Faktaboks

Torgeir Vraa
Torgeir Tarjei Olavsson Vraa Oppr. Rui
Født
16. mai 1868, Rui i Fyresdal, Telemark
Død
21. juni 1934, Drammen, Buskerud
Virke
Pressemann og politiker
Familie
Foreldre: Gårdbruker Olav Gjermundsson Rui (f. 1823) og Aase Johnsdatter Lietvedt (f. 1824). Gift 19.10.1892 i Modum med Maren Sofie Hansen (12.8.1870–20.7.1935), datter av lærer, gårdbruker og kommunekasserer Hans Hansen (f. 1832) og Christine Johanne Christensdatter Grøtterud (f. 1842).

Torgeir Vraa var en ledende skikkelse i den moderne arbeiderbevegelsen i Buskerud fra 1890-årene og ble landskjent som redaktør av drammensavisen Fremtiden og som stortingsrepresentant i tre perioder.

Vraa vokste opp som yngste sønn av en småbruker i Fyresdal. 12 år gammel hugde han seg i benet med øks og fikk et livsvarig mén som gjorde ham uegnet til å leve av kroppsarbeid. Men på skolen var han en ener, og ved hjelp av et lån fra slektninger begynte han 19 år gammel på lærerseminaret i Asker, der han 1889 tok en utmerket eksamen. Straks etter ble han ansatt som lærer i Modum.

Her ble Vraa kjent med sin første store politiske læremester, den 9 år eldre Christopher Hornsrud, og utgjorde sammen med ham ytre venstre fløy av Venstre-sammenslutningen Buskerud amts arbeiderforeninger. Han ble også sterkt påvirket av den radikale venstremannen Viggo Ullmann og hans interesse for den amerikanske samfunnskritikeren Henry George og for sosialismen.

1897 gikk Vraa og Hornsrud fra Venstre til Arbeiderpartiet. Fra skolestua tok Vraa med seg sine evner til å trollbinde en forsamling og ble snart en kjent og ettertraktet folketaler. Han begynte også å skrive i Arbeiderpartiets hovedorgan Social-Demokraten, og 1902 hadde han et års permisjon fra lærerstillingen i Modum for å være journalist i Social-Demokraten i Kristiania.

17. mai 1905 begynte Arbeiderpartiet å gi ut avisen Fremtiden i Drammen, med Torgeir Vraa som redaktør. I mange år skrev han så godt som hele avisen alene, og han kan sies å være den som innførte lokalreportasjen i norsk arbeiderpresse.

Ved stortingsvalget 1906 ble Vraa for første gang innvalgt på Stortinget fra Strømsø og Tangen krets i Drammen. Det var den gang flertallsvalg i enmannskretser, og da det ikke ble noen klar vinner i første valgomgang, vant Vraa omvalget etter at Venstre trakk sin kandidat og oppfordret sine velgere til å stemme på Vraa. Ved valget tre år senere ble det på ny omvalg, men denne gang gikk Venstres stemmer i omvalgsrunden til Høyres kandidat, og Vraa var ute av tinget. 1910–19 gjorde han seg isteden gjeldende som gruppeleder for Arbeiderpartiet i Drammens bystyre.

I disse årene spilte Vraa som redaktør og lederskribent i Fremtiden en hovedrolle i de voksende rivningene innen arbeiderbevegelsen, tydelig med det overordnede mål å holde bevegelsen samlet organisatorisk. Først tok han parti for den etablerte faglige og politiske ledelsen, mot Tranmæls fagopposisjon og Grepps nye partiretning. Men da opposisjonen mot slutten av den første verdenskrig begynte å få vind i seilene, også i Drammen og Buskerud, sluttet Vraa seg til de kretsene i partiet som kritiserte den faglige ledelsen for å svikte i kampen mot dyrtiden. Samtidig passet han på at de nye arbeiderrådene som ble opprettet, inspirert av oktoberrevolusjonen i Russland, ble sammensatt av representanter for de etablerte fagforeningene og ikke valgt direkte av arbeiderne på arbeidsplassene.

Først med de såkalte Moskva-tesene fra slutten av 1920 ville Vraa ikke lenger være med på den ferden som 1919 hadde brakt Arbeiderpartiet videre inn i den nye Kommunistiske Internasjonale (Komintern). Han kalte tesene for “råskapen fra Moskva”, samtidig som han – til skrekk og advarsel – trykte dem i sin helhet som føljetong i avisen. Likevel bøyde han seg for den godkjennelsen av tesene som Arbeiderpartiet, med reservasjoner, vedtok 1921 og kom dermed under dobbelt ild – fra sine nærmeste politiske venner, som i protest brøt ut og dannet Norges sosialdemokratiske arbeiderparti, men også fra den moskvatro ledelsen i fylkespartiet. Det var ikke minst Vraas og Fremtidens fortjeneste at de to partisplittelsene ble forholdsvis ubetydelige i Buskerud. 1924 sikret han stortingsmandatet fra fylkets bykretser for Arbeiderpartiet ved å bli valgt med suverent flest av fylkets arbeiderstemmer.

Etter partisamlingen 1927 ble Vraa, til sin store skuffelse, vraket ved nominasjonen til stortingsvalget samme år, særlig på grunn av at han i strid med Arbeiderpartiets avholdslinje hadde talt og stemt imot brennevinsforbudet. Trass i sviktende helse sa han ikke nei til å bli nominert igjen 1930; først etter tre nye år på Stortinget med mange og store kroppslige plager bad han seg fritatt 1933. Året etter døde han, 66 år gammel.

De organiserte arbeiderne i Drammen og omegn reiste 1936 et minnesmerke over Torgeir Vraa på Gamle kirkeplass i Drammen. En del av det tidligere Strømsø torg i Drammen og en gate i Skien er oppkalt etter ham, og Vraa var også modell for redaktør Losen i Sigurd Evensmos Grenseland-trilogi om Norge i tiden 1920–45.

Verker

  • Folkeskolen paa landet. Hvordan den er og hvordan den bør være, 1905
  • Socialismen og bibelen. Anmærkninger til provst I. M. Færdens præken 1. søndag i advent 1909, Drammen 1910
  • Artikler og petiter, Drammen (posthumt) 1936

Kilder og litteratur

  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • HEH 1934
  • Haffner, bd. 1, 1949
  • J. Vraa: Torgeir Vraa 16. mai 1868 – 16. mai 1968, Drammen 1969
  • H. Johansen: biografi i NBL1, bd. 18, 1977
  • H. Berntsen: “... enighed gjør stærk”. Drammen faglige samorganisasjon 1897–1997, Drammen 1997
  • C. Colbensen: Torgeir Vraa og norsk arbeiderbevegelse i perioden 1911 til 1918, h.oppg. UiO, 2001

Portretter m.m.

  • Statue (helfigur) av Dyre Vaa, 1936; Gamle kirkeplass, Drammen