Skald. Foreldre: Ukjente.

Torbjørn Hornklove er nevnt i Skaldatal blant Harald Hårfagres skalder, men ellers har vi få og usikre opplysninger om ham. Det er også betydelig usikkerhet om hvilke strofer han egentlig har diktet.

I kildene blir han tillagt to større dikt, Glymdråpa, der vi har overlevert et titalls strofer, og Haraldskvæði (Haraldskvadet eller Ravnsmål), som er omtrent dobbelt så stort, skjønt noen av strofene også er tillagt Tjodolv fra Kvine. I tillegg finnes en enkeltstrofe (lausavísa) i Hauksbok, men denne er “falsk”. Den er gjengitt i en fortelling der Torbjørn og to andre av Haralds skalder pådrar seg kongens vrede etter å ha blitt narret i et kjærlighetseventyr med en velstående enke, Ingebjørg, som var en slektning av kongen. Dette er en vandrehistorie, og versene er sikkert diktet av forfatteren av den norrøne versjonen.

Et par sagatekster gir biografiske antydninger om Torbjørn, uten at de kan tillegges særlig historisk troverdighet. I Fagrskinna står det at Torbjørn hadde vært knyttet til Haralds hird fra barndommen av. I Egils saga blir han også tidlig knyttet til hirden, i alle fall før slaget ved Hafrsfjord. Her står det også at kongen satte skaldene høyest blant sine hirdmenn, og at de hadde plass rett overfor ham ved bordet; innerst satt Audun illskælda, som var eldst, så fulgte Torbjørn.

Glymdråpa er et dikt i drottkvætt om Haralds kamper for å vinne makten i Norge. Det er mesterlig gjort, men det innviklede skaldespråket gjør diktet temmelig tungt tilgjengelig. Strofene lar seg ikke knytte til bestemte slag eller lokaliteter, bortsett fra strofe 8, der Harald kjemper mot skottene. Denne er i sagaene knyttet til et tog til Man (Heimskringla, kapittel 22). Kamp er tema i alle strofene, bortsett fra den siste (9), som er en oppsummerende ros til fyrsten. Temaet blir understreket stilistisk med mange auditive ord som betegner kamplyder og klingende våpen.

Tilnavnet “hornklove” er ikke sikkert forklart, men kan knyttes til diktet Ravnsmål. Her lar skalden en valkyrje spørre en ravn om opplysninger, og strofene, som handler om Harald Hårfagre, blir tillagt ravnen. I Snorres Edda er “hornklofi” nevnt blant kjenningene for “ravn”. Ordet betegner også et griperedskap av horn til å holde fast ting med, og dette ligger vel også til grunn for ravnekjenningen, med tanke på fuglens nebb.

I sin utgave av Haraldskvadet har Finnur Jónsson med støtte i Heimskringla knyttet 23 strofer til diktet, men 5 av disse (strofe 7–11), som handler om slaget i Hafrsfjord, er i Fagrskinna og Flatøyboken tillagt Tjodolv fra Kvin. En av disse er også i Snorres Edda tillagt Tjodolv. Det er ikke klart hvilken attribusjon som er riktig. Forholdet kan også være mer komplisert. Jón Helgason har argumentert for at diktet er sammensatt av forskjellige kvad, og han har fått støtte for dette synet av senere forskere.

Haraldskvadet er skrevet i eddaversemålene målahått og ljodahått, som er enklere metra enn drottkvætt. Møtet og samtalen mellom valkyrjen og ravnen er levende og engasjerende skildret. Hun spør hvorfor ravnen har så blodig nebb og kjøttrevler i klørne, og får høre om slaget ved Hafrsfjord. Videre spør hun om hvordan kong Harald behandler sine menn, om hirdskaldene, hvor dyktige krigerne hans er og om hva slags underholdning Harald og hans menn kan more seg over i hirden. Alle svar er selvsagt kongen til ære.

  • Finnur Jónsson: Den norsk-islandske Skjaldedigtning, København 1912–15, bd. A1, s. 22f., bd. B1, s. 20f.
  • Sigurður Nordal: Litteraturhistorie, Norrøn kultur 8, Stockholm 1944
  • A. Holtsmark: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • B. Fidjestøl: “Kongsskalden frå Kvinesdal og diktinga hans”, i H. Try (red.): Rikssamlingstid på Agder, Kristiansand 1976, s. 7–31
  • d.s.: Det norske fyrstediktet, Øvre Ervik 1982