. 1899 reiste han til København for å arbeide en tid i Det nordiske Forlag. Med Ernst Bojesen, en av Nordens fremste forleggere, som sjef fikk han bred erfaring innen bransjen.

I januar 1901 begynte han i Cappelens forlag som fullmektig, det vil si leder av forlagsavdelingen. Cappelen var kjent som Norges fremste skolebokforlag, og Baardseth bygde ut virksomheten på stadig nye områder. Mange av skole- og kunnskapsverkene ble fornyet utstyrsmessig og illustrert av ledende norske kunstnere. Baardseth var så full av tiltakslyst og ideer at forleggeren, J. W. Cappelen II, ofte holdt igjen på fullmaktene. Et leksikon og en norgeshistorie stod på Baardseths ønskeliste, men de ble aldri satt i verk.

Baardseth fikk mulighet til mer selvstendig virksomhet da han 1917 overtok ledelsen av Steenske forlag, et mindre firma som hadde startet som trykkeri allerede 1829. Etter halvannet år med stor aktivitet fikk han tilbud om å kjøpe forlaget, og det klarte han takket være økonomisk hjelp fra den yngre Jørgen W. Cappelen III. Baardseth fortsatte som leder av Steenske (der Cappelen i realiteten var eier), men gikk samtidig inn i ledelsen i Cappelens forlag.

Steenske utgav i hovedsak kunnskapsgivende litteratur, men også skjønnlitteratur. Baardseth gjorde det til et forlag med stor innflytelse. En av de første store oppgavene han tok på seg, var en komplett utgave av alt Henrik Wergeland hadde skrevet. Flere større forlag hadde veket tilbake for et slikt løft.

Sammen gikk de to “søsterforlagene” inn i en betydelig vekst. I begge stod skolebøkene sentralt. Da Baardseth 1941 trakk seg ut av ledelsen i Cappelen, fortsatte han ennå som leder av forlagets skolebokavdeling. Den store Wergeland-utgaven ble først avsluttet 1940 – av Cappelen, som 1943 overtok hele Steenske forlag.

Baardseth var en betydelig forlegger, men hans virke som organisasjonsmann var ikke mindre viktig. 1902 ble han formann i Norsk Bokhandler-Medhjelper-Forening, og blåste snart nytt liv inn i foreningen. Da dansk Gyldendal 1906 ønsket å overta det norske Cammermeyer, kastet Baardseth seg iherdig inn i kampen for at norske bøker skulle komme på norske forlag. Han følte at han trengte et tidsskrift, og i mai begynte bokhandlermedhjelperne å utgi Krebsen. Baardseth var, med korte pauser, redaktør de første ti årene, og førte en intens kamp mot det han kalte daneveldet. På mange felter tok han opp kampen for å bedre medhjelpernes kår, fra utdannelse og stipendordninger til lønn og pensjon. En sentral sak gjennom en årrekke var medhjelpernes rett til å etablere seg som selvstendige bokhandlere. Baardseth kunne være steil og uforsonlig i sine viktige kampsaker, og han fikk atskillige fiender, men han hadde ofte gleden av å se sine synspunkter vinne frem.

Han var formann i Norsk Bokhandler-Medhjelperforening 1902–16 (med korte avbrudd), i Den norske Forleggerforening 1922–24 og 1929–36, formann i Den norske Bokhandels Pensjonsfond og Sparekasse fra 1916 og i Den norske Bokhandlerforening 1936–39.

Kilder og litteratur

  • HEH 1938
  • W. Keilhau: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • K. Haukaas: Torger Baardseth og Steenske forlag 1917–1919, 1949
  • H. L. Tveterås: I pakt med tiden. Cappelen gjennom 150 år 1829–1979, 1979
  • H. L. og E. Tveterås: Den norske bokhandels historie, bd. 3 og 4, 1986–96
  • N. J. Ringdal: Kardinaler og kremmere. Norske forleggere gjennom hundre år. Den norske forleggerforening 1895–1995, 1995